F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Bruk av kosttilskudd, plantebaserte legemidler og naturlegemidler i Norge

Oversiktsartikkel

Tonje Krogstad 
Avdeling for farmasi, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo
E-post: tonje.krogstad@apotek.no

BAKGRUNN OG HENSIKT
I dag er den vestlige befolkningen svært opptatt av helse og livskvalitet, og bruk av alternative behandlingsmetoder er svært utbredt. Det er også mye større fokus på sunnhet og «det naturlige alternativet». Mange tror at stoffer fra naturen er sunne og ufarlige, mens kjemisk fremstilte ­produkter er helseskadelige. Dette er faktorer som er med på å forklare at ­markedet for kosttilskudd, plantebaserte legemidler og naturlegemidler er stort.
Det er viktig å kartlegge bruk av denne typen produkter, fordi noen produkter kan interagere med samtidig legemiddelbruk og ved dette redusere effekten av legemiddelbehandlingen eller gi økt toksisitet (1). I tillegg er det risiko for bivirkninger, spesielt da hos ulike risikogrupper som barn, eldre og alvorlig syke pasienter. Et annet problem er at enkelte preparater kan være tilsatt legemidler for å øke effekten eller bli kontaminert med andre stoffer under dyrking og produksjon (2). En annen utfordring er at mange pasienter ønsker å behandle ulike lidelser med produkter som man ikke vet om har effekt (3, 4), noe mange internettsider utnytter.
Hensikten med artikkelen er å undersøke hva som er gjort av studier innen bruk av kosttilskudd, plantebaserte legemidler og naturlegemidler i Norge, i ­tillegg til helsepersonells holdninger og kunnskaper.

MATERIALE OG METODE
Det ble utført litteratursøk i databasen PubMed, på Google og i databaser ved norske universiteter. Det ble søkt etter ­publikasjoner som omhandlet bruk av, holdninger til og erfaringer med kost­tilskudd, plantebaserte legemidler og naturlegemidler i Norge. Publikasjoner fra de siste ti årene ble inkludert.

RESULTATER
Bruk av komplementær og alternativ behandling
Komplementær og alternativ behandling, og komplementær og alternativ medisin, forkortet KAM, er begreper som ofte ­brukes om hverandre. Imidlertid er det ­offisielle norske begrepet komplementær og alternativ behandling (5). Siden forkortelsen KAM er mye brukt, vil den også bli benyttet her. Studier som ser på utbredelsen av denne type behandling inkluderer i varierende grad bruk av kosttilskudd, plantebaserte legemidler og naturlegemidler.

Bruken av KAM økte kraftig de siste årene i flere land (6–11). En oversiktsstudie publisert i 2005, basert på tre ulike studier, angir at henholdsvis 34 % av ­innbyggerne i Norge, 49 % av innbyggerne i Stockholms-regionen og 45 % av innbyggerne i Danmark, en eller annen gang hadde benyttet KAM (12). Flere kvinner enn menn hadde benyttet denne type behandling (p = 0,001). De fleste brukerne var i alderen 30–59 år med høy utdanning og jevnlige legebesøk. Homeopati, kiropraktikk og akupunktur var de formene for KAM som var mest benyttet blant de norske deltakerne. Totalt oppga 3 % av nordmennene at de hadde benyttet såkalt naturterapi en eller annen gang. Forfatterne påpeker imidlertid noen svakheter ved undersøkelsen. Blant annet var ikke de tre studiene designet for å sammenlikne tallene fra de tre landene. Dataene i Norge ble samlet inn tre til fire år før dataene fra Danmark og Stockholms-regionen. I tillegg kan det se ut som at det ble benyttet noe ulike begreper for KAM-terapiene i de tre landene. For eksempel er «natural remedies» benyttet som begrep i spørreundersøkelsen i Stockholms-regionen og «natural therapy» i spørreundersøkelsen i Norge, noe som kan gjøre at deltakerne tillegger begrepene ulik mening. Imidlertid ble studiene ­gjen­nomført på de respektive morsmålene, slik at begrepenebrukt i publikasjonen er ­engelske oversettelser. Det er derfor ­vanskelig å vite hvilke uttrykk som opprinnelig er benyttet.

I 2007 gjennomførte NIFAB (Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling) en undersøkelse av nordmenns bruk av alternativ behandling (13). Omtrent halvparten av de spurte oppga at de hadde fått slik behandling, noe som viste en fem ganger økning på ti år. Kvinner hadde benyttet alternativ behandling oftere enn menn, og andelen var høyest i aldersgruppen 15–24 år.

