Utypisk og litt utålmodig

Karrierestigen kunne sett helt anner­ledes ut for Nymo Helli som valgte å søke ­relativt bredt etter videregående skole. Men allerede før det måtte hun ut i verden for å ­tilfredsstille sin kunnskapshunger, en ­egenskap som fremdeles preger henne.
— Jeg har alltid vært interessert i å lære språk, og ønsket å lære fransk. Dermed ble det et år som au pair i Frankrike og Sveits etter videregående skole, forteller hun.
Tilfeldighetene ville ha det til at forsvaret ledet henne inn på tanken om å bli farmasøyt.
— Jeg vokste opp i Målselv i Troms, nær­mere bestemt på Bardufoss, hvor forsvaret er en viktig bidragsyter, og derfra kom det to farmasøyter for å fortelle om profesjonen da jeg gikk på videregående skole. Jeg fikk ­interessen, og det tiltalte meg å kunne jobbe med medisiner fra mange forskjellige vinkler. Utgangspunktet i realfag, og kanskje særlig kjemi, kombinert med hvordan dette faktisk fungerer i kroppen var og er spennende. Det var ingen farmasøyter i familien på det ­tidspunktet, så jeg er ikke «smittet» på den måten, sier hun med et smil.

Universitetet i Oslo ble studiestedet, og etter hva Nymo Helli selv forteller fra studie­tiden var hun litt utypisk også den gang.
— Det var nok ikke først og fremst å dykke ned i detaljene som fascinerte meg ved ­studiet, jeg likte overblikket. Både ledervervet i Veneficus og håndballaget knyttet til Farmasøytisk institutt (FI) var vel så viktige som å pugge sitronsyresyklus.
Lederviljen- og egenskapene gjorde seg altså tidlig gjeldende, uten at hun ga slipp på interessen for språk.
— Hovedfaget har jeg fra Universitetet i Kiel hvor jeg utvekslet det femte året av studiet. Etter å ha hatt tysk i fem år på skolen ønsket jeg mer praktisk påfyll, og i tillegg var jeg eventyrlysten og ville ut. Hovedfagsåret i seg selv er et veldig spennende år, og ved å gjøre det på denne måten fikk jeg tilfredsstilt flere interes­ser samtidig. Jeg tok også noen vekttall i fransk på Blindern mens jeg studerte farmasi slik at jeg fikk noe formelt igjen etter au pair-året.

Farmasøyten innrømmer villig at rutiner ikke er hennes sterkeste side, noe som trakk henne mot industrien etter studietiden.
— Jeg jobbet litt i apotek ved siden av ­studiet, i sommerferier og i praksisperioden, og syntes det var helt greit. Men, jeg er nok en utpreget igangsetter som mennesketype, og dermed virket apotek litt for rutinepreget for meg. Med de mange mulighetene den har å by på, oppfattet jeg industrien som spennende.
Spenningen ser ut til å vare for Nymo Helli, hun har nå vært ansatt i industrien i atten år.
— Starten var i medisinsk avdeling som CRA (Clinical Research Associate) hos Eli Lilly, hvor jeg jobbet med kliniske studier. Etter en tid ble jeg Senior CRA og teamleder, ­erfaring som ga meg god innsikt i kliniske studier og litt erfaring med personalledelse. Jeg har også etterutdannet meg innen kliniske studier hos nå nedlagte VETT.
For å være effektiv også på hjemmebane fikk Nymo Helli tvillinger, og etter et år hjemme med barna ønsket hun nye utfordringer da hun returnerte til Lilly.
— Jeg ville prøve noe nytt og tenkte «hva med markedsføring?», forteller hun.
Ønsket ble oppfylt fra arbeidsgivers side, og farmasøyten tiltrådte stillingen som produktsjef.
— Dengang fikk jeg ansvar for lanseringen av et nytt sepsisprodukt på det norske ­markedet i samarbeid med et team – et ­veldig lærerikt og spennende arbeid. Innen selskapet ble det dannet en gruppe kalt Critical Care Europe, og der fikk jeg en mer europeisk markedsføringsstilling. Etter en tid innså jeg at dette innebar stadig mer teori og mindre direkte kontakt med mennesker.
Veien gikk dermed videre til salg.
— Jeg har alltid vært nysgjerrig på nye ting, og ønsket å bli produktspesialist – noe jeg altså ble. Her arbeidet jeg med legemidler innen psykiatrien overfor psykiatere. Jeg opplevde å få god respons på at jeg var farmasøyt, noe jeg er stolt av og fremhevet i enhver ­anledning. Jeg opplevde også at det jeg tilførte av ny legemiddelkunnskap hadde stor verdi, og samtidig fikk jeg en god innsikt i pasienters hverdag gjennom flere hospiteringer.

