Tekst: Tone Westergren, cand.pharm. og Jeanette Schultz Johansen, cand.pharm., RELIS Sør, Rikshospitalet HF

SPØRSMÅL
Hvilke hormonelle prevensjonsmidler anbefales ved amming? En lege har en pasient som ammer et barn på seks måneder og som bruker Yasmin (drospirenon, etinyløstradiol). Pasienten har tidligere hatt bivirkninger av Cerazette (desogestrel).

SVAR
Bruk av minipille (bare gestagen) anbefales vanligvis fremfor kombinerte p-piller. Hovedårsaken er at østrogener kan redusere melkeproduksjonen, særlig i perioden like etter fødselen. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvor uttalt dette er og hvor mye det varierer med tid etter fødsel og eksponering på grunn av mangel på detaljerte data. Studier har imidlertid vist at kvinner som bruker kombinasjonspiller gir mer morsmelktillegg og ser ut til å avslutte ammingen tidligere enn kvinner som bruker annen prevensjon (1). I tillegg kan små mengder steroider og/eller metabolitter utskilles i melken. For etinyløstradiol og ulike gestagener får diende barn en vektjustert dose (mg/kg) på rundt én prosent av morens dose (mg/kg). Det er mulig at disse mengdene kan påvirke barnet (2,3). Derfor anbefales vanligvis ikke kombinerte p-piller før kvinnen har sluttet å amme.

Når det gjelder risiko for påvirkning av barnet, er det noe forskjellige vurderinger. Eksempelvis er Yasmin klassifisert i risikogruppe II i FASS, noe som innebærer at risiko for barnet er vurdert som usannsynlig til tross for passasje over i morsmelk (4).

Flere kilder nevner at det bør utvises tilbakeholdenhet med kombinasjonspiller i seks måneder etter fødsel. Det er ikke helt klart hva dette bygger på, men kan muligens skyldes at det er en vanlig ammeperiode i utlandet. Det er også angitt at gestagenpreparater bør foretrekkes også etter seks måneder dersom mor fortsetter å amme (1).

KONKLUSJON
Gestagenpreparater (minipiller) anbefales som førstevalg dersom kvinner som ammer trenger hormonell antikonsepsjon. Tilbakeholdenhet med kombinasjonspreparater skyldes at østrogener kan redusere melkeproduksjonen, i tillegg til at små mengder steroid går over i morsmelk. Dersom man likevel velger å bruke et kombinasjonspreparat kan det være grunn til å foretrekke et lavdosert preparat.

Referanser

  1. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). http://toxnet.nlm.nih.gov/cgi-bin/sis/htmlgen?LACT (søk 19. oktober 2007).
  2. RELIS database 2002; spm.nr. 1920, RELIS Vest (www.relis.no/database)
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Yasmin. www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 23. november 2003).
  4. FASS Läkemedel i Sverige. www.fass.se/ (Sist endret: 12. april 2007).

    (Publisert i NFT nr. 1/2008 side 14.)