F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

TEMA: Biologiske legemidler

TEMA: Biologiske legemidler

Immunglobulin. Illustrasjon: Science Photo Library


 

Biologiske legemidler er tema i NFT nr. 1/2018. Les fagredaktør Sara Bremers faglige kommentar og fire vitenskapelige artikler om legemidlene som har revolusjonert behandlingen av mange alvorlige og kroniske sykdommer. 
 

Faglig kommentar


Det er snart 100 år siden en 14 år gammel gutt med diabetes ble den første pasienten som fikk utprøvende behandling med insulin (1). Siden den gang har biologiske legemidler revolusjonert behandlingen av mange alvorlige og kroniske sykdommer som diabetes, revmatiske sykdommer, hudsykdommer, inflammatoriske tarmsykdommer og enkelte krefttyper. Særlig de siste årene har det vært en dramatisk økning i bruken av biologiske legemidler, og biologiske legemidler er i dag blant de mestselgende legemidlene målt i kroner (2–3). 


«Virkestoffene i biologiske legemidler er komplekse forbindelser som er fremstilt av levende organismer, og omfatter vanligvis proteiner eller proteinderivater.»
 

Det har vært mye fokus på biologiske legemidler i media, spesielt på de økonomiske aspektene og hvilke pasientgrupper som får, og ikke får tilgang til nye biologiske legemidler. Men hva er egentlig biologiske legemidler, og hvordan skiller de seg fra tradisjonelle småmolekylære legemidler? Virkestoffene i biologiske legemidler er komplekse forbindelser som er fremstilt av levende organismer, og omfatter vanligvis proteiner eller proteinderivater. Jo Klaveness ved Universitetet i Oslo har i dette temanummeret skrevet en artikkel som gir oss en tverrfaglig introduksjon til temaet biologiske legemidler (4). Artikkelen tar for seg kjemisk oppbygning, stabilitet og mulige utfordringer med immunogenisitet av legemidlene. Videre gir artikkelen en oversikt over ulike klasser biologiske legemidler, før den presenterer biotilsvarende legemidler (4).

Siden lanseringen av de første tumornekrosefaktor-alfa-hemmerne på slutten av 1990-tallet har biologiske legemidler fått en stadig viktigere rolle i behandlingen av revmatiske sykdommer (5). Guro Goll Løvik ved Diakonhjemmet Sykehus har skrevet en oversiktsartikkel som tar for seg bruken av biologiske legemidler ved revmatisk sykdom (6). Artikkelen gir en introduksjon til fagfeltet revmatologi, før den gir en oversikt over hvilke biologiske legemidler som kan være aktuelle ved ulike revmatologiske sykdommer, samt praktiske rutiner for oppstart og oppfølging av behandlingen (6).

Monoklonale antistoffer brukes i dag i behandling av en rekke kreftsykdommer. Ingun Heiene Tveteraas og kolleger fra Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo har skrevet en artikkel som gir en oversikt over monoklonale antistoffer i kreftbehandling (7). Antistoffene kan virke direkte på tumorceller eller indirekte via immunceller. De siste årene er det utviklet et nytt behandlingsprinsipp der monoklonale antistoffer aktiverer T-lymfocytter. Denne behandlingen har vist svært lovende resultater hos enkeltpasienter og kan representere starten på en ny æra innen kreftbehandling (7).

De biologiske legemidlene har i stor grad blitt lansert med budskap om at det ikke skulle være behov for å monitorere behandlingen med konsentrasjonsmålinger. Etter hvert som man har fått kunnskap om legemidlene i klinisk bruk, har man imidlertid sett at en del pasienter ikke responderer på legemidlene og at andre pasienter mister effekten over tid (8). I den siste artikkelen under temaet har Stein Bergan og Nils Bolstad fra Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo beskrevet hvordan man kan tilpasse behandling med biologiske legemidler bedre til den enkelte pasient ved å måle konsentrasjonen av legemidlet, samt eventuelt måle om pasienten har dannet antistoffer mot legemidlet (9). Dette er så langt etablert for legemidler som infliksimab og adalimumab, og innen terapiområder som inflammatorisk tarmsykdom og andre immunsykdommer (9). 

 

Referanser

  1. Quianzon CC, Cheikh I. History of insulin. J Community Hosp Intern Med Perspect 2012; 2: 18701.
  2. Serebrov M. Biologics' share of medicine chest grows, and so do the pricing concerns. Bioworld: Thomson Reuters, 2017.
  3. Apotekforeningen – Statistikk for 2016, www.apotek.no/fakta-og-ressurser/statistikk-for-2016 (søkedato 10.12.2017).
  4. Klaveness J. Biologiske legemidler og biotilsvarende legemidler. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2018; 1: 22–9.
  5. Conti F, Ceccarelli F, Massaro L et al. Biological therapies in rheumatic diseases. Clin Ter 2013; 164: e413–428.
  6. Goll GL. Biologiske legemidler innen revmatologi. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2018; 1: 30–3.
  7. Tveteraas IH, Guren TK, Christoffersen T. Monoklonale antistoffer i kreftbehandling. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2018; 1: 34–9.
  8. Dreesen E, Bossuyt P, Mulleman D et al. Practical recommendations for the use of therapeutic drug monitoring of biopharmaceuticals in inflammatory diseases. Clin Pharmacol 2017; 9: 101–11.
  9. Bergan S, Bolstad N. Persontilpasset behandling med biologiske legemidler. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2018; 1: 40–3.



(Publisert i NFT nr. 1/2018 side 21)