Legeforeningen fraråder innføring av «farmasøytutlevering»
Ordningen vil ifølge Legeforeningen svekke kvaliteten i legemiddelbehandlingen.
Det er i et høringssvar til forslaget om utlevering av legemidler med risikominimeringstiltak (farmasøytutlevering) at Legeforeningen gjør det klart at de fraråder innføring av en slik ordning.
Kritisk til industrimakt
Legeforeningen mener innledningsvis at ordningen har betydelig svakheter slik den presenteres, og at den er mangelfullt utredet. Også i denne høringsuttalelsen legges det vekt på innvirkningen til innehaver av markedsføringstillatelsen (MT) på risikominimeringstiltakene.
«Ordningen legger opp til at aktører med sterke økonomiske interesser skal kunne foreslå endringer i reseptplikt som vil gi betydelige gevinster for dem selv, men som også kan føre til mer uhensiktsmessig legemiddelbruk, overbehandling og overmedisinering», står det skrevet i rapporten, som er undertegnet Geir Riise, generalsekretær i Legeforeningen, og direktør for medisinsk fagavdeling i foreningen, Bjarne Riis Strøm.
Videre kritiserer de forslaget om at ordningen skal være unntatt journalføringsplikt.
«Dette vil gjøre at legemidler pasienten bruker ikke blir synlig for helsetjenesten gjennom e-reseptformidleren, kjernejournal og pasientens legemiddelliste. Unntak vil også frata pasienten rettsvern dersom apoteket gir feilbehandling», påpekes det.
Legeforeningen mener også at jo mer myndighetene tillater av diagnostikk utført av eller formidlet via apotek, dess tydeligere må det være dokumentasjonsplikt og klagemulighet.
I høringsuttalelsen er Legeforeningen kritisk til begrepet «risikominimeringstiltak», og mener ordningen vil gi apotekene muligheten til å utlevere og i realiteten forskrive legemidler som i dag er reseptpliktige. De mener også at det er vanskelig å se at andre enn apotekkjedene og deres leverandører får fordeler av en slik ordning.
«Vi ser argumentet om at det blir enklere for noen pasienter, men mener at pasientene generelt ikke er tjent med forslaget.»
— Vil gi dyrere legemidler
Samtidig mener de at ordningen vil kunne få klare økonomiske konsekvenser ved at pasientene vil få dyrere legemidler.
«Reseptfrie legemidler er erfaringsmessig dyrere å hente ut fra apotek enn reseptbelagte legemidler underlagt priskontroll», skriver Legeforeningen, og presenterer et tenkt eksempel:
«Som eksempel kan nevnes at 90 stk. loratadin 10 mg tabletter koster kr 138,50 på blå resept, mens man i dag ved egendiagnostisering av allergi kan kjøpe loratadin 10 mg 10 stk tabletter for kr 65, – det vil si at ved daglig bruk vil dette koste kr 585,- for tilsvarende 90 tabletter. Dette vil omtrent tilsvare kostnaden for 2 besøk hos fastlegen samt blå resept på 90 stk. loratadin 10 mg.»
— Ikke utdannet til slike vurderinger
Det Legeforeningen er spesielt kritisk til, er at ikke-kvalifisert helsepersonell skal stille diagnoser gjennom korte møter med en pasient på den andre siden av skranken.
«Hvis man for eksempel vurderer å reklassifisere antibiotikaholdige øyemidler som kloramfenikol- og fucidinsyredråper utfordrer man farmasøyten på en diagnostisk og klinisk vurdering når pasienten oppsøker apoteket med rødt øye. En farmasøyt er ikke utdannet til slike vurderinger, og står i fare for å iverksette tiltak som vil kunne medføre fare for pasienten, da listen av differensialdiagnoser er lang», skrives det.
Utfordringene ved at utlevering av legemidler med risikominimeringstiltak skal gjelde i hele åpningstiden, mener Legeforeningen blant annet er at det vil være vanskelig å ha en provisorfarmasøyt på jobb hele åpningstiden.
«Det må derfor påregnes at det da oppstår konkrete situasjoner hvor reseptarfarmasøyt med treårig utdanning på bachelornivå skal veilede apotekteknikere som skal rådgi pasienter. Det er krevende å bruke begrepet risikominimeringstiltak om en slik ordning», påstår Legeforeningen.
Frarådes innført
Høringsuttalelsen avsluttes tydelig med hvilke tanker Legeforeningen har om en slik ordning i norske apotek.
«Legeforeningen anser at ordningen vil svekke kvalitet i legemiddelbehandlingen samt gi risiko for overforbruk og feilbruk, og gjennom dette økte samfunnsmessige kostnader. Ordningen vil i tillegg svekke pasienters rettslige vern og klagemuligheter ved feil, og svekke den samlede og omfattende innsatsen som tjenestene selv i samarbeid med blant annet Direktoratet for e-helse for tiden gjør for å styrke kvalitet og tilgang på informasjon om pasienters legemiddelbruk. Ordningen frarådes derfor innført.»
(Publisert i NFT nr. 8/2017 side 20)