Sekretariatet i NFF

— Farmasøytisk kompetanse er nøkkelen til riktigere legemiddelbruk i sykehjem, påpekte farmasøyt Kjell Halvorsen i sitt innlegg under Norges Farmaceutiske Forenings (NFF) første nettverksmøte for farmasøyter i kommunehelsetjenesten i februar.

Vil påvirke
Halvorsen er stipendiat ved Universitetet i Bergen. Nettverket han presenterte tankene sine for har allerede over 100 medlemmer. Gruppen samler farmasøyter fra apotek, sykehusapotek, sykehus, kommune og myndigheter med arbeidsoppgaver i eller rettet mot kommunehelsetjeneste. Farmasøyter som driver forskning på området er også med i nettverket. Rundt 30 farmasøyter var til stede på det første nettverksmøtet, deriblant deltakere fra Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet, apotek, sykehusapotek sykehus, universitet og høyskoler og kommunehelsetjenesten.

— Farmasøytisk kompetanse trengs i kommunehelsetjenesten, og kompetansen må utnyttes bedre enn vi har gjort tradisjonelt, sa NFFs fag- og kommunikasjonsrådgiver Eirin Guldsten Robinson i innledningen til møtet. Formålet med nettverket er å utvikle rollen til farmasøyter i kommunehelsetjenesten, i denne sammenheng tenker man primært på sykehjem og hjemmesykepleie.

— Vi vil bruke nettverket til å påvirke og utvikle farmasøytenes rolle i kommunehelsetjenesten.

Farmasøyter i sykehjem
— Bergen kommune ønsker å gjøre legemiddelgjennomgang med farmasøyt i alle sykehjemmene i kommunen, fortalte Kjell Halvorsen i sitt innlegg.

— Det er på tide å implementere forskningen nå, la han til.

— Det ville være bedre og billigere for kommunen å ansette farmasøyter direkte til dette arbeidet, fortsatte Halvorsen.

— Sykehjemsfarmasi må bakes inn i farmasøytenes utdanning og det bør legges til rette for praksis i sykehjem for å møte fremtidens behov for farmasøyter i kommunehelsetjenesten, mente Kjell Halvorsen. Han diskuterte også hvordan man på Kroken sykehjem i Tromsø reduserte medikamentbruken med 55 prosent.

— Her gikk man bredt ut og seponerte det meste. De hadde ingen protokoll, ingen metode og det var ingen farmasøyt involvert, sa Halvorsen videre. Han etterlyste en mer systematisk tilnærming, og at man ikke bare kan seponere for seponeringens skyld.

Kommunefarmasøyt i Trondheim
— Mannen min syntes ikke at en stillingstittel som involverte både ordet «kommune» og «farmasøyt» var spesielt sexy, sa Astrid Gilje Hageler spøkefullt i sin presentasjon. Hageler er ansatt som farmasøyt i Trondheim kommune, som et resultat av at alle avtaler i denne kommunen skulle reforhandles. Ved siden av å levere de tjenestene Trondheim kommune tidligere kjøpte av sykehusapoteket, har hun også funnet rom for å bruke 20 prosent av sin stilling til å gjøre legemiddelgjennomganger ved sykehjemmene. Og kommunen vil ha mer!

— Fordi jeg er direkte ansatt i kommunen, har jeg et annet samarbeid internt i kommunen enn det som er mulig når man er innleid konsulent, forklarte Hageler. Blant annet benytter hun seg av en rekke interne nettverk på ulike nivåer i kommunen for å nå frem med arbeidet sitt. Kommunefarmasøyten er nå i oppstartfasen av et prosjekt hvor hun i samarbeid med sykehusapoteket skal gjøre legemiddelgjennomganger på 60 sykehjems-pasienter og 60 hjemmetjenestepasienter.

— Formålet med prosjektet er blant annet å etablere en praktisk gjennomførbar modellfor legemiddelgjennomganger i Trondheim kommune, opplyste Hageler.

— Vi ønsker samtidig å belyse hvilke pasienter som vil ha nytte av legemiddelgjennomgang, la hun til.

Helsedirektoratet tar grep
— Ved en mer utstrakt bruk av farmasøyter i primærhelsetjenesten vil pasientene kunne få et bedre tilbud når det gjelder legemiddelbehandling, uttrykte Hilde Heimli fra Helsedirektoratet i sitt innlegg. Hun presenterte en fersk rapport og tiltaksliste fra arbeidsgruppen hvor NFF har deltatt sammen med andre sentrale aktører. Rapporten, Riktig legemiddelbruk til eldre på sykehjem og hjemmesykepleie, var klar for offentliggjøring like etter nettverksmøtet. NFFs nettverk fikk derfor æren av en førpremiere. Denne rapporten tar for seg seks hovedtema, deriblant teamarbeid mellom ulike helsepersonellgrupper. Arbeidsgruppen foreslår at virksomhetene oppretter lokale rådgivende legemiddelgrupper, bestående av lege, farmasøyt og sykepleier. Videre foreslår gruppen jevnlige legemiddelgjennomganger med tverrfaglige team der farmasøyt inngår.

— Tradisjonelt har farmasøytene vært brukt til tilsyn og rådgiving i helsetjenesten. I dag brukes farmasøyter også i behandling og oppfølging av pasienter, men det er få stillinger for farmasøyter innen kommunestrukturen, sa Heimli videre.

— Rapporten svarer på samtlige problemstillinger som reises i Helsetilsynets Funn ved tilsyn med legemiddelbehandling i sjukeheimar 2008–2010, tilføyde hun. Heimli utfordret guppen på hvordan man skal kunne skaffe nok farmasøyter til å dekke behovene for farmasøytisk kompetanse i sykehjem og hjemmesykepleie. Helsedirektoratet skal dessuten utarbeide en veileder for legemiddelgjennomganger. NFFs nettverk ble invitert til å komme med videre innspill til henne via fag- og kommunikasjonsrådgiver Eirin Guldsten Robinson.

(Publisert i NFT nr. 3/2011 side 24–25.)