Fagrådet til LIS ut mot prishemmelighold

Kritikken kommer frem i et brev som fagrådet i Legemiddel­innkjøpssamarbeid (LIS) har sendt ut til ­interesseorganisasjonene Norges ­Farmaceutiske Forening, Farmasiforbundet, ­Apotekforeningen, Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund.

Bakgrunnen for reaksjonene er at administrerende direktør i Helseforetakenes innkjøpsservice AS (HINAS), Harald Johnsen, etter at LIS i fjor sommer gikk inn i HINAS, har valgt å gjøre om på ­ordningen der enhetspriser på legemidler inngitt i offentlige anbud har vært offentlig tilgjengelig.

«Vi skal etterleve offentlighetsloven og ­forvaltningsloven, og i Norge er det en etablert juridisk praksis for at enhetspriser er å anse som forretningshemmeligheter. Dette forholder vi oss til i samtlige nasjonale anskaffelser», sa Harald Johnsen til Dagens ­Medisin i april. 

— Fikk ikke beskjed på forhånd

HINAS annonserte sine nye rutiner for behandling av enhetspriser på ­legemidler i et brev overfor RHF-ene, hvert enkelt ­helseforetak, Legemiddelverket, Lege­middelindustrien (LMI) og Apotekforeningen i slutten av mars i år. Ifølge fagrådets leder Gustav Lehne ble ikke rutineendringene på forhånd diskutert med sentrale organer i LIS.En ikke nærmere angitt utredning var eneste begrunnelse.

«Det er ikke klart hvem som er ­oppdrags­giveren til denne utredningen, hvem som har utført den, og hvor den ligger til innsyn?», spør Lehne i brevet.

Han presiserer at fagrådet til LIS er sterkt kritisk til rutineendringen, og at trans­parens og forutsigbarhet alltid vil være en ­viktig forutsetning for likebehandling og fair konkurranse.

«Likeledes har også legemiddel­industrien alltid – inntil nå – etterlyst åpenhet rundt hele anbudsprosessen for syke­husenes ­legemiddelinnkjøp. Etter vår ­oppfatning er åpenhet det fremste våpen mot ­uheldige bindinger, habilitetsproblematikk, ­konkurransevridning og økende priser. Kjennskap til prisnivået gjør det mulig å fremme en reell priskonkurranse», skriver fagrådets leder.

Må holde priser hemmelig

I et brev som er sendt ut til alle landets ­helseforetak, understrekes det ifølge Dagens Medisin at prisene ikke lovlig kan deles med pasientforeninger eller andre aktører utenfor helseforetakene. Behandlende lege og grossister helseforetakene samarbeider med, skal imidlertid fortsatt ha kjennskap til prisene.

Lehne mener det også knytter seg ­praktiske og juridiske betenkeligheter med den nye ordningen.

«Svært mange vil få kjennskap, og kreve kjennskap, til de aktuelle prisene. Det er blant annet verdt å merke seg at H-resepter ekspederes med prisen helt åpent ­påstemplet resepten. Lekkasjer vil bli et ubehagelig problem som må håndteres», står det skrevet i brevet til interesseorganisasjonene.

Brudd på regler får konsekvenser

Samtidig som HINAS informerte om sine nye rutiner, understrekte de også at brudd på taushetsplikten kan danne grunnlag for krav om erstatning for økonomisk tap som følge av at forretningshemmeligheter gjøres kjent.

«Som helsearbeidere er vi bundet av et taushetsløfte som skal verne den enkelte pasient. Dersom dette skal utvides til også å gjelde den enkelte legemiddelprodusent, innfører vi et helt nytt prinsipp som er ­fremmed i norsk helsevesen, og som krever bred politisk og faglig diskusjon, ikke minst i berørte arbeidstakerforeninger som Legeforeningen, Sykepleierforeningen, Norges Farmaceutiske Forening med flere», fastslår lederen i fagrådet.

Ved siden av å reagere på selve endringen, er fagrådet kritisk til at det ikke har blitt foretatt noen form for konsekvensutredning. De mener det ikke er tvil om at det er LMI som vil være mest fornøyd med denne endringen.

«For oss som er satt til å forvalte offentlige midler til legemiddelbehandlingen på en faglig forsvarlig måte og mest mulig kostnadseffektivt for eierne, blir oppgaven nå betydelig vanskeligere å løse», slås det fast.

Overfor NFT sier Lehne at saken er langt fra ferdig diskutert.

— Det er først til høsten når det kommer nye anbudsrunder at betydningen av disse endringene kommer, og man må se på hvordan man skal endre strategi i forhold til de nye reglene.

Skuffet over manglende dialog

Ifølge Lehne ble det sendt et tilsvarende brev som interesseorganisasjonene fikk til styret og administrasjonen i HINAS.

