Monica Bjermeland I fjor innførte nemlig Farmasøytisk institutt (FI) ved Universitetet i Oslo kurset «Utvikling av nye legemidler», et omfattende og praktisk orientert kurs for tredjeårsstudentene før apotekpraksis.

— Et glimrende tiltak! synes Olav Flaten, medisinsk direktør i legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline som nylig har vært sensor for det andre kullet liksom-legemiddelutviklere.

Industrien jubler
— Kurset bringer hverdagen inn i studietiden, noe som er en nyttig erfaring uansett hvor i bransjen studentene skal jobbe senere, sier Flaten til NFT.

FI-ansatte med industribakgrunn, representanter fra legemiddelindustrien og ansatte ved Statens legemiddelverk står for undervisningen. I tillegg blir studentene delt i grupper der de får i oppgave å utvikle ett legemiddel hver – fra idé til produkt. Alle oppgavene er ulike. Den teoretiske undervisningen går parallelt med prosjektet og er lagt opp slik prosessen med utvikling av legemidler gjerne forløper i virkeligheten.

— Oppgavene er veldig praktisk orientert og speiler godt det virkelige liv, så studentene får en god realitetsorientering, mener Olav Flaten, som er imponert over studentenes grundighet og entusiasme.

— Ser du fordeler for industrien?

— For industrien er dette glimrende! Studentene lærer å kombinere kommersiell tenking med faglighet og får «riktig holdning» på et tidlig tidspunkt. Jeg tror flere studenter vil vurdere å jobbe i industrien etter å ha gjennomført dette kurset, sier han.

Appelsiner og valnøtter
Studentene er ikke mindre begeistret. De får boltre seg i oppfinnsomhet og faglighet. Ett av årets resultater er en generisk kopi av Viagra utviklet av studentfirmaet GenCure. Firmaet ProCure utviklet på sin side et nytt legemiddel basert på en kjent substans for en helt ny indikasjon.

— Hva er det viktigste dere har lært?

— Blant annet hvor forskjellige veiene frem til markedsføring er for ulike legemidler. Fremgangsmåten er avhengig av om det er snakk om helt nye substanser, nye indikasjoner, generika og deres indikasjon og så videre. Å se hvor omfattende reguleringen av legemidler er, har også vært lærerikt, forteller Janne Frenvik Olsen, ProCures «pressesjef».

Hun er enig med Olav Flaten i at kurset åpner studentenes øyne for industrien.

— Dersom kurset i seg selv vekker interesse, vil nok også en interesse for å jobbe i industrien vekkes, tror hun.

En del av studentenes jobb var å markedsføre produktet, hvilket resulterte i at Norsk Farmaceutisk Tidsskrift fikk seks pressemeldinger i mai rett før studentene avholdt eksamen. Også gjennomføringen av eksamen innebar et viktig markedsføringselement: Studentene måtte avgi en profesjonell presentasjon av firmaet og produktet sitt.

— Din gruppe kom i utgansgpunktet frem til «Pronova», et firmanavn som allerede eksisterer. Hvordan skjedde det?

— Helt fritt valgte vi «pro» fordi vi jobbet med benign prostata hyperplasi og «nova» fordi vi ville komme med en ny behandling. Før eksamen og innlevering endret vi imidlertid navnet til originale ProCure, i god markedsføringstradisjon, forteller Frenvik Olsen.

— Dere hadde også en interessant vri med profileringen ...

— Ja, det er viktig å ha det litt gøy også! Vi lagde derfor en t-skjorte vi hadde på osseksamensdagen - med en egentegnet appelsin og valnøtt-logo. Dette fordi prostata ved benign prostatahyperplasi kan bli like stor som en appelsin, mens den normalt er på størrelse med en valnøtt.

Motiverer kreativitet
Det var professor Jo Klaveness som initierte legemiddelkurset i forbindelse med utviklingen av ny studieplan i 2004. Han har selv lang erfaring med å utvikle nye legemidler.

— Kurset kommer helt på slutten av basisutdanningen, så det har vært viktig for oss å gjøre oppgaven så tverrfaglig som mulig, slik at studentene får anvendt mest mulig av kunnskapen de har ervervet seg, sier Klaveness.

Studentenes erfaring tyder på at målet er oppnådd:

— Prosjektoppgavene er ganske åpne og det å gjennomgå prosessen med å utvikle et legemiddel helt fra idé til markedsføring, krever at vi ikke bare tilegner oss ny kunnskap direkte relatert til dette kurset, men også bruker mye av det vi har lært tidligere. Jeg tror mange av studentene ble overrasket over hvor mye kunnskap de har tilegnet seg i løpet av tre år på farmasistudiet, sier Janne Frenvik Olsen.

— Organisk kjemi, legemiddelkjemi, fysiologi, biokjemi, farmakologi og samfunnsfarmasi har alt kommet til nytte når vi har skrevet prosjektet. Kurset har vært veldig utbytterikt. Spesielt stas var det å bli undervist av Eva Skovlund, den norske representanten i CHMPs møter i EMEA, sier hun.

— Håpet er å gi studentene relevant erfaring dersom de skulle ønske å jobbe i industrien eller i Legemiddelverket, ifølge Jo Klaveness.

— Og kanskje kan det generelt bidra til å skape mer kreative farmasøyter!

(Publisert i NFT nr. 6/2007 side 10.)