Levekårsundersøkelsen fra 2008, utført av Statistisk sentralbyrå, viste at en av seks søkte hjelp mot helseplager hos alternative behandlere, mot en av ti i 1998 (14). Den typiske brukeren av alternativ behandling var en kvinne mellom 30 og 50 år, boende i by, med utdanning utover videregående skole og med en årsinntekt mellom 200 000 og 350 000 kroner. Denne ­undersøkelsen inkluderte imidlertid ikke bruk av kosttilskudd, plantebaserte legemidler og naturlegemidler. Det er ikke foretatt noen studier med formål å studere bruken av kosttilskudd, plantebaserte legemidler og naturlegemidler i den ­generelle norske befolkningen. Det er ­derfor behov for slike studier for å få vite hvor mange som bruker denne typen ­produkter og hvem brukeren er. Slike data er viktige når man skal utarbeide tiltak for sikrere bruk. Salgstallene viser at vi de siste tiårene har hatt en kraftig økning innen denne produktgruppen. Ifølge tall fra Bransjerådet for Naturmidler ble det i 1988 omsatt kosttilskudd for 382 millioner kroner, mens omsetningen i 2011 trolig vil passere 2,1 milliarder kroner (15, 16).
Hva kan årsaken til den kraftige ­økningen i omsetningen av disse ­produk­tene være? Det kan blant annet være et økt fokus på sunnhet og helse, og en tro på at alt fra naturen er sunt og ­ufarlig. Det kan også vitne om en stor ­tiltro til produktene og bransjen. En undersøkelse fra 2002, gjen­nomført av Norsk Gallup på oppdrag for helsekostbransjen, viste at 48 % av 1019 forbrukere sa seg helt eller ganske enig i utsagnet «stoler på informasjonen om ­helsekost». Videre var 49 % helt eller ganske enig i påstanden «helsekost er godt kontrollert», og 59 % sa seg helt eller ganske enig i påstanden «myndigheter og ernæringsfysiologer er for negative til ­bruken av kosttilskudd» (17). Under­søkelsen tyder på at det var en stor tro på kosttilskudd, plantebaserte legemidler og naturlegemidler i den norske befolkningen, til tross for liten eller manglende dokumentasjon på sikkerhet og effekt. Vi vet ­likevel ikke om disse ­holdningene fremdeles eksisterer i befolkningen.

Bruk av kosttilskudd, plantebaserte ­lege­­midler og naturlegemidler blant kreftsyke
Johansen og Toverud undersøkte hvilke produkter fra helsekostmarkedet norske kreftpasienter tilknyttet Montebellosenteret brukte, hvilke informasjonskilder de benyttet og hvilke oppfatninger de hadde om denne type produkter (18). I studien deltok 149 pasienter, og 56 % av pasientene svarte at de brukte produkter fra helse­kostmarkedet, i gjennomsnitt 2,0 ­produkter. Trettiseks prosent brukte slike produkter i sammenheng med kreft­sykdommen. De vanligst benyttede ­produktene i sammenheng med kreft­sykdommen var C-vitaminer, produkter av noni-frukt, selen, multivitaminer, hvitløk, ­E-vitaminer og haibrusk. Pasienter under 55 år i studien brukte slike produkter ­signifikant hyppigere enn de som var eldre. Det var ingen signifikante forskjeller mellom kvinner og menn, eller mellom ulike diagnosegrupper. Femtitre prosent trodde produktene kunne være nyttige for å styrke immunforsvaret, mens langt færre (18 %) trodde slike produkter kunne bidra til å hemme eller helbrede kreftsykdom­men. Åttiseks prosent syntes det var ­vanskelig å vurdere hva som var sant og usant om produktene, og 76 % ønsket bedre informasjon først og fremst gjennom helsevesenet. En tredel hadde snakket med legen sin om bruken, men bare 8 % sa de hadde god nytte av å snakke med legen. Forfatterne konkluderte med at å bedre kommunikasjonen med kreftpasienter om denne typen produkter er en utfordring for helsepersonell.

