Strever dere med å få tak i den rette farmasøyten til den ledige stillingen i apoteket? I så fall er dere ikke alene. Det har blitt altfor vanlig at jeg hører om mangel på farmasøyter, hull i vaktlister, vikarmangel og så videre. 

Det finnes ingen quick fix  på de problemene apotekene har med rekruttering for tiden. Dessverre er det ikke en ny problemstilling, men det virker som det har blitt enda mer krevende i det siste. Problemet er sammensatt og løsningen komplisert. 

Det utdannes for få farmasøyter

Vi har i mange år påpekt at det utdannes for få farmasøyter i Norge. Det er vanskelig å få gehør når myndighetene ikke vil telle med de privatansatte farmasøytene når behovet skal fremskrives. Farmasøytimporten har vært stor i mange år, men økt rekruttering fra utlandet kan ikke være løsningen. 

Det er dessverre en del farmasistudenter som faller fra studiene, enten på grunn av stryk eller at de velger seg bort fra studiet. Å rekruttere de gode og «riktige» studentene er en utfordring. Resultatet blir at avgangskullene kan bli mindre enn de kunne vært, og det kan ta lengre tid å få igjennom dem som er i gang med studiene. 

Noen vil kunne mene at elefanten i rommet er den jevne økningen i antall apotek. Men siden vi verken har etableringsbegrensninger eller yrkesforbud på agendaen, er apoteketableringer en rammebetingelse vi må ta høyde for. 

Vi må se potensialet i apoteksektoren

Det er en generell mangel på arbeidskraft i mange sektorer som en følge av pandemien. I vår sektor har det lenge vært en mangel på farmasøyter, og vi utdanner altfor få til å dekke opp det store behovet. Med denne utfordringen er det viktig at vi likevel ser potensialet i sektoren og løfter frem de viktige samfunnsoppgavene vi er satt til å forvalte. 

 

Gjør som Gøril – snakk om alle de meningsfulle oppgavene og helsehjelpen dere yter. La studenter og nyutdannete forstå at det er en viktig jobb du gjør.

 

Selv tror jeg noe av utfordringen (for ikke å si problemet) ligger i at mange i apoteksektoren er flinkere til å snakke ned enn å snakke opp apotek som arbeidsplass og arbeidsoppgavene som finnes der. Det blir en spiral som trekker nedover i stedet for å dytte oppover. Færre unge farmasøyter ønsker å jobbe i apotek, fordi arbeidsplassen fremstilles som lite attraktiv – som i sin tur gjør det mer krevende å jobbe i apotek. 

Arbeidsgivere og myndigheter må ta ansvar

Selvsagt er dette bare en flik av problemet. Vi må alle bidra i riktig retning. Arbeidsgiverne må ta sin del av ansvaret for å skape gode arbeidsplasser. Myndighetene må anerkjenne og være villig til å bruke kompetansen til dem som arbeider i apotek. Utdanningene må bli flinkere til å trekke frem de positive sidene og faglige utfordringene i apotekene. Alt dette må vi arbeide ufortrødent videre med – på kort og lang sikt. 

 

Skryt av en apotekfarmasøyt – skryt av jobben du selv gjør. 

 

I siste nummer av NFT (nr. 5/2022) lot jeg meg inspirere av et intervju med Gøril Risan som utøver klinisk farmasi i sine pasientmøter på apoteket sitt hver dag. Finnes det noen mer meningsfull måte for farmasøyter å bruke kompetansen sin på enn i slike daglige kunde- eller pasientmøter?  

LES OGSÅ: Apotekene utfører mye klinisk farmasi

Det apotekfarmasøytene selv kan bidra med, som er helt gratis og ganske enkelt, det er å snakke entusiastisk om de interessante oppgavene, mulighetene og de gode opplevelsene man har som farmasøyt i et apotek. Det er ikke alt som kan løses av «de andre», noe kan vi ta tak i selv. 

Gjør som Gøril – snakk om alle de meningsfulle oppgavene og helsehjelpen dere yter. La studenter og nyutdannete forstå at det er en viktig jobb du gjør.

Skryt av en apotekfarmasøyt – skryt av jobben du selv gjør.