Hedvig Nordeng
Avdeling for farmasi, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo 

Anne Gerd Granås
Institutt for farmasi og bioingeniørfag, Høgskolen i Oslo og Akershus

Norsk innsats gjøres blant annet via fagpolitisk arbeid, via Forsvaret, ved å støtte frivillige organisasjoner som Farmasøyter Uten Grenser (FUG), og ved å reise ut i felten. Ved undervisningsinstitusjonene er forskning og undervisning omkring globale legemiddelutfordringer viktig. Sentralt står kunnskapen om at legemidler kan bedre folkehelsen. Hvert år dør imidlertid flere millioner mennesker på grunn av mang­lende tilgang til effektive og trygge legemidler. Økende globalisering medfører at helse i verdens fattigste og mest marginaliserte befolkninger er et problem som angår oss alle.

Dette temanummeret av Norsk Farma­ceutisk Tidsskrift er viet globale utfordringer på legemiddelområdet. Forfatter­ne løfter frem temaer som dårlig tilgang til essensielle legemidler, forfalskede legemidler, og lite forskning og utvikling av legemidler / tradisjonelle naturmidler i lav- og middelinntektsland. Bekjempelse av sykdommer som rammer de fattigste og etiske utfordringer omtales likeledes. Samlet reflekterer disse noen av områdene som må prioriteres høyere hvis vi skal nå FNs tusenårsmål.
Tusenårsmålene ble undertegnet av verdens ledere i 2000. Fire av de åtte er direkte helserelaterte (1):

  • Tusenårsmål 4: Redusere barnedødelighet.
  • Tusenårsmål 5: Forbedre helsen til gravide og fødende kvinner og redusere mødredødelighet.
  • Tusenårsmål 6: Stoppe spredning av hiv/aids, turberkulose, malaria og andre dødelige sykdommer.  
  • Tusenårsmål 8: Bygge et globalt partnerskap for utvikling, herunder, i samarbeid med legemiddelindustrien gjøre medisiner i utviklingsland tilgjengelige til en overkommelig pris.

I høst legges det frem en norsk stortingsmelding om Global helse (2). Regjeringen ønsker å tydeliggjøre mål og prioriteringer for videre norsk innsats frem mot 2020. De helserelaterte tusenårsmålene vil være i fokus. Stortingsmeldingen vil også fremheve bruken av norsk kompetanse og norske fagmiljøer. I denne forbindelse vil søkelyset blant annet rettes mot norsk farmasøytisk kompetanse. Farmasøyter kan bidra til bedre global helse, enten som helsepersonell, gjennom engasjement i FUG eller via legemiddelindustri og apotekkjeder. Farmasøytisk kunnskap er ettertraktet vare i global sammenheng. Norge står i en særstilling til å kunne både bistå og kritisere internasjonal legemiddel­politikk i og med at vi står utenfor EU og at vi har liten farmasøytisk industri og særinteresser å forsvare. I Norge har vi gode distribusjonssystemer for legemidler over store avstander i et hardt klima. Samtidig har vi forholdsvis lave legemiddelpriser og utbredt bruk av generiske legemidler. Dette er erfaringer som er viktige å bidra med internasjonalt.

Noen arbeidsgivere legger til rette for og støtter farmasøyter som ønsker å gjøre en innsats i land med særlige legemiddel­utfordringer. Et slikt arbeid øker faglig engasjement og gir viktige bidrag til å nå tusenårsmålene hvor det virkelig trengs. Farmasøyter som skaffer seg kunnskap om andre land og kulturer vil kunne nyttiggjøre seg dette i arbeid på apotek, innen forvaltning og innenfor legemiddelindustrien. Men kanskje er det for få farmasøyter som skaffer seg erfaring fra globalt helsearbeid?

Legemiddelbrukere i Norge har i økende grad en annen kulturbakgrunn. Dette mangfoldet reflekteres ogsåi at dagens farmasistudenter i økende grad har flerkulturell bakgrunn. Deres språkkunnskaper og kul­turforståelse, kombinert med faglig ballast fra norsk farmasiutdanning, vil ytterligere kunne styrke norske bidrag innen globale utfordringer på legemiddelområdet.

Referanser

  1. FNs tusenårsmål, www.fn.no/tusenarsmalene
  2. Støre JG. Arbeidet med en stortingsmelding om global helse, Tale www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/taler_artikler/utenriksministeren/2010/helsemelding.html?id=623351

(Publisert i NFT nr. 9/2011 side 10.)