Ti år er gått siden den forrige legemiddelmeldingen ble lagt frem, av daværende ­­helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen (H) i Bondevik II-regjeringen. I slutten av mai var det partikollega Bent Høies tur til å presentere Solberg-regjeringens visjon og mål for det legemiddelpolitiske området. Det var en stolt statsråd som gladelig lettet på sløret under førpremieren på DM Arena-seminaret, og sjelden har vel en stortingsmelding fått en så uforbeholden god mottakelse blant fagfolk.

De fire hovedmålene i Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen: Riktig bruk – bedre helse er 1) sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, 2) legemidler skal ha lavest mulig pris, 3) likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler samt 4) legge til rette for forskning og innovasjon. Stikkord som felles legemiddelliste, systematiske ­legemiddelgjennomganger, nye veiledningstjenester i apotek og farmasøytutlevering ­klinger som søt musikk i ørene på personer med farmasifaget i sitt hjerte.

Farmasøyter er nemlig tiltenkt en rekke sentrale oppgaver dersom alle intensjoner i ­legemiddelmeldingen vedtas og følges opp. Dette kan ikke betraktes som noe annet enn en ren gavepakke fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), og et sterkt signal om å utvide benyttelsen av den ekspertisen yrkesgruppen faktisk besitter. HOD har forventninger til farmasøytene, i likhet med at farmasøytene har forventninger til myndighetene.

Imens vendes alle legemiddelinteressertes blikk mot Stortinget. I høst skal meldingen loses gjennom nasjonalforsamlingen. Så vel HOD som berørte aktører holder pusten og håper på en rask og smidig behandling, slik at de lovende forslagene kan bli håndfaste.

«Alt kommer punktlig til den som kan vente», skal den franske lege og forfatter François Rabelais (ca. 1483–1553) ha sagt. Farmasøyters kompetanse er for alvor trukket frem i lyset. Nå gjelder det bare å innta «scenen» og tørre å bekle hovedrollen som legemiddelekspert.

(Publisert i NFT nr. 6/2015 side 5.)