Det forventes av et lands øverste myndigheter å ha solide planer for å håndtere kritiske situasjoner av ulike slag. Befolkningen skal føle seg trygg på at styresmaktene er godt forberedt på å møte alvorlige hendelser hvor innbyggernes liv og helse kan stå i fare. Samfunnssikkerheten skal ivaretas på så vel nasjonalt som regionalt og lokalt nivå, dette gjelder ikke minst for området legemiddelberedskap.

Tidligere har beredskapen først og fremst dreid seg om akutte kriser. Nå fokuseres det mer og mer på fenomenet forsyningssvikt. Legemiddelmangel er et tiltakende problem ikke bare i Norge, men også globalt. Årsakene er komplekse – noen av dem forutsigbare, andre ikke. Produksjonsvansker og avregistreringer er de vanligste grunnene til mangler her til lands, skal vi tro Legemiddelverket.

I 2011 ga Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Helsedirektoratet i oppdrag å lede prosjektet «Nasjonal legemiddelberedskap – Strategi og plan». Målet var blant annet å etablere robuste og effektive systemer for ansvarsplassering, logistikk og samhandling i en beredskapssituasjon. Direktoratet har jobbet iherdig, og kommet frem til flere tiltak som kan iverksettes. I en rapport, som ble overlevert departementet i august 2012, foreslås det eksempelvis nye lagermodeller, etablering av en egen legemiddelberedskapskomité, endring av antidotdatabasen samt opprettholdelse av sterilproduksjon av legemidler.

Hva akter så HOD å gjøre? Det vet vi ikke ennå. «For den som venter, virker et øyeblikk som et år», heter et kinesisk ordspråk. Vi registrerer at det nærmer seg faktisk to år før en konklusjon tidligst kan foreligge.

I påvente av at byråkratiets maskin skal male ferdig, har NFT valgt å sette fokus på temaet legemiddelberedskap i Norge. I denne utgaven gis berørte instanser og miljøer anledning til å belyse problematikken fra sine forskjellige ståsted, i tillegg redegjøres det for anbefalingene i ovennevnte rapport.

(Publisert i NFT nr. 4/2014 side 5.)