Hva kjennetegner brukere av vekt­reduserende legemidler i Norge?

Merethe K. Omdal 
Farmasøytisk ­institutt, Universitetet i Oslo (UiO)
E-post: meretheko@hotmail.com

BAKGRUNN OG HENSIKT
Frem til oktober 2008 var det registrert tre reseptpliktige legemidler med indikasjon vektreduksjon i Norge; orlistat, sibutramin og rimonabant. Hensikten med studien var å kartlegge hvilke andre legemidler ­pasienter med reseptuttak på vektreduserende legemidler bruker, og hvordan denne legemiddelbruken kan beskrives i forhold til kjønn, alder og bosted.

MATERIALE OG METODE
Datamaterialet ble generert fra det norske reseptregisteret (NorPD). Alle pasienter med minst ett uttak av et vektreduserende legemiddel (ATC-kode A08A) i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2007 ble identifisert, samt alle opplysninger om annet reseptuttak i samme periode. Samtidig bruk av andre legemidler ble definert som «concomitant» hvis lege­midlene ble brukt overlappende i tid, og «concurrent» hvis legemidlene ble brukt i løpet av samme år.

Tabell 1. Sammenlikning av legemiddelbruk mellom brukere av vektreduserende legemidler og brukere av reseptpliktige legemidler generelt i 2007.

RESULTATER OG DISKUSJON
Gjennomsnittlig antall brukere av vekt­reduserende legemidler per år var 35 600. Av disse var fire av fem kvinner. Forbruket var størst blant 30-60-åringer med 12-14 brukere per 1000 inn­byggere. Det var liten geografisk forskjell i forbruket på helseregionnivå. Én av fire hentet ut vektredu­serende legemidler kun én gang i løpet av fireårsperioden. Hele 61,1 % av de som hentet ut vektreduserende legemidler mer enn én gang hentet ut mengder som til­svarer at de brukte lavere dosering enn anbefalt eller at de ikke var under konti­nuerlig behandling.

Det var høy grad av ko-medikasjon blant brukerne av vektreduserende legemidler. En større andel menn enn kvinner hadde et «concomitant» bruk av vektreduserende legemidler og blodtrykksenkende lege­midler (40,4 % ♂ mot 27,2 % ♀), ­lipidmodifiserende midler (24,4 % ♂ mot 11,9 % ♀) og diabetesmidler (12,7 % ♂ mot 6,4 % ♀) i løpet av 2004-2007. Dette kan indikere at mannlige brukere i større grad enn kvinner har metabolsk og ­kardiovaskulær sykdom som motivasjon for å gå ned i vekt. En større andel kvinner enn menn hadde et «concomitant» bruk av vektreduserende legemidler og smerte­stillende midler (37,8 % ♀ mot 30,5 % ♂), antidepressiva (16,1 % ♀ mot 9,5 % ♂), anxiolytika/hypnotika (18,8 % ♀ mot 14,0 % ♂) og antipsykotika (4,0 % ♀ mot 2,9 % ♂). Den frekvente bruken av lege­midler med effekt på nervesystemet tyder på at særlig kvinnelige brukere av vekt­reduserende legemidler i utstrakt grad har smerter og psykiske problemer i tillegg.

Sammenliknet med legemiddelbrukere generelt i Norge i 2007 hadde brukere av vektreduserende legemidler et høyere ­forbruk av legemidler (tabell 1). Dette tyder på høy ko-morbiditet blant disse pasientene. Det faktum at pasientene ­brukte flere ulike legemidler stemmer godt overens med en studie fra England hvor det ble vist at personer med fedme er mer frekvente brukere av legemidler enn ­normalvektige, spesielt innenfor områdene hjerte og kar, nervesystemet, endokrine organer og muskel og skjelett (1).

Blant brukerne av sibutramin hadde en av ti minst ett tilfelle av samtidig bruk med interagerende legemiddel. Av disse brukte 75 % selektive serotoninreopptaks­hemmere. Det er mulig at legene ikke erkjent med disse interaksjonene, eller at det er forskjellige leger som forskriver de interagerende legemidlene. Det er selvsagt også mulig at det er foretatt veloverveide risikovurderinger før utskrivningene er gjort.

KONKLUSJON
Brukere av vektreduserende legemidler har et høyt forbruk av legemidler sammenliknet med legemiddelbrukere i Norge generelt sett. Det er klare kjønnsforskjeller i ko-medikasjonen; kardiovaskulære ­legemidler og antidiabetika brukes oftere av menn, mens psykofarmaka brukes oftere av kvinner. Leger som forskriver sibutramin bør bli mer oppmerksomme på mulige interaksjoner med andre for­skrevne legemidler. Det er viktig å følge brukere av vektreduserende legemidler over tid både med henhold til klinisk effekt og sikkerhet. Disse legemidlene og legemiddelbrukerne vet vi fortsatt ikke nok om.

Referanser

1. 1. Counterweight Project Team. The impact of obesity on drug prescribing in primary care. Br J Gen Pract 2005; 55: 743-9.

Studien har mottatt økonomisk støtte fra Stiftelsen til fremme av norsk apotek­farmasi.

(Publisert i NFT nr. 6/2009 side 18–19.)