FUG i Zambia

Tekst: Ellen Øyehaug, Inger Johanne Ektvedt (FUG-leder)
og Kåre Storeheier

CHAZ er en paraplyorganisasjon for alle misjonssykehus og helsesentre i Zambia. Disse utgjør 59% av alle helseinstitusjoner i landet. Organisasjonen har et eget medisinlager i Lusaka hvorfra de distribuerer de viktigste legemidlene til sine institusjoner. Først og fremst ARV-legemidler (AntiRetroVirale legemidler), men også mange andre essensielle legemidler, f.eks. mot tuberkulose, malaria, infeksjoner m.m. Zambia har også et stort, statlig eid medisinlager som distribuerer essensielle legemidler til det offentlige helsevesen. Det finnes dessuten mange små grossister som forsyner private apotek.

Samarbeidsprosjekter
I Zambia er så mye som 20% av den urbane befolkningen og opptil 13% av folk på landsbygda rammet av HIV/AIDS. For å utsette sykdomsforløpet og forebygge videre spredning av sykdommen, har landet i løpet av de siste årene mottatt store pengesummer fra vestlige land til ARV-legemidler og opplæring. Andre meget utbredte sykdommer er malaria og tuberkulose. I tillegg er lungebetennelse og infeksjoner samt brannskader og underernæring hos små barn meget vanlig. Skriftlige retningslinjer for behandling av mange av disse sykdommene er utarbeidet og de sykehusene FUG besøkte hadde et eget dataprogram for å registrere laboratoriefunn og utlevering av ARV-legemidler til HIV-positive.

Målet for oppdraget var å komme frem til samarbeidsprosjekter mellom CHAZ og FUG. Tre erfarne pensjonerte apotekere og tidligere ulandsfarmasøyter var villige til å påta seg jobben uten lønn, men med støtte fra apotekkjeder, legemiddelfirmaer m.fl. til dekning av reise og hotellutgifter. CHAZ og Kirkens Nødhjelp sørget for transporten i Lusaka og utover i distriktene.

Ble tatt godt imot
Vi ankom Lusaka en tidlig lørdag morgen i november 2006. Det hadde regnet litt om natten og duften av Afrika slo imot oss på flyplassen; varm, fuktig jord og røyk fra bål i omegnen. Det hadde vært svært varmt og regntiden lot vente på seg. Oktober/november er den varmeste tiden i Zambia. Vi fikk oppleve heten i løpet av de tre ukene vi var der, men også at det ble grønt og frodig etter hvert som regnet kom litt etter litt.

De første dagene i Lusaka ble brukt til å besøke kontorer og institusjoner med relevans for prosjektet. Deretter reiste vi rundt på landsbygda i distriktene sør og nord for Lusaka. Vi besøkte i alt fire sykehus og fem helsesentre, mange ute i bushen. Det ble mye kjøring på humpete veier, men slik kom vi også i kontakt med folk på en helt annen måte. Zambierne er et elskverdig folkeslag, og vi ble svært godt mottatt alle steder.

Den siste uken gikk med til rapportskriving. Det ble også tid til en tre dagers safari i Zambias flotteste nasjonalpark Southern Luangwa.

Stor mangel på farmasøyter
Det er stor mangel på farmasøyter i Zambia. Et utdanningsprogram ved universitetet ble startet i år 2000 og man håper etter hvert å utdanne 50 nye farmasøyter hvert år. Siden man ikke har plikttjeneste, er det dessverre mange som reiser ut av landet til bedre betalte jobber. Betingelsene er også bedre på private apotek. Bare ca. 50 med full utdanning er ansatt innenfor det offentlige helsevesen. Et noe større antall reseptarer (pharmacist technologists) og apotekteknikere (pharmacist assistents) arbeider på sykehusapotek og helsesentre. Vi møttenesten bare reseptarer og apotekteknikere på stedene vi besøkte. Som oftest var det apotekteknikerne som helt selvstendig stod for utlevering av medisiner til sykehusposter og pasienter.

På noen av sykehusene og helsesentrene hadde de ikke nok medisiner. De var eksempelvis tomme for malariamedisiner rett før regntiden, da antall malariatilfeller øker dramatisk. Andre steder var lagrene for store. Vi så klart et forbedringspotensiale på området lagring og distribusjon fra sentralt hold (Medical Store), men også angående interne rutiner i sykehusapotekene. Et stort problem var donasjoner av ukurante legemidler sendt direkte til sykehusene av velmenende menigheter i Europa og Amerika. Et annet problem er mangelen på kvalifisert personale i utleveringen av medisiner til pasienter.

I vår rapport har vi, i samarbeid med Mr. Chipupu Kandeke i CHAZ, foreslått et opplæringsprogram i kvalitetssikring til internt bruk i zambiske sykehusapotek, der norske farmasøyter deltar i samarbeid med en zambisk farmasøyt. En hovedfagsoppgave for en norsk og zambisk farmasistudent kan dreie seg om legemiddeldonasjoner. Det er nok oppgaver å ta fatt i!

FUG må bli mer slagkraftig
Finansieringen av fremtidig prosjekter i Zambia er ikke i orden. FUG er en ung organisasjon som må bli mer slagkraftig. Vi oppfordrer alle interesserte farmasøyter til å melde seg inn. Mer informasjon om oss finner du på hjemmesiden www.fugnorge.no/.

(Publisert i NFT nr. 1/2007 side 4.)