Kristin Marynia Sagberg

Alder: 28 år

Sivil status: Nesten samboer. Kjæresten bor i Sverige, så det blir en del pendling fra og til.

Utdanning: Cand.pharm. fra Universitetet i Oslo.

Arbeidssted: Eier av og ansatt i Farmaks AS

Favorittmedisin: Slimhinneavsvellende nese­­­spray. Jeg har alltid brukt saltvannsopp­løsning, men jeg prøvde nese­spray en gang jeg var skikkelig tett. Ble litt overrasket over at forskjellen var så stor. For den ­virket som bare det!

Favorittfarmasøyt: Inger Johanne Ektvedt, som er leder av Farmasøyter Uten Grenser (FUG), har en stå på-vilje og et pågangsmot som jeg beundrer. Hun har fått organisasjonen opp å gå. Vi møtte mye motgang i starten og det har ikke vært lett å få i havn avtaler med organisasjonene vi samarbeider med i Zambia-prosjektet. Inger Johanne har gjort en imponerende innsats i dette arbeidet og nå er vi i gang!
Jeg beundrer også farmasøyten Adiaratou Togola fra Mali som har tatt doktorgrad ved Farmasøytisk institutt. Synes det er tøft gjort at en afrikansk kvinne har tatt en så lang ­utdanning og reist så langt for å ta den. 

Hvorfor jeg ikke er NFF-medlem: Jeg var medlem tid­ligere, men nå som jeg har min egen bedrift har jeg vurdert det til at nytten ikke oppveier kost­naden. Jeg trenger i alle fall ingen fagforening i ryggen når jeg skal forhandle lønn med meg selv. Ved en anledning fikk jeg nytte av rådgivingen deres, så det er absolutt mulig at jeg blir medlem igjen en gang.

Hvorfor jeg ble farmasøyt: Moren min ­studerte farmasi ett år i sin tid og fortalte meg litt om hva det var. Jeg sjekket litt ut om det, og på Operasjon Dagsverk i 2. klasse på videregående fikk jeg være på Bekkestua apotek, nå et Vitusapotek. I etterkant fikk jeg min første ordentlige jobb der, sjefen spurte først om jeg ville ha vaskejobb og jeg sa at jeg var inter­essert hvis jeg kunne få noen apotekoppgaver også. Og det fikk jeg.

— Mange blir litt overrasket når jeg sier hva jeg jobber med. Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger, og flere av de jeg har snakket med synes det er tøft gjort, smiler Sagberg.

For det er ikke dagligdags med farmasøyter som driver eget firma. Ikke ennå, i alle fall.

— Hvordan fungerer dette, egentlig?
— Jeg tar oppdrag for eksempel på apotek, hvor jeg stepper inn hvis farmasøyten er syk eller skal ha ferie. Jeg kan leies inn for å delta i prosjekter i bedrifter for en bestemt periode, eller det kan dreie seg om andre legemiddel­relaterte oppgaver man trenger en farmasøyt til, forteller Stabekk-jenta.

— For tiden har jeg et oppdrag hos Statens legemiddelverk, og her holder jeg til på avdeling for legemiddelgodkjenning. Engasjementet mitt her kommer i konflikt med eventuelle oppdrag fra industrien. For å unngå å røpe bedriftshemmeligheter har jeg en karantenetid på to måneder før jeg kan jobbe for dem, forklarer Sagberg.

— Jeg har en avtale med Apotek 1 og noen frittstående apotek. Ofte kan det være en ut­fordring å finne ut hvilke arbeidsoppgaver ­apotekeren har på de forskjellige apotekene. Det varierer en del og ofte blir jeg bare kastet ut i det. Men som regel finner jeg ut av det selv eller sammen med teknikerne. Det er nesten som å begynne i ny jobb hver uke, både lære­rikt og litt slitsomt, ler hun.