En fokusgruppestudie utført av Krogstad et al. blant foreldre til kreftsyke barn (n = 21), viste at disse var svært restriktive når det gjaldt å gi kosttilskudd, plantebaserte legemidler og naturlegemidler til sine kreftsyke barn (19). De var imidlertid mer åpne når det gjaldt eget bruk. Deltakerne hadde ikke fått noe informasjon fra leger eller annet helsepersonell ved behand­lingsinstitusjonene om denne type produkter, noe de gjerne ville hatt. De sa at kapasiteten til selv å søke informasjon var liten, og de følte et stort press fra reklame, medier og helsekostforretninger angående produktene. Råd og anbefalinger fra venner og familier føltes også som et press, og det å ikke følge disse endte opp som en belastning.

En spørreskjemaundersøkelse utført av Engdal et al. blant 112 kreftsyke pasienter under palliativ og kurativ cellegiftbehandling, viste at henholdsvis 37 % og 38 % benyttet urteprodukter samtidig med cellegiftbehandlingen (20). Grønn te og hvitløk var preparatene som ble mest benyttet. Det å styrke immunforsvaret var den ­viktigste grunnen begge pasientgruppene hadde til å bruke denne typen produkter. Pasientene under kurativ behandling tok oftere denne typen produkter for å ­motvirke bivirkninger enn de som fikk palliativ behandling, henholdsvis 31 % og 3 %. Forfatterne av denne studien oppgir selv to svakheter. For det første er ­pasientene rekruttert fra et distriktsområde på norskekysten, noe som kan begrense den allmenne gyldighet av resultatene. For det andre baserer resultatene seg på ­selvrapportering. Dette kan føre til usikkerhet i resultatene, fordi deltakerne og ­forfatterne kan legge ulik betydning i begrepene. I denne studien er ikke ­vitaminer og mineraler inkludert, noe som Johansen og Toverud hadde med i sin studie (18). Det at bruken av begreper ofte er ulik fra studie til studie kan gjøre det vanskelig å sammenlikne resultatene.

Bruk av urtemedisin blant gravide
Opp gjennom historien har gravide ­kvinner benyttet urtemedisin for egen­behandling av ulike svangerskapsrelaterte plager. Det finnes flere studier av dette, både internasjonalt og nasjonalt. Nordeng og Havnen utførte i 2001 en spørreskjemaundersøkelse blant 400 kvinner som nylig hadde født ved Ullevål sykehus (21). Av de spurte hadde 36 % benyttet urtemedisin under graviditeten, gjennomsnittlig 1,7 produkt per kvinne. Andel kvinner som hadde brukt denne typen produkter økte gjennom første, andre og tredje trimester. De mest benyt­tede produktene var solhatt, jernrike urter, ingefær, kamille og tranebær. Blant ­kvinnene som hadde brukt denne typen produkter under svangerskapet, var det 39 % som hadde benyttet produkter som muligens kunne være skadelig. Familie og venner var de som hyppigst anbefalte bruk. Både denne og andre norske studier (18, 19) påpeker betydningen av økt kunnskap om bruk av denne typen ­produkter samt at helsepersonell får mer kompetanse på området.

Nordeng et al. intervjuet 600 barselkvinner på Stavanger Universitetssjukehus, hvor 40 % av kvinnene hadde brukt ­urtemedisin under svangerskapet. De mest brukte urtene var ingefær, jernholdige urter, solhatt og tranebær (22). En studie utført av Heitmann et al. blant 142 kvinner på kvinneklinikken ved Haukeland ­universitetssjukehus viste at 53 % hadde brukt urtemedisin i svangerskapet (23), hvor bringebærblad var mest benyttet. I denne gruppen var det også en utbredt holdning om at siden urtemedisin er ­naturlig er det ufarlig å bruke. En nylig utført studie blant Bergenskvinner viste en skepsis til bruk av urtemedisin under svangerskapet (24). To fokusgruppe­diskusjoner ble gjennomført med til ­sammen ti kvinner, rekruttert fra helse­stasjoner. Informantene hadde stor tiltro til helse­personell, spesielt leger, men de var ­samtidig misfornøyde med at legen ikke hadde mer kompetanse på alternativ medisin.