— Der har vi foreløpig ikke fått noe svar, og jeg må være ærlig å si at jeg blir litt skuffet. Jeg hadde håpt at det skulle være åpenhet for diskusjon, så det er litt overraskende. Det er faktisk snakk om å endre en praksis som vi har hatt i LIS siden oppstarten i 1995, understreker overlegen.

Nettopp åpenhet mener Lehne det må være rundt en slik endringsprosess.

— Vi i fagrådet etterlyser spesielt denne utredningen som skal ha vært gjort. I et brev fra HINAS til LIS vises det til en intern utredning som vi ikke har innsyn i. Jeg vet ikke om det er bevisst eller ikke, men vi har ikke funnet noe sted der den er tilgjengelig. Vi har heller ikke blitt forespurt. Det har kun vært en juridisk betenkning foretatt internt i HINAS, uten noe bredere høring. 

Han er ikke i tvil om at endringene som skjer er direkte koblet opp mot at LIS nå ligger som en egen enhet under HINAS.

— De har drevet anbud på mye annet og større utstyr med sine metoder, og har nå funnet ut at de vil overføre disse metodene også til innkjøp av legemidler. Det er bakgrunnen for det hele.

Skaper flere problemer

Han mener det er mange grunner til at en slik endring er problemfylt.

— For det første er vi inne i en offentlig prioriteringsdebatt. Vi i helsesektoren er pålagt å prioritere. Hvordan skal vi prioritere dersom vi ikke kjenner til prisene? I tillegg har pasientene rett til å vite hva en behandling koster. Legemiddelindustrien hevder at det er enklere å skaffe store rabatter dersom prisene ikke er kjent, og man jobber med hemmelige avtaler. Ved et slikt hemmelighold vil det ikke lenger være mulig å stille spørsmål ved om avtalen har gått til den rette tilbyderen, og ingen muligheter til å bestride avgjørelsen dersom det skulle være noe tvil, påpeker Lehne. 

Han mener videre at den faktiske muligheten til å holde prisene vekk fra offentligheten vil by på utfordringer.

— Prisene må jo gjøres kjent innad i helseforetak og i apotek. De må også gjøres kjent i forhold til budsjettering, samtidig som pasientene har rett til å kjenne prisene. Svært mange vil etter hvert få kjennskap til prisene. Hvordan skal man da opprettholde hemmelighold? Skal det bli en jakt på syndebukker som har avslørt prisene? En slik endring skaper unødvendige problemer. 

Som fulltidsansatt overlege på Radiumhospitalet, hevder Lehne det er vanskelig å kunne jobbe mer med saken enn han allerede gjør.

— Men får vi anledning til å ha et møte med HINAS om denne saken, så er jeg så klart åpen for det.

Til sjuende og sist er Lehne i tvil om hvordan endringene skal fungere i praksis.

— Jeg har mine tvil om det. Når LIS tidligere har gått gjennom anbudene og presenterer våre anbefalinger, er legemiddelindustrien til stede. Skal disse nå da vises på gangen? Gode praktiske løsninger må på plass dersom dette blir en realitet. Men detaljene må du ta med administrasjonen i LIS, sier han, og legger til:

— LIS vil om ikke lenge bli underlagt det nye selskapet Sykehusinnkjøp HF, og da vil nok denne diskusjonen gå videre i andre organer. 

LMI støtter forslaget

Ikke alle involverte har reagert negativt på HINAS sine planlagte rutineendringer for håndtering av enhetspriser i anbud. Seniorrådgiver Erling Ulltveit i Legemiddel­industrien (LMI) mener endringen kommer på overtid.

— Kort og godt er vi enige i hva som kommer frem i brevet fra HINAS. Det er vår holdning at enhetspriser er forretnings­hemmeligheter, og at de ikke bør offentliggjøres, sier Ulltveit.

Han mener at det ikke er et godt nok argument at LIS har hatt åpenhetsprinsippet som sitt standpunkt de siste 20 årene.

— Det er ting som tyder på at LIS har hatt en praksis som ikke har vært i henhold til lover og regler, og at de ikke alltid har forholdt seg til reglene for offentlige anskaffelser. Med HINAS som nye eiere har de ønsket å se på hvordan man vil gjennomføre innkjøp, og har prøvd å få det i henhold til regelverket.

Under et seminar på Universitetet i Oslo 10. juni, sådde Legeforeningens jurister tvil om HINAS’ påstand om at enhetspriser på legemidler er forretningshemmeligheter. 

«Vi har forsøkt å gå etter hjemlene man har vist til, og er ikke enig i at det er så enkelt. Når man går ut og truer med sanksjoner skal man være ganske trygg på at den jussen man benytter er riktig», sa jurist Ida Øygard Haavardsholm til Dagens Medisin. 

Ulltveit mener rett og slett at de to foreningene er uenige.

