F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Investorer satser 75 millioner kroner på Curida:
— Nå skal vi bli veldig gode på legemiddelutvikling

Curida emisjon

Klar for nye tider: Daglig leder i Curida, Leif Rune Skymoen (t.h), er klar for å bruke ­ferske investeringer til å gjøre selskapet til en mer helhetlig leverandør. Her med salgsdirektør Christian H. Brevik og Cecilie Xuan Trang Vo, Quality Advisor and Business Development Representative. Alle tre er farmasøyter. Foto: Lars Brock Nilsen

Med nye eiere på laget kommer Curida et steg nærmere mot å bli en totalleverandør på legemiddelmarkedet. Nå vil de ikke bare produsere, men også utvikle nye legemidler.


— Vi har hele tiden visst at vi på ett eller annet tidspunkt måtte hente inn ny kapital for å kunne satse mer. Vi jobbet intenst med det gjennom deler av 2017, og er glad for å se at vi fikk på plass tre meget sterke investorer rundt årsskiftet, forteller Leif Rune Skymoen, daglig leder i Curida.

— Langsiktige og sterke aktører

NFT besøker produksjonsselskapets lokaler på Oslo Cancer Cluster i Oslo, snaue to timers kjøring fra fabrikken på Elverum. På begge steder har ansatte det i dag travlere enn noensinne, etter at de før julen 2017 landet en emisjonsavtale med tre svært sterke aksjonærer.

— Det er Canica AS, investeringsselskapet til Stein Erik Hagen og familien, ­Klaveness Marine, som er et investeringsmiljø med røtter i shipping, og Investinor, som er statens eget investeringsselskap. Dette er langsiktige og sterke aktører som vi er glad for å ha fått med på laget. De har til sammen gått inn med 75 millioner kroner likt fordelt på de tre aktørene, forteller Skymoen.

Han påpeker at til tross for en så stor investering, så er det fortsatt de ansatte gjennom Strandmoen Næringsutvikling AS som er største aksjonær.

— Har det vært en gjensidig enighet blant eierne om at dette var en ønsket emisjon?

— Det er en helt naturlig del av utviklingen i selskapet. Vi kom kjempelangt med egne sparepenger og en enorm innsats fra de ansatte. På et tidspunkt må man få en sterkere økonomisk base for å kunne satse hardere. Nå var tiden inne for det. Dette fører jo til at vi har en helt annen finansiell trygghet, noe som gjør oss til et mer solid selskap både for eksisterende og fremtidige kunder.

Kjøpte opp produksjonslab

Den ferske kapitalen gir bedriften, som til nå har gjort seg kjent som en kontrakt­basert produksjonsfabrikk, nye muligheter for å utvikle selskapet videre. Og Skymoen avslører at mange planer allerede er klare.

— Det handler mye om å få mer fart på prosessen rundt å fylle opp kapasiteten på fabrikken på Elverum, slik at vi kan gjøre Curida til et lønnsomt selskap. Men det første vi gjorde var å kjøpe Ås Produkssjonslab, som er et fint tilskudd til Curida-familien.

— Hva var årsaken til at dere ville kjøpe opp det firmaet?

— Vi syntes det var et interessant ­selskap, som på mange måter passet godt med det vi i Curida er spesialister på, nemlig flytende legemidler. De tilføyer oss en del ny teknologi og en port inn til et annet marked enn det vi har hatt fra før. Ås Produksjonslab har spesialisert seg innen sterilisert produksjon rettet mot apotekmarkedet.

Samtidig bruker Curida nå muligheten til å trappe opp salgsarbeidet sitt.

— Vi bygger en organisasjon som kan skape og håndtere vekst. Vi har prøvd å være så slanke som mulig fra starten av, da vi har vært finansiert med egne sparepenger. Vi ser nå at det er flere plasser i vår organisasjon vi trenger å fylle for å få mer kvalitet og kunne tilby andre tjenester enn det vi har per i dag.

— Del av vår strategi fra første dag

Et område Skymoen og Curida gjerne vil bygge opp er utviklingstjenester for legemidler.

— Vi er veldig gode på produksjon, men vi vil også bli veldig gode på utvikling. Vi har noe utvikling også i dag, men vi er tyngre investert i produksjon. Vi vil hente inn nye personer for at vi skal kunne ta legemidler helt fra utviklingsløpet og ut i produksjon.

— Har det vært et mål for dere lenge?

— Ja, det har vært en del av vår strategi fra første dag. Noe av bakgrunnen ligger i internasjonale trender. Det blir mer og mer outsourcing av produksjon og utviklingstjenester. Kunder i det internasjonale markedet ønsker å ha alt på samme plass. Det har gjort at man har fått såkalte Contract Development and Manufacturing Organisations (CDMO-er). Og det er det vi vil at Curida skal være.

— Vil det åpne seg noen spennende stillinger for farmasøyter når det nå skal satses på utvikling?

