F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Tryggere helsehjelp med kjernejournal

Foto: Morten Antonsen / St. Olavs Hospital

Det haster: En av legene ved St. Olavs Hospital har uttalt at kjernejournal er den Post-it-lappen pasientene skulle hatt i pannen når de blir lagt inn akutt. Fotoet er fra en beredskapsøvelse i fjor. Foto: Morten Antonsen / St. Olavs Hospital

Rask tilgang til kritisk informasjon kan være utslagsgivende for hvilken helsehjelp som blir gitt i en akuttsituasjon. Pasienter og helsepersonell i trondheimsområdet har hatt Nasjonal kjernejournal til utprøving siden i høst, og tilgang til opplysninger i kjernejournalen har allerede hatt avgjørende betydning i akutte tilfeller. Legemiddellisten i kjernejournalen kan også bidra til riktigere legemiddelbruk.

Kjernejournal er en ny, elektronisk ­løsning hvor helsepersonell raskt kan finne utvalgte og kritiske ­opplysninger om pasienten, og er et av innsatsområdene innen myndig­hetenes satsing på e-helse.
Løsningen er ment å bidra til økt ­pasientsikkerhet og behandlings­kvalitet gjennom raskere tilgang til nødvendig ­informasjon, særlig i akuttsituasjoner. I ­tillegg er det et helsepolitisk mål at ­løsningen skal bidra til bedre samhandling i helse­tjenesten, og at pasientene skal få en mer aktiv rolle.

Fylles med innhold

Kommunene Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal er pilotkommuner for utprøving av kjernejournal.
— Det viser seg allerede, etter noen få ­måneders utprøving i ­trondheims­området, at opplysninger i kjerne­journal har hatt ­avgjørende betydning i akutte tilfeller, ­forteller Anne-Lise Härter, ­avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
De foreløpige erfaringene med ­utprøvingen er svært positive, ­bekrefter hun. Både helsepersonell og ­pasientene selv kan ­registrere ­opplysninger i kjernejournalen, og det ­fremgår ­tydelig hvem som har ­registrert de ulike opplysningene. ­Kjernejournalen ­inneholder også ­opplysninger fra ­offentlige registre, som for eksempel hvilke ­reseptbelagte ­legemidler som ­pasienten har hentet ut på apotek.
— Vi ser at antallet registreringer i ­kjernejournalen, både registreringer gjort av helsepersonell og av pasientene selv, øker raskt. Nå håper vi at de positive ­erfaringene som allerede er målt vil bidra til at enda flere blir med på uttestingen, sier Härter.
Fra februar har også innbyggere i ­Stavanger, Randaberg og Sola fått kjernejournal, mens helsepersonell i disse kommunene går i gang med kjernejournal i april/mai.

Trøndere tester ut

— Stemningen rundt innføring av ­kjerne­journal i trondheimsområdet har vært god, rapporterer Tor Erling Evjen, enhetsleder ved Enhet for service og internkontroll i ­Trondheim kommune.
Han er prosjektleder for innføring av ­kjernejournal i kommunen. Den ­største utfordringen har vært å få fastleger aktivt med på utprøvingen.
— Fastlegene hadde trøbbelet med ­innføring av e-resept friskt i minne, og utøvde derfor «sunn skepsis» da ­piloten på kjernejournal kom. Men vi opplever at Helsedirektoratet er svært raske med å rette opp feil og mangler vi oppdager underveis, og stadig flere fastleger er med, opplyser prosjektlederen.

Kan reservere seg

Kommunen jobber dessuten med ­informasjon til innbyggerne og pasientforeninger om ­kjernejournal. Informasjon har blitt delt ut blant annet via Nav-kontorene, ­legesentre, ­bibliotek, ansatte i ­hjemme­tjenesten og helsesøstertjenesten. I tillegg ligger ­informasjon på kommunens nettsider, og det har vært oppslag i lokal presse.
— Ingen innbyggere har gitt oss ­negative tilbakemeldinger. Men rundt 30 innbyggere har reservert seg, og det er jeg nesten glad for å se. Det vitner om at informasjon er nådd frem og at folk aktivt tar stilling til om de ønsker å være med på dette, sier Evjen.

Ser verdien

Av de 47 virksomhetene som deltar i utprøvingen i trondheimsområdet (fastlegekontor, legevakt, akutt­mottak og AMK-sentralen) var rundt tre firedeler registrert med aktivitet i ­kjernejournalen per medio mars, og andelen øker stadig.
— Vårt mål er selvsagt å få alle ­fastleger med på å bruke ­kjernejournalen. Nesten halvparten av fastlegene i ­kommunen er ­involvert i vakttjeneste ved ­legevakten. Dette bidrar sterkt til at fastlegene til fulle ser verdien av kjernejournal i en ­akuttsituasjon, forklarer han.
Han tror også at innbyggerne, etter hvert som de forstår hva ­kjernejournal egentlig er og hvor viktig den kan være i ­situasjoner hvor man har behov for akutt hjelp, vil medvirke til å utøve et «press» på sin fastlege for at viktige opplysninger og kritisk informasjon skal være ­tilgjengelig for helsepersonell. En av legene ved St. Olavs Hospital har uttalt at ­«kjernejournal er den Post-it®-lappen jeg vil at noen av mine pasienter har i pannen når de blir lagt inn akutt».
— Det illustrerer godt hva kjerne­journal egentlig handler om. Hele poenget er økt pasientsikkerhet, og kjernejournal kan faktisk redde liv, oppsummerer Evjen.

(Publisert i NFT nr. 4/2014 side 31–33.)


Kristin Rosmo

Les flere av mine artikler.

Kristin Rosmo er frilansjournalist og utdannet farmasøyt.


Nasjonal kjernejournal

  • En ny, elektronisk løsning som samler viktige helseopplys­ninger i én kilde
  • Et viktig supplement til ­journaler hos fastlege eller på sykehus, særlig i akuttsituasjoner
  • Helsepersonell får rask og sikker ­tilgang til opplysninger, slik at de kan gi ­tryggere helsehjelp
  • De fleste opplysningene i ­kjerne- ­journalen hentes ­automatisk inn fra andre offentlige registre
  • I tillegg kan behandlende lege og ­pasienten selv registrere ­spesielle ­helseopplysninger som i en ­akutt­-
  • situasjon kan få avgjørende betydning for valg av helsehjelp
  • Innbyggerne får automatisk sin ­kjernejournal, men kan ­reservere seg fra løsningen
  • Løsningen har vært til utprøving i flere kommuner i trondheimsområdet siden høsten 2013, og fra februar ble også tre kommuner i Stavanger-­regionen inkludert i utprøvingen
  • Til høsten blir erfaringene fra ­utprøvingene evaluert og ­kjernejournal blir deretter ­innført i hele landet