En bedrift i rivende utvikling

Mandag morgen. På slaget ni. Stedet er Fridtjof Nansens plass i Tromsø, i lokalene til kosttilskuddbedriften Ayanda. Tidligere ProBio Nutraceuticals. En bedrift som har hatt en betydelig vekst i omsetning og antall ansatte siden de ble etablert i 2000. Den gang hadde de tre ansatte. I dag er de 240 totalt.

— Var det vanskelig å finne frem? Vi har ikke fått satt opp noen ny logo ennå, sier farmasøyt Jan Erik Olsen. Så fersk er navnendringen og sammenslåingen av deres utenlandske selskaper.

Han jobber med formulering og har vært ansatt i bedriften i to år og er for tiden eneste farmasøyt på kontoret i Tromsø. Ung, proff og storfornøyd med jobben. Ingen kjede­lige dager der i gården. Lyse lokaler med vinduer på begge sider og utsikt til havet der råvarene finnes.

— Det er i hovedsak siden 2005 at Ayanda har utviklet seg mest, det var da vår første fabrikk sto klar. Siden den gang har vi nærmest eksplodert, sier Olsen. Det totale antall ansatte har steget med rundt 160 nye medarbeidere i løpet av disse årene.

— Hva holder dere på med?
— Vi utvikler og produserer ingredienser og produkter innen kosttilskudd med hovedvekt på omega-3 og antioksidanter. Utviklingen av produktene er basert på solid fagkompetanse innen bioteknologi, helse og ernæring.

— Vi har markedets mest moderne produksjonsfasiliteter og er ­spesialisert på produksjon av softgel­kapsler. Salg, kvalitet og formulering forgår her på hovedkontoret i Tromsø og i Tyskland. Mens produksjonen foregår i Andenes, Båtsfjord, Falkenhagen i Tysk­land og Seinäjoki i Finland. Salgskontorer har vi i alle tre land, i tillegg til et lite salgskontor i Moskva. Dessuten har vi godkjenning for produksjon av legemidler i Finland og Tyskland.

Sterkt fokus på innovasjon

Gründerne bak Ayanda er Per Benja­minsen og Stein Ulve, som nå henholdsvis er administrerende direktør og arbeidende styreleder ved bedriften. Deres visjon har hele tiden vært å lage produkter som kan bidra til å bedre folks helse.

Samtidig har de ønsket å ha fokus på innovasjon. Denne satsingen har gitt resultater i at fire nye teknologier er patentsøkt. Blant annet deres unike produkt­konsept hvor man kan kombinere både vannløselige og oljeløselige ingredienser i en emulsjon som er tyggbar. Det ferdige produktet er en gelmasse som kan lages i ulike størrelser og former, med smaker og konsistens som kan sammenliknes med godteriet vingummi.

— Dette er et svært etterspurt produkt i markedet som vi har store forventninger til, understreker Olsen.

— Gelkuben er et tyggeprodukt uten smak av fiskeolje, enda deninne­holder en høy andel. Produktet er et resultat av et samarbeid med NTNU-bedriften Nobipol ved forsker Ingvild Johanne Haug, som for øvrig mottok prisen Ung innovasjon under Technoport Awards i 2008. Vi ønsker å være en aktør som presenterer et produkt som vi har utviklet selv og har stor tro på. Det kan vi, nettopp på grunn av vårt sterke fokus på innovasjon, sier en stolt farma­søyt.

— Vi har et høyt kompetansenivå i bedriften og flere av våre ansatte har ulike doktorgrader. Vi holder også på med et samarbeid med Universitetet i Tromsø der vi nettopp har fått finansiering til en nærings-PhD via Forskningsrådet.

Produktutvikling og kunde­kontakt

Ayanda betyr vekst på det sørafrikanske språket zulu. Nå når selskapene ProBio Nutraceuticals AS, Medipharmia OY og Gelkaps GmbH har slått seg sammen til ett, er det ikke fordi de ønsker å bli mindre. Målet er å bygge opp og skape en ny, ­felles identitet.

— Jeg begynte her i 2007, akkurat i ­starten av den perioden da det kanskje skjedde mest i bedriften. Da kom jeg fra en stilling som apoteker i Vitus. Jeg synes jeg får brukt erfaringen fra apotek også i denne jobben. Særlig i forhold til kundekommunikasjon og helseforebyggende arbeid. Jeg tror det har vært viktig å ha de grunnleggende kunnskapene i bunnen før jeg kom hit, påpeker han.