Helsepersonells holdninger til bruk av KAM
I og med at bruken av KAM øker vil det også være interessant å se på ulike helsepersonellgruppers holdninger til denne type behandling. En studie fra 1997 blant leger, sykepleiere og kontorpersonell ved medisinske og kirurgiske avdelinger ved seks sykehus i Helseregion Nord, viste at sykepleierne og kontorpersonellet (71 og 72 % av de spurte i disse yrkesgruppene) var mer positive til bruk av alternativ medisin enn legene (16 % av de spurte legene) (25). Legene hadde imidlertid noe tiltro til bruk av urtekurer og akupunktur som behandling av fibromyalgi og migrene, mens sykepleierne og kontor­personellet mente ulike alternativmedi­sinske metoder kunne ha effekt ved flere ulike sykdommer. Trettito prosent av ­sykepleierne og 44 % i kontorpersonellgruppen hadde selv benyttet alternativ medisin, mens tallet for legene var 12 %. En større andel av sykepleierne enn legene ønsket mer kunnskap og informasjon. Kvinnelige leger var imidlertid mer ­positive til et tilbud om mer informa­sjon/kunnskap enn de mannlige legene (72 % mot 36 %; p = 0,001).

En annen spørreskjemaundersøkelse ble utført blant onkologiske helsearbeidere (leger, sykepleiere, stråleterapeuter og kontorpersonell) ved fem norske sykehus med regionalt ansvar for kreftbehandling. Resultatene viste at et mindre antall leger var positive til at pasientene burde tilbys komplementær terapi enn sykepleiere, stråleterapeuter og kontoransatte var (henholdsvis 56 % og 85–93 %) (26).

For å beskrive bruken av alternativmedisinsk behandling ved norske sykehus utførte Salomonsen et al. en spørreskjemaundersøkelse ved alle landets sykehus (27). En eller annen form for alternativ behandling ble utført ved 28 sykehus (27 %). Akupunktur ble tilbudt ved 19 sykehus. Andre behandlingsformer var injeksjon av sterilt vann, oljemassasje, vitaminer i ­­høy-dose, Nitter-kur, alternativt kosthold, ­urtemedisin, transkutan nervestimulering, musikkterapi og kunst- og uttrykksterapi. Salomonsen et al. har også sammenliknet bruken av alternativmedisinsk behandling ved norske og danske sykehus (28). Denne type behandling ble hyppigere ­tilbudt ved norske sykehus (50,5 %) enn danske (31 %). Akupunktur var den behandlingsformen som var vanligst. I Danmark var den hyppigst rapporterte årsaken for å tilby KAM begrunnet i ­vitenskapelige data. Ved norske sykehus var derimot tilbudet begrunnet i interessen til sykehuspersonellet. Et unntak var ­tilbudet om akupunktur. Denne behand­lingsformen var hyppigere initiert av ­sykehusledelsen og mer basert på ­vitenskapelige data.

Kosttilskudd, plantebaserte legemidler og naturlegemidler er en viktig produktgruppe på apotek.Derfor er det av stor betydning å vite noe om apotek­personalets kunnskaper og erfaringer rundt dette. Risheim og Krogstad utførte en fokusgruppestudie blant 23 apotekansatte i Mjøsområdet, og fant ut at anbefalingsmønsteret av vitaminer og mineraler så ut til å være likt bruksmønsteret. Apotek­teknikere hadde lettere for å anbefale kosttilskudd, plantebaserte legemidler og naturlegemidler enn farmasøytene (29).

Apotekansatte ved 27 Oslo-apotek ble inkludert i en kvantitativ studie utført av Teigen i 2009 (30). Totalt 82 apotek­ansatte deltok i undersøkelsen. To tredeler av de spurte mente at de hadde lært mest om kosttilskudd, plantebaserte legemidler og naturlegemidler internt på apoteket, enten av kolleger eller på informasjonsmøter. Tre fjerdedeler av deltakerne ønsket at de kunne lære mer om denne produktgruppen, og bare en av fire mente at det på deres apotek var noen som hadde spesielt gode kunnskaper på feltet. Ved spørsmål om bruksområde, virkemåte og bivirkninger svarte 89 % korrekt på ­bruksområde, 27 % på virkemåte og 8 % på bivirkninger. I og med at dette er en viktig produktgruppe på apotek, er det vesentlig at apotekansatte har god ­kunnskap om disse produktene og kan gi kvalifiserte råd. Imidlertid kan en reportasje i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift i 2008 tyde på at mange kvier seg for dette (31). Mangel på dokumentasjon av de ulike produktene og vanskelig tilgjengelig informasjon ble oppgitt som årsaker.

DISKUSJON
Det er liten kunnskap om Norges befolknings bruk av kosttilskudd, plantebaserte legemidler og natulegemidler. Dette til tross for en økende bruk av denne typen produkter. Studiene som er gjort, tar for seg komplementær og alternativ behand­ling generelt, og ikke kun ovennevnte ­produktgruppe. Det er imidlertid viktig at slike studier utføres, for å få vite hvor mange som bruker denne typen produkter og hvem brukeren er, for deretter å komme med tiltak for sikrere bruk.

