Sjefsstolen i NMDs nye lokaler nord i Oslo rakk knapt å bli kjørt inn før det var tid for lederskifte. I topp moderne ­lokaler tar en smilende Asgeir Moripen oss imot, og bekrefter på mange måter myten om den blide sørlending. Men, man blir ikke toppleder i Kraft Foods Norge og headhuntet til jobben som sjef i NMD på humøret alene.
— Jeg ble spurt om å ta jobben, og avgjørelsen ble en ­prosess i samarbeid med rekrutterer, styreformann og våre eiere, Celesio, forteller Moripen.
Etter 23 år i næringsmiddelbransjen, de siste seksten i Kraft Foods hvor han sluttet på nøyaktig samme dato som han ­startet, treffer vi ham mens han er i ferd med å fullføre sin sekstende dag i NMD.
— Det var på tide med en forandring, syntes jeg. Jeg kunne selvsagt gått til en konkurrerende virksomhet, eller til en annen del av verdikjeden i dagligvareindustrien, men jeg var lysten på noe nytt, sier Moripen, og han utdyper:
— Jeg kommer fra forvaltningen av noe veldig norsk, Freia, i et internasjonalt selskap hvor jeg har hatt ansvar for det mest spennende innen norsk næringsmiddelbransje. Erfaringen jeg har tilegnet meg ønsker jeg nå å ta med meg videre over i legemiddelbransjen.
Selv om det ikke står å lese på verken Moripens CV eller LinkedIn-profil har NMD-direktøren erfaring fra apotek.
— Mellom 1978 og 1983 arbeidet jeg på lageret til Løveapoteket i Arendal i skoleferiene, så jeg kjente til NMD-navnet fra den tiden, samt ordet «defektkort» som jeg kom på etter 30 år. Slik sett kan jeg kanskje tillate meg å si at jeg har en viss erfaring fra «gølvet» i apotek faktisk, eller mer presist fra kjelleren, hvor lageret lå.
Unge Moripen fikk hands on erfaring med farmasifaget på Løveapotekets laboratorium, hvor han kan skilte med å ha ­produsert 300 doser klyster, samt hemoroidekrem.
— Jeg hadde ikke trodd jeg skulle hente frem denne ­kunnskapen igjen, men husker at farmasien fristet den gang. Det var nok kjemien som sto i veien, selv om jeg hadde hatt den på skolen.

Vi spør direktøren om hva som tiltrakk ham ved ­lederstillingen i NMD.­
— Dette er jo en spennende bransje som har vært ­igjen­nom en utrolig reise de seneste tolv årene – på denne korte tiden har det nesten skjedd mer enn i de foregående fire hundre årene av apotekvesenets historie. Selv har jeg stor respekt for jobben som gjøres i apotek, farmasøyter har en sterk ­fag­kompetanse. Dette formidler jeg også til våre apotekere, som nå hver på sitt sted driver en større kommersiell virksomhet med et betydelig antall ansatte.
Ifølge Moripen kreves det i dag en balansegang innen ­apotek for å ivareta den særstilling virksomheten har.
— Apoteket skårer fantastisk høyt når man måler tillit i befolkningen. Skal man ivareta denne posisjonen kreves det en balansegang mellom tradisjonell apotekvirksomhet og handelsvirksomheten som er avgjørende for å opprettholde det gode apotektilbudet vi har i Norge. At tiltroen til apoteket som institusjon, og farmasøyten som fagperson, opprettholdes er svært viktig. Samtidig skal man også kunne veilede på andre områder. Samfunnet har utviklet seg, kunden ønsker å få stilt flere av sine behov på samme sted, og vi ser en klar utvikling i retning av at folk er mer opptatt av livsstil og helse.
Nettopp her ser direktøren for seg å benytte farmasøytisk kompetanse til fulle, oghan er svært opptatt av å bruke den riktig.
