I lønnsoppgjøret 1986 ble Norges Farma­ceutiske Forening (Farmaceutene) og ­Norges Apotekerforening (NAF) enig om at farmasøytene skulle få spisepausen til fri ­disposisjon. Denne bestemmelsen ble videreført i tariffavtalen mellom Farmaceutene/SAN og Norsk Medisinaldepot (NMD) / Spekter i 2001, og har stått uendret siden den gang.

Farmaceutene har i hele perioden lest ­formuleringen om «fri disposisjon» som at medlemmene skulle kunne disponere ­spisepausen etter eget ønske, noe som innebærer å kunne forlate apoteket. Etter at flere medlemmer rapporterte at NMD hadde en annen tolkning av bestemmelsen, besluttet ­Farmaceutene å ta tak i dette. De har ­derfor gjennom SAN – ­Sammenslutningen av akademikerorganisa­sjoner i Spekter gått til sak mot arbeidsgiverforeningen Spekter, hvor NMD er medlem.

— Å ha matpausen til fri disposisjon er en sær­egen og viktig rettighet som er av stor betydning for ­Farmaceutenes medlemmer i apotek, og det er viktig å sørge for at den fremforhandlede rettig­heten ­etterleves etter sin ­ordlyd, sier advokatfullmektig ­Mathias Calmeyer Østvold fra Arbeidsrettsadvokatene, som fører saken for SAN og Farmaceutene.

LES OGSÅ: Boots erkjenner feil og betaler erstatning til apoteker

Trenger en avklaring

Mest avgjørende for Farmaceutene er å få slått fast hvordan bestemmelsen skal forstås og praktiseres.

— Det er viktig å få en endelig avklaring på hvordan det skal forstås, påpeker Calmeyer Østvold som synes det bør være rimelig klart hva «fri disposisjon» betyr.

— Det betyr at farmasøyten skal kunne ­disponere spisepausen som man vil, og at man i prinsippet skal kunne forlate arbeidsplassen i dette tidsrommet. ­Dersom farmasøyten ikke får disponert pausen fritt, er dette et brudd på bestemmelsen.

Partene møter hverandre i Arbeidsretten over to dager i slutten av august.

Viser viktigheten av fagforening

Leder i Farmaceutene, Urd Andestad, mener dette søksmålet viser en av årsakene til at man har fag­foreninger og at alle bør være organisert.

— Noen uoverensstemmelser blir ikke løst på arbeidsstedet, og det er vanskelig for den enkelte å ta det videre, både på grunn av ­kompetanse og at det krever mye tid og ­ressurser. Men som forening kan vi løfte slike uoverensstemmelser og gå videre uten at det belaster én person. Sammen fremforhandler vi bedre avtaler og sørger for at de følges, slik at hver enkelt får det bedre, slår hun fast.

Fri disposisjon

Spesifikt handler saken om overenskomsten del B mellom Spekter / Norsk Medisinaldepot AS (NMD) og SAN / Norges Farmaceutiske Forening (Farma­ceutene) § 3.5 som lyder som følger:

«I den alminnelige daglige arbeidstid ­med­regnes en spisepause på 15 minutter ved 4 til 5 timers ­sammenhengende arbeidstid. Når den sammen­hengende arbeidstid utgjør 5 timer eller mer, er ­spisepausen på ½ time. ­Spisepausen er til arbeidstakerens fri disposisjon.»

 

— Det betyr at farmasøyten skal kunne ­disponere spisepausen som man vil, og at man i prinsippet skal kunne forlate arbeidsplassen i dette tidsrommet. ­Dersom farmasøyten ikke får disponert pausen fritt, er dette et brudd på bestemmelsen.

Mathias Calmeyer Østvold

 

Ifølge stevningen fra SAN og Farmaceutene ble Norges Apotekerforening, som da ­representerte NMD, og Farmaceutene enig om å tilføye formuleringen «fri disposisjon» under hovedoppgjøret i 1986. Farmaceutene ønsket egentlig å redusere arbeidstiden fra 39 til 37,5 timer, men det gikk ikke NAF med på, og de ble enig om tillegget som sier at spisepausen er til fri disposisjon.

Ble en tvist

Bestemmelsen har vært diskutert flere ganger, men det var først i 2019 at den ble behandlet som et ­tvistespørsmål, først lokalt mellom de hovedtillitsvalgte og arbeidsgiver, og deretter mellom de sentrale ­avtalepartene, SAN og Spekter, i 2021. Da partene ikke kom til ­enighet om hvordan bestemmelsen skulle forstås, tok Farmaceutene saken til Arbeidsretten med ­følgende hovedpåstand:

«Overenskomstens del B § 3.5 sin formulering om «fri disposisjon» innebærer at den ansatte skal kunne disponere pausen fritt. I dette ligger også en adgang til å kunne forlate apoteket i pausen. Dersom den ansatte ikke får disponert pausen fritt, utgjør dette et brudd på overenskomstens bestemmelse.»

LES OGSÅ: Apotekere blir syke av jobben

Mener det allerede er dekket

Spekter og NMD har en annen tolkning av bestem­melsen, knyttet til hvilken rekkevidde den har, og hvordan brudd skal håndteres. De mener at bestemmelsen ikke blir brutt, selv om farmasøyten ikke kan forlate apoteket eller ellers disponere pausen etter eget ønske.

«Spekter er enig i at bestemmelsen innebærer at arbeidstakerne i utgangspunktet har spisepause til fri disposisjon. Dersom spise­pausen av ulike ­årsaker ikke kan avholdes som forutsatt, er arbeidstakernes ­rettighet etter Bestemmelsen ivaretatt ved at  ­spisepausen er betalt. I tillegg mottar arbeidstakerne ekstra betaling eller ekstra avspasering. Denne ekstra ­kompensasjonen for faktisk utført arbeid i ­spise­pausen kommer dermed på toppen av en allerede betalt ­spisepause», står det i tilsvaret fra Spekter og NMD.

De mener også det ikke foreligger «holdepunkter for at det har vært partenes intensjon å begrense arbeidsgivers styringsrett mer enn det som følger av arbeidsmiljøloven».

NMD vil ikke kommentere saken utover tilsvaret.

— Vi har ingen konkrete kommentarer til selve saken. Vi forholder oss til at den avtalte prosessen for tvistesaker i Hovedavtalen og Arbeidsretten nå vil ta stilling til det rettslige spørsmålet i saken , skriver kommunikasjonsansvarlig i NMD, Tonje Kinn, i en e-post.

Ny rettighet

I stevningen påpekes det fra Farmaceutene at ­foreningens medlemmer allerede før oppgjøret i 1986 hadde rett til betalt spisepause uavhengig av om det måtte arbeides i spisepausen eller ikke, eller om ansatte hadde anledning til å ­forlate apoteket. Derfor kan det ikke være tvil om at partene mente at «fri disposisjons»-til­legget ga de ansatte en ny rettighet.

«Pausen kunne nå disponeres etter eget ønske, eksempelvis ved å forlate apoteket. Partene fant ­dermed en smidig løsning, som medførte at ­farmasøyten fikk mer opplevd ­fritid, uten at dette gikk på bekostning av NAFs begrunnelse for å ikke ­redusere arbeidstiden; bemanningssituasjonen.»

(Publisert i NFT nr. 4/2022 side 12.)