Hovedbudskap

Farmasøytstyrte legemidler

  • gjør at folk kan ta større ansvar for egen helse
  • gjør at folk sparer tid og penger
  • er effektiv utnyttelse av ­kompetansen i helsetjenesten
  • må reguleres slik at informasjon kan deles med fastlegen

Tore Reinholdt (f. 1960) er utdannet cand.pharm. ved Universitetet i Oslo. Han jobber som seniorrådgiver i Apotekforeningen.

Norsk helsetjeneste står overfor store kapasitetsutfordringer i årene ­fremover. Det er derfor behov for å benytte de ­faglige ressursene i helsetjenesten så godt som mulig. 

Apotekfarmasøytene har høy legemid­delkompetanse og er tilgjengelige for pasientene i hele apotekets åpningstid, som vanligvis langt overgår fastlegens åpningstider. ­Legemiddelmeldingen anerkjenner ­potensialet i ­farmasøytkompetansen, og gir tydelige ­signaler om at farmasøytene må tas i bruk på nye måter for å løse de utfordringene ­helsetjenesten står overfor. Farmasøytstyrte legemidler er et av svarene.

Norge er bakpå

Farmasøytstyrte legemidler er noe man har prøvd ut i mange år i andre land som for eksempel England, Irland, ­Portugal, ­Australia og New Zealand. Her har man laget ­ordninger som gir farmasøyter ­rekvireringsrett, rett til å vaksinere eller rett til å utlevere ­reseptfrie ­legemidler etter særskilte prosedyrer (pharmacist only). I disse landene er erfaringene så gode at ordningene videreføres og videreutvikles. Det betyr at ordningene gir svar på ­helsetjenestens ­utfordringene. På dette området ligger Norge langt bak land som vi ellers liker å ­sammenlikne oss med.

Hva vi vil oppnå

Poenget med farmasøytstyrte legemidler er å gi befolkningen lettere tilgjengelighet til utvalgte legemidler innenfor faglige forsvarlige rammer fastsatt av myndighetene. Dette er regjeringens overordnete målsetting som Apotekforeningen gir sin fulle tilslutning.

For disse legemidlene vil pasientene kunne oppsøke apotekfarmasøyten direkte, og på gitte betingelser få utlevert legemidlene. ­Dermed kan pasienten spare både tid og penger. Samtidig vil hvert slikt tilfelle frigjøre ressurser hos fastlegen til å ivareta pasienter med større medisinske behov. Slik vil farmasøytstyrte legemidler være et gode for flere ulike pasientgrupper. Vi mener at farmasøytstyrte legemidler vil bidra til å realisere visjonen om pasientens helsetjeneste.

Utvidet egenomsorg

Når det gjelder egenomsorg med reseptfrie legemidler, har apotekfarmasøytene i alle år møtt pasienter som kommer med sine ­helseproblemer og forteller om symptomer de har. Farmasøyten kan stille utdypende ­spørsmål, og vurderer deretter om hun skal anbefale bruk av legemiddel eller anbefale pasienten å kontakte fastlegen for nærmere utredning.

Apotekforeningens vurdering er at en ­ordning med farmasøytstyrte legemidler kan ses som en begrenset utvidelse av dagens egenomsorgsordning. Farmasøytens ­anbefalinger vil i en slik ny ordning være utfall av myndighetsfastsatte prosedyrer. 

En vanlige innvending

En vanlig innvending mot farmasøytstyrte ­legemidler er at dette vil gi farmasøyten en uheldig dobbeltrolle som både ­selger og ­rådgiver om legemiddelbruk. Men egenomsorgsområdet består allerede i dag av nærmere hundre reseptfrie virkestoffer, og farmasøyten gir faglige råd om valg og bruk av legemidlene, og er samtidig selger. Om det legges inn 15–20 legemidler i en ­ordning med farmasøytstyrte legemidler, kan vi ikke se at det skaper noen vesentlig ­endring i selger-­rådgiverrollen. I andre land hvor ­farmasøytstyrte legemidler praktiseres er dette uproblematisk.

Dele informasjon med fastlegen

Vi er opptatte av at fastlegen skal ha full ­oversikt over sine pasienters legemiddelbruk. Derfor ligger det i sakens natur at informasjon om utleverte farmasøytstyrte legemidler skal deles med fastlegen.

En ordning med farmasøytstyrte lege­midler må kunne omfatte både legemidler som i dag er reseptpliktige og legemidler som er ­reseptfrie, men som det vil være mer forsvarlig at ble utlevert av farmasøyt.

Legemidlers reseptstatus fastsettes i stor grad på EU-nivå. Rekvireringsrett bestemmes derimot nasjonalt. Derfor gir regulering ­gjennom tildeling av rekvireringsrett størst ­frihet til å bestemme innholdet i ordningen. Et annet viktig argument er at regulering ­gjennom tildeling av rekvireringsrett gjør det mulig å bruke eksisterende e-reseptfunksjonalitet til deling av informasjon med fastlegene. 

Om myndighetene velger å regulere som farmasøytutlevering av reseptfrie legemidler, finnes det ingen elektroniske systemer for å dele informasjon med fastlegen.

Under pandemien for fem år siden hadde farmasøytene rekvireringsrett for influensalegemidler. Ordningen fungerte utmerket, og viste at rekvireringsrett for farmasøyter er en metode som er gjennomførbar i praksis. 

Når myndighetene skal regulere farmasøytstyrte legemidler, blir det viktig å gjøre dette på en måte som gir svar på de ­helsepolitiske ­målsettingene. Det er viktig å trekke ­lærdom av tidligere erfaringer, og det må lages ­reguleringer som gjør det mulig å dele ­informasjon på enklest mulig måte.

Aktuelle legemidler

For at en ordning med farmasøytstyrte legemidler skal oppfattes som verdifull av befolkningen må ordningen være av en viss størrelse. Apotekforeningen har utarbeidet en liste over legemidler som kan være aktuelle. Om alle disse legemidlene tas inn i ordningen, vil den berøre om lag 1 million brukere.

  • Allergitabletter, øyedråper og nesespray, store pakninger
  • Malariaprofylakse
  • Drikkevaksine mot kolera
  • P-piller
  • Influensavaksine
  • Legemidler mot influensa
  • Nesespray for å lette amming
  • Legemidler for å utsette menstruasjon
  • Legemidler mot soppinfeksjon i munnen
  • Akne-legemidler til bruk på huden
  • NSAIDs gel
  • Kortikosteroider gruppe II

(Publisert i NFT nr. 12/2015 side 22.)