Tvillingene, som var resultatet av den ­tidligere omtalte effektiviteten, krevde sitt, og Nymo Helli valgte derfor å sette karrieren til side et par år.
— Jeg var hjemme med barna det siste året de gikk i barnehagen og det første året på skolen. Det var to flotte år med to livlige ­     jenter, og en mann som nok nøt at konen ikke reiste, men tok alle pliktene hjemme for en stakket stund. Samtidig som jeg fikk mulighet til å ta meg mer av familien, ble det tid til å trene mye og ta pianotimer. Men, med all respekt for de som er hjemmeværende, ­savnet jeg etter hvert voksenkontakten og intellektuell stimuli fra jobben, så jeg vendte tilbake til medisinsk avdeling hvor jeg jobbet med medisinsk informasjon og bivirknings­rapportering, forteller hun.
I medisinsk avdeling hos Lilly fikk hun med tiden mer lederansvar får både medisinsk informasjon, bivirkningsrapportering, registrering og medisinske rådgivere i Norge og Skandinavia, men så fikk hun et tilbud hun ikke kunne takke nei til.
— Jeg fikk tilbud om å bli medisinsk ­­direktør hos Abbott, som er et av få firmaer som ­tilbyr denne stillingen til personer uten legebakgrunn. Det er i hovedsak en lederstilling, men man må samtidig ha en naturviten­skapelig bakgrunn, forklarer hun.
Nymo Helli tiltrådte i august 2010, men ­allerede i mars 2012 fikk hun en ny leder­utfordring da hun ble tilbudt et vikariat som Business Unit Director Immunology.
— En kollega skulle ut i fødselspermisjon, og jeg fikk altså muligheten. Dermed har jeg gått fra medisinsk avdeling, hvor jeg er både leder og spesialisten, til å lede en avdeling hvor jeg ikke er spesialisten. Dette er en spennende utfordring ledelsesmessig, da jeg i enda større grad må lytte til mine medarbeidere og trekke konklusjoner mer basert på de store linjene og helheten, samtidig som det er viktig å sette klare mål og retning, og jobbe for å få alle med på dette. Min filosofi som leder er at med­arbeiderne i teamet er spesialistene og kan mye mer enn meg på sitt område. De kommer med innspill på sitt felt, mens jeg skal gi retning og tenke strategisk, og samtidig bidra til å utvikle og få ut potensialet i hver ansatt.
Vikariatet varer frem til mars i år, hvorpå Nymo Helli etter planen returnerer til medisinsk avdeling som «spesialistleder». I Abbott ble det nye året ringt inn på New York-børsen ved å skille ut den innovative ­biomedisinske delen i et nytt selskap kalt AbbVie. Det er i AbbVie AS Nymo Helli nå er å finne, og hun stortrives med å få være med på å danne et heltnytt biofarmasøytisk firma som vil satse på å utvikle spesialiserte legemidler som er rettet mot komplekse, uløste helseproblemer, særlig kroniske sykdommer.

