Antibiotikabruken i internasjonalt hav- og landbruk er en av de største driverne for antibiotikaresistens, men i Norge brukes det lite antibiotika og når det brukes, er det ofte smalspektret og enkle antibiotikum.

— Vi bruker nesten ikke antibioitka i norsk akvakultur. Vi brukte massevis; dumpet antibiotika ut i sjøen i form av antibiotikafôr, og forbruket toppet seg i ‘87, sa professor Yngvild Wasteson fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet under NFS' miljøkurs.

LES MER OM LEGEMIDLER OG MILJØ HER: Plutselig døde alle gribbene i Pakistan

I overgangen til 1990-tallet ble det gjort flere tiltak, ikke minst kom det gode vaksiner, og antibiotikabruken stupte.

I landbruket er situasjonen ganske lik. Antibiotikabruken har gått jevnt nedover, og det dukker opp få resistente bakterier i bestandene.

— Vi bruker fortsatt stort sett de enkleste penicillinene, som benzylpenicillin, fordi vi har en så god resistenssituasjon i landbruket vårt, konstaterte hun.

— Når vi er på konferanser i utlandet og snakker om dette, så tror ikke utlendingene på oss, la hun til med et smil.

Industriell matproduksjon er nødvendig

Situasjonen er ganske annerledes i andre deler av verden, og skal det være håp om å bekjempe resistensproblematikken, må bruken ned.

Samtidig understreket hun at vi er mange mennesker som er avhengig av stor matproduksjon.

— Faktum er at vi vil være avhengig av industriell matproduksjon for å mette verden. Det er veldig koselig med lokal produksjon og kortreist mat og REKO-ringer, og det ene med det andre, men det er den industrielle husdyrproduksjonen som må mette verden.

— Men vi skal fortsatt ha en ambisjon om at vi skal produsere trygg mat fra friske dyr med god dyrevelferd inn i en industrialisert produksjon. Det er mulig. Det vet vi, la hun til.

Se til Nederland som har senket antibiotikabruken

Det er mange grep som kan gjøres. Hun viste blant annet til at store mengder antibiotika brukes fremdeles som vekstfremmende middel, og mange steder avhenger veterinærers inntekt av legemiddelsalget deres. Begge deler fører til økt bruk og burde være mulig å unngå.

Flere steder gjøres det tiltak som viser at det kan la seg gjøre å bedre situasjonen. Wasteson trakk frem Nederland som et positivt eksempel.

— De har fått bruk av antibiotika under veterinær kontroll og har redusert forbruket sitt kraftig.

Wasteson har også et håp om at det i Afrika hvor det foreløpig er lite industrialisert landbruk og relativt lavt resistenstrykk, vil være mulig å gjøre viktige grep før produksjonen intensiveres.

Samtidig minnet hun om at det er andre drivkrefter for resistens enn selve bruken, og i mange land vil bedring i folkehelsen antakelig være det mest effektive tiltak for å bremse resistensutviklingen.

— Det viktigste helsetiltaket vi kan gjøre på global basis, er å skaffe hele verden rent drikkevann, slo hun fast.

(Publisert i NFT nr 8/2022 side 31)