Kreftsyke og gravide er imidlertid to pasientgrupper som er noe mer undersøkt. Resultatene fra studiene som omfatter kreftsyke, er stort sett i overenstemmelse med hverandre. Krogstad et al. som har sett på pasientgruppen kreftsyke barn, fant at de spurte foreldrene hadde større interesse til selv å bruke denne produktgruppen hvis de selv hadde vært kreftsyke (19), noe som er i overensstemmelse med funnene til Johansen og Toverud som har sett på voksne kreftsyke (18). Disse ­funnene er igjen i overensstemmelse med resultatene til Engdal et al. Imidlertid er ikke vitaminer og mineraler inkludert i den siste studien, noe som det er i studien til Johansen og Toverud. Det at bruken av begreper er ulik fra studie til studie kan gjøre det vanskelig å sammenlikne resultatene.

Når det gjelder pasientgruppen gravide, tyder de inkluderte studiene på at bruk av kosttilskudd, plantebaserte ­legemidler og naturlegemidler er utbredt blant gravide i Norge. Behovet for informasjon er stort innen denne ­pasientgruppen. Her har apotekansatte en god mulighet til å bidra med riktig informasjon, da de ofte møter gravide i tidlig fase i svangerskapet. Imidlertid vil som regel informasjonen være at ­kunnskap og dokumentasjon om denne produktgruppen ikke er tilstrekkelig til å anbefale bruk i svangerskapet.

Helsepersonells holdninger til bruk av KAM ser ut til å variere fra helsepersonellgruppe til helsepersonellgruppe. Det kan se ut som at jo høyere utdanning oppnådd, jo mer skepsis utvises. Når det gjelder kosttilskudd, plantebaserte legemidler og naturlegemidler, er detspesielt viktig at apotekansatte har god kunnskap om denne produktgruppen, i og med at dette er en stor produktgruppe på apotek. Imidlertid kan en reportasje i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift i 2008 tyde på at mange kvier seg for å gi råd (31). Dette kan blant annet skyldes at produktene mangler dokumentasjon og at det er ­vanskelig å finne nyttig informasjon.

KONKLUSJON
Det er gjort få studier som ser på bruk av kosttilskudd, plantebaserte legemidler og naturlegemidler i Norge. Gravide og kreftpasienter er brukergruppene som er best undersøkt. For å få mer kunnskap om den generelle bruken i den norske befolkningen er det behov for studier som er designet med dette som formål. Slike studier kan gi oss oversikt over hvor mange som bruker disse produktene og hva som karakteriserer brukeren. Denne kunnskap er viktig for å kunne sette i verk tiltak som kan hindre uheldig bruk.

Når det gjelder helsepersonells holdninger til alternative behandlingsmetoder, varierer dette fra helsepersonellgruppe til helsepersonellgruppe. Studiene tyder imidlertid på at legene er de mest skeptiske til slik behandling.