— Jeg har forståelse for at Lege­foreningen ønsker å beskytte sine medlemmer mot sanksjoner. Men flere eksperter og jurister som jobber med offentlige anskaffelser mener det ikke er tvil om at enhetspriser på legemidler regnes som forretningshemmeligheter.

— Se på de andre landene

LMIs seniorrådgiver hevder at påstandene om at rutineendringene ikke vil fungere i praksis ikke holder mål.

— Det norske regelverket er samkjørt med det europeiske, så det er bare å se på hvordan de håndterer det i disse landene. Dette med åpenhet rundt enhetspriser er en særegen nasjonal holdning. I Storbritannia er det ingen som stiller spørsmålstegn ved at prisene er hemmeligholdt. Vi bør vende oss til dette i Norge også, og jeg synes ikke at man skal lage et større problem ut av dette enn nødvendig. 

Ulltveit presiserer at det ikke er LMIs oppgave å gå for dypt inn i en sak som denne.

— Men dersom den prosedyren som er foreslått fra HINAS blir stående som ny rutine, kan vi som forening gi vår tilslutning til den. Det viktigste for oss er at regelverket for offentlige anskaffelser blir fulgt.

Ifølge administrerende direktør i HINAS Harald Johnsen, er det ikke skjedd noen store endringer siden seminaret på Universitetet i Oslo i juni. 

— Ikke annet enn at vi ble enige om å sette ned en arbeidsgruppe som skal se på de ulike grensesnittene rundt prisinformasjon for legemidler innkjøpt via anbud. Vi er opptatt å overholde lover og regler, og hvis ikke leverandører ønsker å offentliggjøre enhetsprisene sine, så vil vi respektere det. Vi hadde gjerne sett at de ville samtykket til offentliggjøring, men det er deres rett til å be oss behandle det som taushetsbelagt informasjon, uttaler Johnsen til NFT.

Han bekrefter at HINAS har mottatt et brev med innspill fra fagrådet til LIS der de kommer med sine synspunkt på de varslede endringene.

— Dette er et innspill som vi skal besvare. 

Han understreker at han føler seg trygg på de juridiske vurderingene som har blitt gjort av juristene i HINAS.

— Denne praksisen er standard i alle andre former for offentlig innkjøp. Nå skal arbeidsgruppen se nærmere på grensesnittene, og mer informasjon om hvordan endringene vil fungere i praksis vil komme når arbeidet legges frem på høsten, sier Johnsen til NFT. 

— Komplisert å håndheve

Administrerende leder i LIS, Torfinn Aanes, har i alle år i lederstolen hatt fokus på ­åpenhet rundt enhetsprisene på lege­midlene som har blitt kjøpt inn for det offentlige. Han tror det kan bli komplisert å håndheve et system der man ønsker det motsatte.

— Kutymen i apotek har alltid vært å oppgi priser. Vi har omtrent 8900 ansatte i 846 apotek i dette landet som vil få taushetsplikt. I tillegg skal alle grossister, pleiepersonell, leger og sykepleiere få taushetsplikt, samt at statistikksystem må endres. Spørsmålet er jo at når så mange vil vite prisene, hvor hemmelig vil disse prisene være i praksis? 

Han tror også endringene kan gjøre det vanskeligere å etterprøve avgjørelser som blir tatt i en anbudskonkurranse.

— Dersom man ikke får vite prisen på det anbudet som vant, hvordan skal man da kunne klage på en avgjørelse? Og hvis man klager, vil man da få vite prisen? Alle anbudsrunder med legemidler som har blitt omfattet av h-reseptordningen har i alle fall hatt pris som viktigste verdi, poengterer Aanes. 

Han viser til at Helsedirektoratet i januar gikk ut og sa at det ikke finnes rettslig grunnlag for å hemmeligholde priser etter at avtale er inngått.

— Jusprofessor Mads Andenæs uttalte også at de som påtar seg å endre måten man har håndtert åpenhet rundt legemiddelpriser, påtar seg et stort ansvar overfor samfunnet. 

Viser til forvaltningsloven

Han viser til forvaltningslovens paragraf 13 som bakgrunn for praksisen som LIS har hatt i over 20 år.

— Der står det at taushetsplikt ikke er til hinder for at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig. Formålet bak forvaltningsloven og forskriften om offentlig anskaffelse har alltid vært åpenhet. Den skal sørge for at samfunnet får best mulig ressursutnyttelse. Legemidler har en stor samfunnsnyttig betydning, understreker Aanes, som sier LIS i alle år har fulgt prinsipper om åpenhet fra Danmark og Sverige, som fortsatt brukes der i dag.

Helseminister Bent Høie har tidligere uttalt at det skal være mulig å unnta prisene på de nyeste og dyreste kreftlegemidlene fra offentligheten.

— Men unntaket bør ikke bli hoved­regelen, sier Aanes, som presiserer at LIS så klart skal følge norsk regelverk. 

(Publisert i NFT nr. 7-8/2016)