— Utfordringene vil stå i kø i tiden fremover på grunn av en aldrende befolkning, økning i livsstilssykdommer, mangel på helsepersonell og -kroner, og kompleks legemiddelbruk. Vår bransje roper etter at helse-Norge skal bruke oss bedre, ­understreker Moripen.
Han viser til at det blant annet foregår for mye unødvendig profesjonskamp blant interessentene på helseområdet.
— Helse er en kompleks struktur, langt mer komplisert enn varehandelen hvor jeg kommer fra. Farmasøyten som ressurs vil kunne brukes bedre enn i dag dersom man samlet kan se på de overordnede målene og hvilke oppgaver som skal løses. Dette bør myndighetene få øynene opp for, mener direktøren.

Vi ber Moripen gå litt mer i dybden om sin egen ­overgang fra næringsmidler til legemidler.
— Det er et veldig stort sprang, og du kan si jeg har gått fra mental helse, jeg tenker da på Freias gamle slagord «bidrar til sinnets munterhet», over til ekte helse. Med meg har jeg mye erfaring knyttet til organisasjonsutvikling, ledelse, salg og merkevarebygging som jeg nå ønsker å bringe videre i NMD.  Når det er sagt er det viktig å understreke at her har det vært gjort en god jobb før meg. Jeg ser frem til å få satt meg enda mer inn i helse-Norge, så inntil videre er all skjønnlitteratur lagt til side til fordel for fagstoff – både aktuelle tidsskrift og historie.
— Snaue seksten dager inn i jobben virker det som du er en person som kommer raskt på plass?
— Her er det ingen tid å tape, og jeg går ikke inn i noe ­halvhjertet. Hver dag starter jeg med å stille administrasjonssjef Linda noen spørsmål, hun kan svare på det meste, og jeg noterer meg ny kunnskap i en liten sort bok. Denne vil hun svært gjerne ha når jeg er ferdig med den, men da må hun nok vente en stund. Ut over det bruker jeg mye tid på å prate med mennesker i organisasjonen.
— Du er vant til utenlandsk eierskap, hva er dine erfaringer her?
— Fra Kraft har jeg gode erfaringer med dette etter å ha opplevd 16 år med deres eierskap i Freia. I internasjonale ­selskap må man forholde seg til at mennesker flytter på seg, og det er derfor avgjørende å være konsistent i hva man ­formidler som relevant fra det lokale markedet. Jeg har tross min korte tid i selskapet, et godt inntrykk av Celesio som eier av NMD, og at de er lydhøre for våre ønsker og behov.
—  Hva med norske forhold i et stort internasjonalt konsert – står man ikke i fare for å drukne i mengden?
— Når det gjelder NMD og Vitusapotek, ser Celesio på oss som et eksempel til etterfølgelse for konsernet. Gjensidig respekt og forståelse for hva som gagner virksomheten i det lokale markedet er avgjørende.
— Hva med deg som person i det hele, blir du hørt?
— Det avhenger av hva man formidler og leverer fra landet. Er det tillit til dette får man respekt, man blir hørt ut fra ­resultatene. Når det er sagt er Norge et av de viktigste ­­­landene i Europa for Celesio.
— Hva skal du gjøre her?
— Min jobb blir å videreutvikle NMD, Vitusapotek og ­tjenestene vi tilbyr øvrige kunder. I løpet av den korte tiden jeg har vært her har jeg blitt imponert over de dyktige og ­engasjerte medarbeiderne som utgjør organisasjonen. Bransjen vår har vært i en rivendeutvikling, og nye produkter og tjenester vil komme til i årene fremover. Farmasøyt­forskrevne legemidler bør være svært aktuelt for fremtiden, med tanke på at raskt og effektivt helsetilbud også er god ­samfunnsøkonomi – men selvsagt innenfor klare rammer, ­understreker Moripen.
Han tror denne typen forskrivning kan gjøres fullt ­forsvarlig dersom alle interessenter går sammen og setter helseøkonomi og sikkerhet i høysetet.
