— Jeg har nok å gjøre, slår farmasøyten fast.
— Og virksomheten lønner seg?
— Ja, den gjør det, særlig med tanke på livskvalitet. Jeg føler at jeg får brukt mer av meg selv ved å arbeide på denne måten, sier Ringvold.

Profesjonsreise
Vi treffer damen på en av hovedstadens mange kaffebarer. Kaffen drikker hun svart, ryddig og greit – slik som henne selv. Mens det skramles i kopper, og både småbarnsmødre og en og annen sporveismedarbeider får sine tiltrengte koffeindoser, forteller Kirsten Ringvold om hvordan karrieren startet.
— Jeg har vel farmasi i blodet selv om jeg hele oppveksten ønsket å bli lege, forteller hun.
Hennes farmor, fra Valdres, ble utdannet ved Valdres apotek i 1912.
— Hun reiste så til Narvik for å jobbe på apotek, men om det skyldtes farmasøytmangel eller eventyrlyst vet jeg ikke.
Farmasøytmangel kommer vi tilbake til, og vi gjør et historisk byks frem til Ringvolds egen karrierestart.
— Jeg er utdannet reseptarfarmasøyt med to års praksis fra Apotek Ørnen i Halden og så reseptarskolen i Oslo, forteller Ringvold.
— Legestudiet ble det altså ikke noe av?
— Nei, jeg fikk nok litt kalde føtter på grunn av studiets lengde. Jeg er opprinnelig fra Halden og startet i min tid som tekniker på Ørnen. Apotekeren overtalte meg til å søke reseptarutdanningen, og slik ble det. Jeg arbeidet i apotek i sju år før jeg gikk lei og søkte meg over i industrien.
Ringvold fant ikke nok utfordring i arbeidet på apotek, og søkte på stilling som legemiddelkonsulent i den gang Nyco. Stillingen fikk hun, men det ble en merkelig første dag på jobb 1. april 1981.

Les hele artikkelen i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 9/2012 side 14–16. Redaksjonen håper å få publisert fullstendig nettversjon etter hvert.