Men hvordan er arbeidsdagen for den medisinske direktøren, og hva skyldes det at denne type stilling i stor grad besettes av leger? Vi begynner med det siste.
— Det henger nok igjen fra tidligere tider, og i store firmaer; kanskje fra kulturen i andre land. Derfor synes jeg det var både innovativt og fremtidsrettet av Abbott at de tenkte annerledes.
Så til hverdagen i direktørstolen.
— Dette er en veldig spennende jobb som dekker svært ulike områder innen selskapet. Jeg har ansvar for de som arbeider med kliniske studier, noe vi ønsker flere av til Norge. Det jobbes både mot myndigheter og eget moderselskap for å få dette til, noe som krever at vi holder høy kvalitet, finner steder i Norge som ønsker å gjennomføre studier og klarer å overbevise hovedkontoret om å legge studier til Norge – et arbeid vi har lykkes godt med så langt. Stadig flere ansettes til å arbeide med kliniske studier hos oss, senest i dag ble en ny medarbeider knyttet til oss.
Direktøren er snar til å berømme sine ­medarbeidere, som holder et faglig høyt nivå og er svært engasjerte og kreative.
— Ansatte i medisinsk avdeling har blant annet tidlig fått på plass et samarbeid med Forskningsrådet innen Skattefunnordningen. Dette er et system hvor man kan få fradrag på skatten på studier, noe som gjør det lettere å selge inn studier her til lands overfor moderselskapet, forklarer hun.
Dette er et område som tydelig engasjerer Nymo Helli.
— Jeg har et ønske om at vi får til et bedre samarbeid mellom aktørene innen helse. Jeg tenker da på industri, akademia, myndigheter og institusjoner som for eksempel Forsknings­rådet. Nærings- og handelsdepartementet (NHD) viser stor interesse for å utvikle ­industrien, mens Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) dessverre ikke viser samme samarbeidslyst.
Fra engasjement og tilbake til direktørrollen, som også omfatter registreringsavdelingen som arbeider tett med Legemiddelverket.
— Her er det snakk om fundamentet for at vi kan selge våre legemidler, nemlig at vi har fått markedsføringstillatelse og at alle formelle dokumenter, slik som oppdaterte ­prepa­ratomtaler og pakninger og paknings­vedlegg etc. er på plass til enhver tid i legemidlets livssyklus. Bivirkningsrapportering og medisinsk informasjon hører også hjemme her, i tillegg til godkjenning av alle aktiviteter og alt reklamemateriell. Her er det mye å holde seg oppdatert på via et stadig voksende antall informasjonskanaler.
Den siste tredelen av medisinsk avdeling omfatter de medisinske rådgiverne.
— De jobber med utprøverinitierte studier, men også med mer vitenskapelige diskusjoner med helsepersonell. Vi har blant annet samarbeidsprosjekter med helsevesenet knyttet til hospitering, kursing og diagnostikk. AbbVie tenker helseløsninger fremfor enkelte lege­midler. Denne tankegangen har blant annet ført til nye diagnose- og oppfølgingsverktøy.
Med dette som bakgrunn er det lite som tyder på at Nymo Helli har late dager i direktør­stolen.
— Vår bransje er strengt regulert, mange prosedyrer skal følges og man må derfor ha god kjennskap til hva som skal og kan gjøres. Min hverdag er svært variert, noe som ­pas­ser meg godt. Jeg liker å ha flere baller i luften samtidig. Stillingen som medisinskdirektør gir meg også en plass i ledergruppen i ­selskapet. Her får jeg mulighet til å være med på å styre hele firmaet, og jeg liker godt å sitte ved dét bordet, innrømmer hun.