Oppgitte interessekonflikter: Ingen

Referanser

  1. Williamson E, Driver S, Baxter K, red. Stockley’s herbal medicines interactions. London: Pharmaceutical Press, 2009.
  2. Statens legemiddelverk. www.legemiddelverket .no/templates/InterPage____41874.aspx  (søkedato 01.05.2011).
  3. letsgoraw.wordpress.com/2011/01/31/ kanel-er-bra-for-deg/ (søkedato 28.09.2011).
  4. www.doktoronline.no/qa/forum/32/qa402 2430_naturmidler.html (søkedato 28.09.2011).
  5. NAF-KAM. www.nifab.no/om_alternativ_ behandling/hva_er_alternativ_behandling/altern ativ_medisin_eller_alternativ_behandling (søkedato 28.01.2011).
  6. Launsø L. The use of alternative treatments in Denmark: Patterns of use and patients’ experience with treatment effects. Altern Ther Health Med 2000; 6: 102–7.
  7. Ernst E. The prevalence of complementary and alternative medicine: a systematic review. In: Bulletin of the World Health Organization. 2000; 78: 252–7.
  8. Barnes P, Powell-Griner E, McFann K et al. Com­p­­­­le­mentary and Alternative Medicine Use Among Adults: United States, 2002. Advance Data from Vital and Health Statistics; No. 343. Hyattsville, MD: National Center for Health Statistics. 2004.
  9. Thomas K, Coleman P. Use of complementary or alternative medicine in a general poulation in Great Britain: Results from the National Om­n­i­­bus survey. J Public Health 2004; 26: 152–7.
  10. Ekholm O, Kjøller M. Use of alternative treatment in Denmark. Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund. 2007; 6: 15–24.
  11. Xue, CCL, Zhang AL, Lin V et al. Complemen­tary and alternative medicine use in Australia: A national population-based survey. J Altern Complement Med 2007; 13: 643–50.
  12. Hanssen B, Grimsgaard S, Lausnø L et al. Use of complementary and alternative medicine in the Scandinavian countries. Scand J Primary Care 2005; 23: 57–62.
  13. NIFAB-undersøkelsen. www.nifab.no/om_alternativ_behandling/alternativ_behandling_i_norge/nifab_undersoekelsen (søkedato 28.01.2011).
  14. Levekårsundersøkelsen fra 2008. www.ssb.no/ ssp/utg/201002/05/ (søkedato 28.01.2011).
  15. Bransjerådet for Naturmidler. Markedsdata, salgstall. www.brn.no/wsp/brn/webon. cgi?func=list&table=CONTENT&template=list_news&func_id=000-06-01&open=000-06& subopen=000-06-01 (søkedato 28.01.2011).
  16. Bransjerådet for Naturmidler. Personlig ­meddelelse leder Turid Backer 28.09.2011.
  17. Bransjerådet for Naturmidler. Markedsdata, helsebarometeret. www.brn.no/wsp/brn/web on.cgi?session=VZ7MBYLLaIKvC7Fuj4RfDBXqB4m7TZ&func=index (søkedato 28.01.2011).
  18. Johansen R, Toverud E-L. Norske kreftpasienter og helsekostmarkedet – hva brukes og hvorfor? Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 773­–5.
  19. Krogstad T, Nguyen M, Widing E et al. Bruk av naturpreparater og kosttilskudd hos kreftsyke barn i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2524–6.
  20. Engdal S, Steinsbekk A, Klepp O et al.Herbal use among cancer patients during palliative or curative chemotherapy treatment i Norway. Support Care Cancer 2008; 16: 763–9.
  21. Nordeng H, Havnen GC. Use of herbal drugs in pregnancy: a survey among 400 Norwegian women. Pharmacoepidemiology and Drug Safety 2004; 13: 371­–80.
  22. Nordeng H, Bayne K, Havnen GC et al. Use of herbal drugs during pregnancy among 600 Norwegian women in relation to concurrent use of conventional drugs and pregnancy outcome. Complement Ther Clin Pract 2011; 17: 147–51.
  23. Heitmann K, Holst L, Nordeng H et al. Holdn­i­n­ger til og bruk av urtemedisin i svangerskapet – en undersøkelse ved Haukeland universitetssjukehus. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2010; 10: 16–19.
  24. Andersen S, Haavik S, Nordeng H et al. Holdninger til bruk av urtemedisin i svangerskapet. Farmasidagene 2010.
  25. Risberg T, Kolstad A. Alternativ medisin – hold­ninger og bruk blant sykehusansatte leger, sykepleiere og kontorpersonell i Nord-Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 604–6.
  26. Risberg T, Bremnes Y, Klepp O et al. Tilbud om komplementær behandling i sykehus? Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 3078–80.
  27. Salomonsen LJ, Grimsgaard S, Fønnebø V. Bruk av alternativmedisinsk behandling ved norske syke­hus. Tidskr Nor Lægeforen 2003; 123: 631–3.
  28. Salomonsen LJ, Skovgaard L, la Cour S et al. Use of complementary and alternativ medicine at Norwegian and Danish hospitals. BMC Complement and Alter Med 2011; 11: 4.
  29. Risheim A. Apotekansattes kunnskaper om og holdninger til kosttilskudd, naturmidler og naturlegemidler. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2007; 1: 33–34.
  30. Teigen S. Naturmidler i apotek: kunnskaper og erfaringer blant apotekpersonale i Oslo. Masteroppgave. Oslo: Farmasøytisk ­institutt, Universitetet i Oslo, 2009.
  31. Bjermeland M. Kosttilskudd til besvær. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2008; 1: 7–13.

Manuskriptet ble mottatt 1. juli 2010 og godkjent 31. oktober 2011.

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2011; 12: 26–9.