— Myndighetene bør tilrettelegge for klassifisering av hvor miljøfarlige legemidler er og skape en ordning der de mest miljøvennlige legemidlene blir preferert, sier hun i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift nr. 3/2008.

— Myndighetskrav mest effektivt
Det synes Gunnar Kvassheim (V), leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, er en god idé.

Stortinget
Gunnar Kvassheim.

— Bevisste forbrukere er en viktig ressurs i miljøarbeidet. Legemiddelutslipp representerer en betydelig miljøbelastning. Å merke legemidlenes miljøvennlighet eller -uvennlighet gjennom deklarasjonen kan være én måte å endre forbruksmønsteret på, tror han.

— Et krav om dette fra myndighetene vil nok være det mest effektive incentivet. Produsentene står allerede nå fritt til å fortelle om mulige miljøeffekter i pakningsvedlegget uten at det blir gjort.

— Men en god dialog mellom bransjen og myndighetene vil være viktig for å finne gode løsninger på miljøtrusselen fra legemidler, for eksempel ved å utvikle effektive returordninger, understreker Kvassheim, som godt kan se for seg et spleiselag sammen med bransjen både om informasjonskampanjer og andre tiltak.

Verken Statens forurensningstilsyn (SFT) eller Statens legemiddelverk tror foreløpig på miljøklassifisering.

— Jeg synes vi skal behandle alle legemidler likt, det vil si like forsvarlig, sier Hans Halse, direktør i Avdeling for legemiddelgodkjenning i Legemiddelverket.

— Slipp ut minst mulig
Hvert år slippes stadig større volum legemidler ut i naturen - uten at avløpsvannet renses og uten at vi vet noe særlig om miljøeffekten. SFT er bekymret for miljøffekten.

— Antibiotika som slippes ut kan gi antibiotikaresistens og hormoner kan forårsake feminisering og tvekjønnethet. Men dette er et felt vi vet svært lite om, innrømmer rådgiver Ann Kristin Larsen i SFT.

Hun leder nå et prosjekt som skal screene flere titalls legemidler i norske vann og avløp.

— Vi må for enhver pris hindre at gamle, ubrukte legemidler kommer i avløpet, sier på sin side sivilingeniør Ole Lien i Norsk Vann.

— Renseprosessene vi har i dag er ikke konstruert for å fjerne legemidler, derfor er det beste tiltaket i dag å hindre flest mulig legemidler i å nå avløpet, mener Lien.

Hans Halse tror også på den løsningen.

— For enten må vi bruke legemidler, eller så må vi la være. I Legemiddelverket verdsetter vi mulighetene legemidler gir for lindring og behandling av sykdom høyere enn en eventuell miljøeffekt.

— Men både bransjen og myndighetene bør absolutt bidra for å hindre utslipp der vi faktisk kan gjøre noe; ved å samle inn ubrukte legemidler og destruere dem på en forsvarlig måte, sier han.

Vil endre pakningene
Legemiddelverket kommer derfor til å foreslå at alle legemidlers pakningsvedlegg skal inneholde informasjon om hvordan brukeren bør håndtere legemiddelet eller pakningen etter bruk.

Monica Bjermeland
Hans Halse.

— I dag finnes ikke et slikt krav utenom på enkelte legemidler. Dette er et enkelt tiltak som vil kunne gi resultat, mener Halse.

Pakningsvedlegget til hormonplastre inneholder en oppfordring om hvordan disse skal håndteres etter bruk fordi de fortsatt inneholder en del hormoner.

— Men for å gjøre dette til et generelt krav til alle pakningsvedlegg, må vi få med oss EU. Norge er som kjent underlagt EU-regulativer når det gjelder legemiddelgodkjenning og -håndtering. Derfor kommer vi til å foreslå overfor EU at de innfører et krav om oppfordring om riktig retur i alle pakningsvedlegg for å kunne få markedsføringstillatelse.

— Pakningsvedlegget bør definitivt inneholde informasjon om returordninger, medgir Gunnar Kvassheim.

(Publisert i NFT nr. 4/2008 side 12.)

Les også artiklene Sverige miljøstempler medisin og En potensiell miljøbombe