Hvordan vurderer hun vilkårene for klinisk forskning i Norge?
— Igjen, så vil jeg si at stikkordet er økt samarbeid. Dersom alle aktører, være seg industrien, myndigheter, akademia og ­sykehus drar i samme retning, vil vi få bedre vilkår for klinisk forskning i Norge. Når det gjelder å få flere kliniske studier til Norge, er både kvalitet, tid og økonomi viktig for at vi skal vinne i konkurransen med andre land. Nærings- og helsepolitikk burde vært bedre samkjørt etter mitt syn. Man ønsker biomedisinsk innovasjon, men er for eksempel ikke villig til å implementere pediatriforlengelsen på patenter som mange andre land har fått på plass.
— Hva med forholdet til HOD?
— Jeg ønsker meg igjen et bedre sam­arbeid med alle aktører, også HOD, til det ­felles beste for pasientene og samfunnet, da jeg mener at legemidler og helseløsninger er en svært viktig innsatsfaktor i helsevesenet i Norge. Jeg tror også at samarbeidet mellom departementene kan bli bedre.
Hun mener det er på høy tid å se verdien av de små biomedisinske selskapene som vokser frem og få på plass et system som sikrer at de fanges opp og utvikles her til lands.
— Mitt ønske er at vi kommer dit hvor man ser på hva som er det beste for pasienten, også på lang sikt, og tar med seg det helhetlige samfunnsøkonomiske aspektet i vurderingene som gjøres. Til det kreves det vidstrakt samarbeid.
— Jeg hørte en foreleser på BI si at vi i Norge nok er blitt litt late av oljen sammen­liknet med for eksempel Sverige og Danmark. Vi må være mer på hugget i forhold til å kommersialisere de gode ideene i Norge, både fra privat og offentlig side, mener Nymo Helli.

Mange farmasøyter har et spesifikt område innen faget de brenner for, og vi spør Nymo Helli om hennes.
— Jeg tok hovedfag innen galenisk farmasi, men må nok si at farmakologi nå ligger nærmest mitt hjerte. Det skjer så mye spennende, og jo mer vi leser og lærer, jo flere nye problemstillinger dukker opp. Som medisinsk direktør får jeg innsikt i mange nye behandlingsprinsipper i vår pipeline, og sitter dermed med kunnskap som ikke står i noen lærebok ennå. Samtidig er galenisk farmasi spennende med tanke på målstyrt legemiddeladministrering. Men det aller mest spennende er å knytte alle fagene sammen og se det store bildet!
Vi har tittet Nymo Helli litt i de digitale ­kortene, og det er tydelig at interessen for idrett ikke endte på FIs håndballag.
— Jeg er glad i både ski og sykkel, men ski er mer mosjon mens sykkel blir konkurranse. Etter å ha spilt håndball i mange år har jeg fått et litt dårlig kne, og da er sykkel helt ideelt.
Et raskt søk på internett resulterer i en langt mer gjørmete versjon av direktøren enn den vi treffer hos AbbVie.
— Som leder er det viktig å sette klare og tydelige mål. Jeg bestemte meg derfor for å delta i Birkebeinerrittet for noen år siden, og det ble totalt fem år på rad. Og, jeg begynte før det var viktig å ha Birken på CVen altså, understreker hun med et smil.
Hva med å slappe av?
— Som farmasøyt blir man lett litt«flink pike», men jeg har med tiden blitt flinkere til å prioritere, og å være pragmatisk – åtti prosent er bra nok, det er ingen som ser de siste tjue. Dette tror jeg er avgjørende for å kunne holde høyt tempo over tid, og med barn i familien blir det naturlige avkoblingsperioder. Jeg slapper godt av med familien, og særlig når vi er på hytta på Sjusjøen/Elgåsen. Det er verdens beste rekreasjonssted! Jeg har jobbet bevisst med å ha en god jobb-/ familiebalanse, og er nå i et firma hvor «Life Navigation» har stort fokus.
Farmasøyten og direktøren er glad i ­musikk på generell basis, men vi vil gjerne pirke frem noen favoritter.
— Jeg hører på veldig mye forskjellig, men en av mine favoritt motivasjonssanger er «Don’t stop me now» med Queen. Skal jeg derimot slappe av blir det ofte jazz, og gjerne Diana Krall.
Lena Nymo Helli har en siste oppfordring til sine profesjonsfeller:
— Se mulighetene farmasien kan gi! Vær stolt, fremhev at du er farmasøyt, vis hva du kan og ta gjerne et steg utenfor komfortsonen.

(Publisert i NFT nr. 1/2013 side 39–41.)