— Jeg er fryktelig glad i Bologna-modellen som organisasjonsform for farmasiutdanningen, sa professor Henning Gjelstrup Kristensen fra Universitetet i København under Farmasøytisk institutts (FIs) 75-årsjubileumsseminar tidligere i juni.

— Den er fleksibel og godt egnet til å gjøre studentene klare for den globale farmasivirkeligheten de må forholde seg til når de skal ut i jobb. I Danmark har vi bestemt at hele masterstudiet skal foregå på engelsk, fortalte han de 200 tilhørerne.

Å kunne kommunisere faglig på engelsk er særlig relevant for professorens egne studenter: 65 prosent av danske farmasøyter jobber nemlig innenfor legemiddelindustrien. Nederland og Frankrike har allerede innført engelsk som undervisningsspråk på spesialiseringsnivå, og nå vil altså Danmark gjøre det samme. Hovedårsaken er legemiddelindustriens internasjonale vesen. Felles språk øker både fleksibilitet og muligheten for faglig utveksling, ifølge Gjelstrup Kristensen.

— Dessuten ser jeg et klart behov for internasjonal regulering av legemiddelområdet, både for å kvalitetssikre hjelpen vi yter ved større ulykker eller naturkatastrofer og for å få bukt med ulovlig internetthandel med legemidler og forfalskninger, sa Henning Gjelstrup Kristensen.

— Vurderer FI, som også er tilhenger av Bologna-modellen, å gjøre masterstudiet engelskspråklig, Karen Marie Ulshagen?

— I min tid som instituttdirektør har vi ikke hatt noen realitetsdiskusjon om å undervise emnene i 2. avdeling på engelsk, men dette vil bli tatt opp, sier Ulshagen til NFT.

Seminartilhørerne fikk servert to hovedtema under jubileet. I tillegg til innsikt i hvordan krav til fremtidens farmasiutdanning kan se ut, fikk tilhørerne innblikk i ulike visjoner for fremtidens forskning i farmasi ved Universitetet i Oslo.

(Publisert i NFT nr. 6/2007 side 8.)