— Friheten og selvstendigheten i en slik måte å jobbe på, motiverer meg. Jeg velger selv til en viss grad hvordan jeg legger opp dagene og når jeg vil jobbe. Det er ingen 8 til 4-jobb, for det er vanskelig å avgrense når jobb­tiden begynner og når den slutter. Men jeg liker det sånn. Jeg syns det er gøy med regnskap, å ha oversikt og ­kontroll over den administrative delen, sier den driftige farmasøyten.

— Jeg føler at jeg har for lite erfaring for å kunne kalle meg konsulent. Fordi jeg er såpass fersk, kan jeg ikke bedrive rådgivning på samme måte som de som har mange års arbeids­erfaring bak seg. Men på sikt så kunne jeg helt klart tenke meg å tilby konsulent­tjenester.
Hun har en idealistisk side også, denne ­farmasøyten, så ved siden av holder hun på med frivillighetsarbeid i FUG.

— Jeg er en del av nettgruppen. Tidligere var jeg også del av økonomigruppen og vara­medlem i styret, men det ble for vanskelig å koordinere når jeg reiser så mye. Arbeidet i FUG er så viktig fordi det handler om å fremme god helse for alle uavhengig av økonomi og bosted. Å kunne bidra med arbeid som er til glede og nytte for mange mennesker.

— Som en del av hovedfagsoppgaven var jeg i Mali i to måneder og da reiste vi rundt og ­intervjuet medisinmenn om hvordan de bruker planter som medisin. Tradisjonell plantemedisin er viktig i mange land og mye kunnskap er ervervet gjennom mange års erfaring. Dessuten har de færreste i Afrika råd til å kjøpe konven­sjonelle legemidler. Apotek var det ikke mange av, og de som fantes hadde magert utvalg. Antibiotika og malariamedisin kunne man få kjøpt uten resept og ingenting ble regi­strert noe sted. På markedene solgte de alskens piller i små poser, og gudene vet hvor de kom ifra og hvade inneholdt.

— Vi var der for å lære om tradisjonell medisin og samle inn plantemateriale som vi senere analyserte med hensyn til polysakkarider med effekt på immunsystemet, forteller Sagberg.

— Jeg tror vi begynner å bevege oss mot et mer klinisk orientert farmasifag i fremtiden. Jeg håper det. I dag er det dessverre fortsatt slik at mange ikke vet hva en farmasøyt jobber med. Mange tror vi er de som står bak disken i et apotek, og de vet ikke alt det andre vi er ­kvalifisert og spesialisert til å gjøre. Vi blir mer som butikkpersonale, og at det spesielle ved oss er at vi jobber i apotek. Den trenden skulle jeg ønske vi kunne greie å snu. Noe av dette skyldes nok at avansen på reseptbelagte ­medisiner er så lav, og inntjeningen må komme fra et sted. Kundene ser oss ikke som helse­personell gjennom tåken av tungt salgsfokus og presset på mersalg av ikke-apotek­produkter. Men vi har ikke nådd USA-tilstander her ennå. Heldigvis, sukker arbeidsjernet.

— Utfordringen er å passe på at man greier å skille mellom at apoteket ikke er en vanlig butikk, men et sted man får kjøpt viktige medi­siner og kan få råd og tips. Det tror jeg er lurt, og ikke minst viktig både for faget og apotek­bransjen i fremtiden.

— Vi trenger mer samarbeid på tvers av faggruppene innad i helsevesenet, der farma­søytene er en naturlig del av fagmiljøet. Det må bli gjort på felles premisser, slik at alle er enige om at dette er et viktig samarbeid. Det vil gi det beste resultatet for pasienten, tror hun.

— Det blir stadig lettere å tilegne seg infor­masjon som pasient. Samtidig vrimler det av naturprodukter og reklame for disse. Derfor tror jeg vi vil se flere krevende kunder i årene som kommer. De som kommer til apoteket vil ha mange spørsmål og sitte med mye informasjon. Da er det viktig at vi som farmasøyter er gode til å kommunisere, lytte til det pasienten sier og våge å stå frem med vår kunnskap, mener Kristin Marynia Sagberg.

(Publisert i NFT nr. 12/2008 side 42–43.)