Hvilke oppgaver setter vi størst pris på i yrket vårt? De enkle og raske? Innimellom, ja, men aldri i lengden. Det er de krevende sakene, hvor kløkt og ­fagekspertise er et must, som er berikende. Hver gang vi får benyttet og vist vår spesialkompetanse i fullt monn, er tilfredsheten stor. Lykken er komplett når oppdragsgiver vet å verdsette kunnskapen med ord – og penger.

Sett ut fra et farmasifaglig perspektiv, er trolig eldre den gruppen legemiddelbrukere som er mest interessant og utfordrende. Mange tar opptil flere ­­medisiner og ­årvåkenhet rundt farmakokinetikk og farmakodynamikk er påkrevd. Det er en ­sårbar gruppe, totalt avhengig av den ypperste fagkunnskap for å oppnå ­maksimal ­livskvalitet. Med tanke på at den eldre populasjonen blir stadig større, vil det bli ­tilsvarende viktig å fokusere på legemiddelgjennomganger fremover.

Samarbeid på tvers av helseprofesjoner er en suksessfaktor i jakten på lege­middel­relaterte problemer. Farmasøyten har sin naturlige plass i team som foretar lege­middelgjennomganger. Det gagner pasientene og deres pårørende, men også det involverte helsepersonellet. Grundig kartlegging på vei mot målet om riktig og sikker legemiddelbruk gjøres best med farmasøyten til stede.

Men hvem betaler gildet? «På et sykehjem som Nygård, med 170 plasser, kunne vi godt hatt nytte av en farmasøyt på huset, men det er et kostnadsspørsmål», vedgår Vibeke Bostrøm, prosjektleder I trygge hender Vestfold. Farmasøytisk arbeidskraft ­verken kan eller skal være gratis. Kostnadene ved kjøp av tjenestene kan spres, det gjelder bare å være kreativ. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er investeringen ­uansett uvurderlig.

Det heter seg gjerne at gode råd er dyre. Som regel vil de betale seg på sikt.

(Publisert i NFT nr. 6/2012 side 5.)