— Influensapandemien noen år tilbake, hvor apotekene spilte en sentral rolle, viste i praksis hvordan dette kunne løses, mener direktøren.
— Hva med legene, vil ikke de tjene mindre penger dersom man åpner for farmasøytforskrivning?
— Køen på legekontoret er der, og pasientene kommer. Det er latterlig hvor lenge man må stå i kø for å få en ordinær time hos fastlege i dag, noe som har resultert i at det er blitt vanlig praksis å be om akutt-time for i det hele tatt å komme til.
— Men legene tjener jo penger på å skrive resepter, skal apoteket overta disse?
— Det er urimelig at apoteket ikke skal få betalt for konsultasjoner. Apotekene kan tilby en rekke tjenester som burde være i helsemyndighetenes interesse. I fremtiden vil man helt ­sikkert se flere tjenester av denne typen komme på plass, støttet av farmasøytisk kompetanse. Pengene er allerede i ­systemet, det er snakk om å få mer ut av dem og samtidig tilby pasienten raskere behandling.
Moripen er sjokkert over antallet sykehusinnleggelser som kunne vært unngått ved riktig legemiddelbruk.
— Apotekene skal utvikles til å bli en enda sterkere ­faghandel og tilby flere typer tjenester ved å benytte farmasøytenes kompetanse bedre. Min egen erfaring fra ­apotek og legekontor tilsier at det er på apoteket jeg får mest ­og best veiledning. Det betyr at vi i dag bruker uforholds­­mes­sig mye tid på dette i apotek uten å få betalt for tjenesten – dette kan struktureres på en bedre måte.

Vi ber den ferske legemiddeldirektøren om hans tanker knyttet til en oppheving av fullsortimentskravet.
— Jeg kan forstå at konkurransemyndighetene har stilt spørsmålet om en oppheving kan føre til økt konkurranse, men formuleringen, slik som den foreligger i Legemiddelverkets utredning, vitner om en enkel behandling av saken. Det er mye helsesikkerhet som må ivaretas dersom man velger å fjerne fullsortimentskravet. Skal man slippe til aktører som kun er interessert i å skumme fløten i markedet, kan man risikere at viktige legemidler med lav fortjeneste forsvinner fra hyllene. Det er viktig å ha med seg i denne debatten at grossistene per i dag gjør en god del for å sikre forsyningen, poengterer Moripen.
— Realistisk med nisjegrossister i det norske markedet?
— Det er ikke noe mål å ha flest mulig grossister, men det å ha en effektiv leveransestruktur til helse-Norge er det ­viktige. Derimot er uavhengige og frittstående apotek en styrke for markedet: Det gir mangfold og innovasjon og jeg tror disse er kommet for å bli. Jeg kommer selv fra et marked med tøff ­konkurranse, og det kan fort bli for snevert å se kun de tre store apotekkjedene. Individual­istene har en rolle, mener han.

NMD kan per i dag skilte med femti prosent ­markedsandel. Vi spør direktøren om hans tanker om å opprettholde denne posisjonen.
— Det blir en tøff jobb hver eneste dag.Konkurransen om både offentlige leveranser og i detaljhandelen er hard. Jeg er kjent med situasjonen fra Kraft og vet at man ikke kan sove i denne posisjonen. God og real konkurranse er jeg tilhenger av, det skjerper og utvikler bransjen, mener Moripen.
— Hva med grossistenes makt? Mange mener den er for stor.
— Vi har opplevd en bransjestrukturendring innen lege­midler som er tilsvarende den dagligvarebransjen har vært igjennom. På 60-tallet var det produsentene som hadde ­makten innen dagligvare, men også her har vi sett kjedeetablering som har forskjøvet maktbalansen. Jeg tror dette har vært en sunn ordning. Kjededannelsen har skapt mer balanse i maktfordelingen, noe som til syvende og sist har kommet ­forbrukeren til gode.
Direktøren fremholder fordelene ved handle­kraftige aktører på markedet.