— Utvikling av et legemiddel eller et kostholdstilskudd fungerer etter samme prinsipp. Det gjelder å skape et produkt der ingrediensene ikke ødelegger hverandre, og at det holder den samme kvaliteten over tid og den type problemstillinger. En kapsel kan inneholde nesten hva som helst, kombinasjonene for hva man kan bytte og flytte på er nesten uendelige. Under produksjonsutviklingen har vi løpende kontakt med kunden. Ofte må vi vurdere om kundens ønsker er mulig å realisere, siden de fra tid til annen ­etterspør noe som er umulig å lage. I slike perioder har jeg tett kontakt med produksjonsanleggene for å holde meg oppdatert på hvordan det går. Det blir en del tele­foner fordi jeg som regel er svært spent, medgir Olsen.

— Største utfordring?
— Risikoen for å lage et produkt som går galt i produksjonen.
Han ler.

— Vi ser nemlig ikke hvordan resultatet blir før det er ferdig produsert. Store kostnader er knyttet til en slik utviklingsprosess. Derfor er det desto viktigere å gjøre det riktig første gangen, men noe av spenningen i ­jobben er å vente på dette.

Øke tilliten i befolkningen

— Jeg har lært mye av voksesmertene til bedriften fordi den er så pass liten, og det har ført til at jeg får innblikk i mye jeg ikke visste så mye om fra før. Utvikling av ­systemer og kunnskaper rent bedrifts­messig. Nå skal vi konsolidere en periode, organisere oss litt og finne ut hvordan vi best kan utnytte hverandres kunnskap, forklarer han.

— Det er spennende å bidra til å lage et nytt produkt som har potensial til å hjelpe mange. Og så skal jeg ikke legge skjul på at det er artig å se sitt eget produkt i butikkhyllene. I prinsippet kan vi ha ­produsert alle kosttilskuddene i hyllen, men vårt firmanavn vil aldri stå på prod­uktet. Slik er det med kontraktsproduksjon.

— Førsteprioritet er å lage et godt ­produkt. Det handler om å hjelpe kunden vår, men også sluttbrukerne ute i butikkene. Derfor er det viktig med studiersom underbygger den påståtte effekten, vi må kunne gå god for produktene vi lanserer. Forebyggende helsearbeid er en del av denne jobben også, påpeker han.

— Hvordan vet man at det man kjøper er bra?
— Vi jobber for å sikre folks helse, og vi jobber for å øke troverdigheten omkring kosttilskudd i befolkningen. Derfor må vi holde høy kvalitet produksjonsmessig og sørge for at det finnes god nok dokumentasjon. Kravene øker, og vi opererer ikke langt unna legemiddelkravene. I Norge er ikke tvilsomme kosstilskuddsbedrifter noe stort problem, her er cirka 99 av 100 seriøse.

— For å kartlegge folks oppfatning er det viktig å foreta analyser og markedsundersøkelser. Men mye er anerkjent blant folk flest, slik som med omega-3. De fleste vet at det gir positive helseeffekter. Noe av det som ødelegger for bransjen er når ­useriøse produsenter går ut med produkter og kommer med urealistiske helsepåstander. Sensasjonslystne medier må også ta sin del av skylden for en del av skepsisen som eksisterer, tror Olsen.

Tverrfaglighet og ambisjoner

— Som formuleringsansvarlig på kontoret i Tromsø er det bare jeg som er utdannet farmasøyt, de andre som jobber med formulering har mastergrader innen biologi og fiskeri. Tverrfagligheten her er inter­essant, og vi jobber tett på hverandre, noe jeg synes er stimulerende og utviklende.

— Ett av mine mål er å bli den flinkeste i bedriften på formulering. Jeg ønsker å være den som blir spurt når det er noe. Jeg har ingen ambisjoner om å bli direktør eller å jobbe meg oppover i organisasjons­kartet. Men jeg ønsker å balansere arbeidsoppgavene mine slik at jobben blir ­spennende, utfordrende og ansvarsfull nok, sier han.

— Hvis jeg skulle gi råd til andre farma­søyter om yrkesvalg, må det bli å advare mot å bli for avhengig av lønn, men heller oppfordre til å våge å velge enn annen, litt mer ukjent vei og på den måten få en mer unik CV. Det finnes mange muligheter for dem som har lyst å prøve noe nytt. Og hvis man tør å satse litt, så kan man til slutt ­likevel ende opp med en kremjobb med høy inntekt, sier Olsen.

— Selv om perioder med radikale endringer i bedriften selvsagt også har ført til at jeg har måttet ta noen egne beslutninger om veivalg, har jeg ikke angret en dag på at jeg valgte Ayanda. Det er en kompe­tansebedrift, som gjør at jeg har ­kollegaer til å utfordre meg faglig. Det er stimu­lerende, iblant frustrerende og ofte ut­fordrende, men stort sett er det bare ­veldig positivt, konkluderer Jan Erik Olsen.

(Publisert i NFT nr. 5/2009 side 14–16.)