Førsteamanuensis Ingunn Björnsdóttir ble knivstukket av en student da hun var på jobb på Farmasøytisk institutt (FAI) i høst. En svært alvorlig hendelse som var nærmest umulig å forutse. Björnsdóttir, som er i ferd med å ta hverdagen tilbake, mener bestemt at strenge kontroller og bevæpnede vakter ikke er svaret på økt sikkerhet ved universitetene.

Islandske Ingunn Björnsdóttir har arbeidet i ti år ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun er en bereist dame som har besøkt over 80 land. Flere ganger har hun reist alene. I samtale med NFT kommer 63-åringen inn på forhåndsoppfatning om hva som kan være farlig.
— Mange tror at det å reise er så farlig og at et universitet skal være et ufarlig sted. Men ting kan skje hvor som helst og når som helst, påpeker hun.

En uvanlig dag på jobb

Torsdag 24. august skulle i utgangspunktet være en helt vanlig dag på jobb på Farmasøytisk institutt i Gydas vei, men den fikk en dramatisk slutt. Sent på dagen hadde Björnsdóttir og en kvinnelig kollega møte med en student som gikk til knivangrep på dem begge. Björnsdóttir ble påført minst 16 stikk og kutt og ble alvorlig skadd, mens kollegaen ble lettere skadd. Andre kolleger strømmet til og fikk tilkalt både ambulanse og politi. Gjerningsmannen ble overmannet, og han er nå varetektsfengslet og siktet for grov kroppsskade og drapsforsøk.

Humor hjelper

Stikkene i hals- og mageregion kunne fått et fatalt utfall, men Björnsdóttir hadde marginene på sin side. Hun priser seg lykkelig over gode kolleger som handlet raskt og riktig. Etter å ha tilbrakt drøyt halvannen uke på sykehus i Oslo, bar det til Island.
—  Jeg har en stor familie som tar seg av meg og også helsepersonell i nær familie, sier hun tilfreds.
I hjemlandet får hun fysioterapioppfølging og ikke minst psykologtimer, og erkjenner at det en fordel å kommunisere på morsmålet. Traumebehandling tar tid, men hun er optimistisk.
—  Hvordan går det med deg nå?
—  Det går over all forventning. Sårene gror godt i forhold til min alder. Jeg får gjenopptrent foten som fikk hard medfart under knivstikkingen.
Som farmasøyt synes Björnsdóttir det er interessant å få sett helsevesenet innenfra.
—  Jeg har litt forskernatur og får et innblikk i helsevesenet som pasient. Jeg har blant annet hatt interessante faglige diskusjoner med farmasøyt på sykehuset, sier hun og er svært takknemlig for all hjelp hun har fått.
—  Dessuten hjelper det godt med humor, ikke minst galgenhumor, sier hun med glimt i øyet.

Roser UiO

—  Hvordan har du blitt ivaretatt av arbeidsplassen i ettertid?
—  Jeg har fått det jeg har hatt behov for. Samtidig vil jeg poengtere at Universitetet i Oslo har gjort en riktig god jobb for å imøtekomme studenter og ansatte etter hendelsen.
Statistisk sett er det en lav prosent for at noe alvorlig skal tilstøte en på et universitet, mener Björnsdóttir.
—  Men, du er ikke helgardert. Jeg er et eksempel på at det kan skje, presiserer hun.
Farmasøyten er likevel klar på at universitetsansatte ikke skal gå rundt og være redde hele tiden. Hun er trygg på at UiO har tatt oppfølgingsarbeidet på alvor og sett på hvordan sikre universitetet best mulig.
—  Vi skal ikke ha sikkerhetskontroll som på en flyplass. Vi skal heller ikke ha vakter med pistol som på amerikanske universitet. Vi kunne kanskje heller se på hvordan møterom på universitet utformes? foreslår hun.
Etter knivangrepet har Björnsdóttir tenkt mye på om det var noen signaler de overså. Hun har imidlertid kommet frem til at dette var en hendelse de på ingen måte kunne forutse.
—  Kunne man eventuelt forsket på hvorvidt det er noen signaler man bør være spesielt oppmerksom på? reflekterer hun som nå tar en dag av gangen, men håper på å fortsette i arbeidslivet etter hvert. Og hun ser selvsagt frem til å få den kommende rettssaken overstått.

 

Viktig å gi støtte og informasjon

Kathrin Bjerknes, leder på Farmasøytisk institutt, forteller til NFT at kollegastøtte og normaliseringen av universitetshverdagen har stått sentralt i tiden etter knivangrepet.

Tekst: Hanne Nessing

Ledelsen på Farmasøytisk institutt er opptatt av å ta vare på de ansatte både ved å støtte og å gi informasjon.
—  Vi har hatt informasjonsmøter for studenter og ansatte, og lyttet både for å støtte og for å lære. Ansatte har hatt samtaler med leder og/eller bedriftshelsetjenesten ved behov, opplyser Kathrin Bjerknes.
Instituttet har fått gode råd fra kommunens akutteam om at kollegastøtte og normalisering av hverdagen — så godt det lar seg gjøre – er helt sentralt.
—  Kollegastøtte har vært svært viktig, og det er fint å se hvordan det å ha gode kolleger gjør en forskjell i en krevende tid. Vi fortsatte dessuten med undervisning i størst mulig grad så raskt som mulig.
UiO gjennomfører nå en evaluering av selve hendelsen på alle nivåer og vil på bakgrunn av den vurdere forbedringspunkter.
—  Vi er i sluttfasen av dette evalueringsarbeidet som har som mål å resultere i implementering og oppfølgingsplan av forbedringspunkter av både selve krisehåndteringen så vel som forebyggende arbeid. Vi ønsker fortsatt et åpent universitet der vi snakker med hverandre på arbeidsplassen. UiO er og vil fortsette å være et campus-universitet, understreker FAI-lederen.
—  Vi har hatt mye på plass som kom vel til nytte under selve hendelsen, men vi kan alltid bli bedre, erkjenner hun.
Både Bjerknes og utdanningsleder Anne Berit C. Samuelsen delte erfaringene med de andre utdanningsstedene på møtet i Nasjonalt fagråd for utdanning og forskning innen farmasi i Tromsø i slutten av november.

(Publisert i NFT nr. 9/2023 side 10-11.)