— Vi har laget en ambisiøs vekstplan, og den gjør at vi vil trenge nye dyktige personer med på laget, både farmasøyter og andre, svarer Skymoen lurt.

Emisjon og ny kapital har gjort at Curida nå har fått flere mulige kunder i «pipeline» det siste året.

— Vi har jobbet aktivt ute i det internasjonale markedet, og det har gitt resultater. Dette er en bransje med lange tidslinjer, så det er en tålmodighetsprøve å jobbe her, men vi kommer til å komme nærmere og nærmere noen nye og store avtaler som vil ha stor betydning for hvordan Curida vil se ut i fremtiden.

Nye medeiere betyr nye tider for Curida, som frem til emisjonen var hundre prosent eid av Strandmoen Næringsutvikling. ­Selskapet ble startet av ansatte og ledelsen  på Elverum etter at Takeda Nycomed la ned fabrikken våren 2015.

— For oss betyr dette en mer solid base og mer muskler til å satse, og de nye eierne tilfører også kompetanse som vi ikke har hatt tidligere.

— På hvilken måte?

— Curida er bygget på 40 års erfaring fra legemiddelproduksjon. Å få inn investorer som har erfaring med industribygging og finansiell tankegang på et annet nivå er et stort tilskudd for oss.

Investeringer kan utsette mål om å gå i null

Til tross for mindre bestillinger og permitteringer av en rekke ansatte første halvår 2017, har Curida kommet opp igjen på samme produksjonsvolum som før. Sist NFT snakket med Skymoen, var planen hans at selskapet skulle begynne å gå i pluss i løpet av 2018. Det kan han ikke lenger love.

— Vi hadde opprinnelig en plan om å gå i null i løpet av 2018. Nå jobber vi med noen store avtaler, og hvis vi får noen av de store avtalene, så må vi investere en del for å få i gang produksjonen til disse avtalene. Jeg er optimist og tror vi vil få noen av de store avtalene. Da kan det hende at vi må utsette målet for når vi vil gå i pluss på grunn av investeringer, men det vil bli desto mer positivt i etterkant.

— Er investorene innforstått med at det ikke vil bli utbetalt utbytte på en stund ennå?

— De har uttrykt at de tenker langsiktig, og er med oss på det lange løpet. Samtidig er det ikke veldedighet de driver med. De vil se resultater og se at investeringene deres er fornuftige. Så vi jobber alt vi kan for å levere positive resultater til dem og våre ansatte.

Samtidig påpeker Skymoen at eierne ser verdien av denne investeringen utover det at Curida skal tjene penger.

— De ser også verdien av at vi skaper arbeidsplasser, ikke minst i distriktene, og at vi tar vare på kompetanse innenfor legemiddelproduksjon. Dette er kunnskap Norge trenger for å bygge helseindustri, og med tanke på legemiddelberedskap for befolkningen.

Beredskapsavtale med Forsvaret

Det er nemlig ikke bare nye investorer som er nytt for Curida om dagen. For ikke lenge siden skrev bedriften under på en beredskapsavtale med Forsvaret om produksjon av legemidler ved krise, krig eller konflikt.

— Forsvaret har vært på utkikk etter å styrke beredskapssituasjonen sin, og man ser også daglig at det er mangelsituasjoner på legemidler både i apotekene og sykehusene. Det er viktigere enn noensinne at vi har en viss kapasitet på legemiddelproduksjon i Norge. Vi har inngått en avtale med Forsvaret om at vi på kort varsel skal kunne produsere legemidler for dem ved krise, krig eller konflikt. Avtalen med Forsvaret er langsiktig, og vil antakelig bli bygd opp av flere delavtaler. Vi er i hyppige diskusjoner med Forsvaret om hvordan vi skal bygge en best mulig legemiddelberedskap.

Ifølge Curidas daglige leder ser man at de fleste mangelsituasjonene i det sivile gjelder eldre legemidler som har gått av patent.

— Mange av disse legemidlene kunne vi produsert i Norge hvis vi hadde hatt systemer på plass og vært forberedt på det. Gjennom å ta vare på produksjonsmiljøene i Norge, burde vi kunne unngå mange av mangelsituasjonene vi ser i dag.

— Dere spesialiserer dere i dag på blow-fill-seal-teknologien (BFS) i deres produksjon. I en slik avtale vil det vel også inngå andre typer legemidler med andre formuleringer?

— Vi har per i dag flere ulike teknologier for å produsere flytende legemidler. Men vi ser lenger frem, og ser at om vi skal være en totalleverandør på beredskap, så trenger vi å tilegne oss nye teknologier. Det er vi absolutt åpne for, understreker Skymoen.

— Når kan dere være praktisk klare til å begynne slik produksjon for Forsvaret?

— Dette er en trinnvis prosess, men de første legemidlene vil vi være klare til å ­produsere neste år.

(Publisert i NFT nr. 6/2018 side 15/16)