—  Sterke aktører på apotekmarkedet har gitt et svært godt tilbud til befolkningen og et velutbygd system. Tilgjengeligheten har økt kraftig etter reformen, og jeg opplever at frislippet er ­forvaltet bra når man ser på kombinasjonen av fag og handel.
— Men det er tøffe dager for de ansatte på ­apotek?
— Medisiner er blitt billige i Norge og marginene er lave, dette har ført til at man har måttet utvikle seg på andre ­områder. Ja, det er en tøff hverdag der ute. Man skal bruke tid på pasienter og samtidig drive salg i selvvalget. Forbrukeren ønsker flere tilbud på ett sted, og det gjerne fra kompetente fagfolk. Bemanningen er en utfordring, det er et stort ­underskudd på farmasøyter her til lands.
— På hvilken måte skal farmasøytene pleies til å trives og bli i Vitusapotek?
— På den ene siden er det en generell bransjeutfordring å styrke rekruttering til bransjen. Jeg har stilt meg spørsmålet om hvorfor farmasiutdanningen velges bort til fordel for eksempelvis lege- og fysioterapistudiet. Vi trenger å løfte attraktiviteten til farmasifaget, og hvordan det skal gjøres er sikkert sammensatt uten at jeg sitter med løsningen. Men bransjen bør være mer aktiv når ungdom skal velge studieretning, med formidling av hvilken flott utdanning farmasifaget er, og hvilken interessant arbeidsplass apoteket er med ­vektlegging av fagkompetanse og kundekontakt. For det andre bør man, i tillegg til det sterke fagfokuset som fortsatt skal være fundamentet i utdanningen, muligens sette ledelse og forretningsdrift mer på agendaen enn det er i dag. I Vitus­apotek har vi fokus på kompetanse, faglig oppdatering, ­kvalitetssikrede produkter, kundemøtet, godt arbeidsmiljø og dyktige kolleger. For å kunne ha nok tid og mulighet til å jobbe med dette i apotekene, er det viktig at vi kan hjelpe apotekene til en enklere hverdag i form av automatisering av rutiner på IT, logistikk og økonomi, og kundeservice.

En helhetlig norsk legemiddelpolitikk har vært etterlyst av flere aktører innen helse-Norge. Vi ber Moripen kommentere.
— Jeg kan ha gode meninger om det jeg ser, men skal nok være forsiktig med å komme med bombastiske påstander om saker jeg ikke har fått satt meg inn i ennå – det er en bratt ­læringskurve i denne stillingen, svarer han diplomatisk.
Vi forsøker oss på den private Moripen.
— Du er glad i gresk mat?
— Ja, det er jeg, hvor har dere det fra?
— Facebook.
— Jeg hadde som mål å komme meg på Facebook for et par år siden, men må nok innrømme at jeg ikke harvært så flink til å bruke den. Når det gjelder maten er jeg fast inventar hos Manos i Chania på Kreta, der lever jeg blant de lokale og kommer tett på gresk matkultur – når jeg ikke kjører båt på Sørlandet da.
— Og båten?
— En 25 fot daycruiser som blir benyttet i all slags vær, ­svarer den tidligere marineoffiseren Moripen.
— Hva benytter du ellers fritiden til?
— Fritid, venner og familie er viktig. Guttene våre begynner å bli store, men jeg har benyttet mye tid i fotballklubben vår opp igjennom. Ellers er det ut i marka, sommer som vinter, og det er nok skiturene vinterstid som er de aller gjeveste. Ut over det liker jeg å lytte til musikk og lese.
— Hva lytter direktøren til?
— Gjerne noe tyngre fra 70-tallet som Pink Floyd, Steely Dan, Genesis, jazz og blues, er egentlig «altetende» av ­musikk, avslutter Asgeir Moripen.
Kolokithakia keftedes? Greske friterte squashboller, ­selvfølgelig.

(Publisert i NFT nr. 10/2012 side 31–34.)