En formidabel endring av farmasiprofesjonen er i gang

Reguleringene på legemidler og apotek er strenge i Frankrike, men som en del av helsereformen i 2009 kom det endringer i den franske ­helse­loven som ga apotekfarmasøytene flere oppgaver ­knyttet til ­primære helsetjenester utover utlevering av ­legemidler, og de følgende ti årene ble det ­innført en rekke tjenester, fra legemiddelsamtaler om blodfortynnende legemidler, som var den første, til influensavaksinering. I 2019 ble loven endret videre og ga farmasøytene en større rådgivende rolle som også innebærer en begrenset mulighet til ­rekvirering. I 2022 har det blitt inngått en avtale ­mellom myndighetene og farmasøyter om deltakelse i vaksinasjonsprogrammer og screeningprogrammer.

 

Det er en full­stendig ­forandring av profesjonen. Den har blitt medisinsk. ­Farmasøyten var utenfor ­helsevesenet og sett på som dagligvare og kjøpmenn. Nå er vi ­integrert i helsevesenet.

_{Patrick Berthelon}

 

Apoteker Patrick Berthelon i apoteket Pharmacie Des Thermes i byen Dax er ikke i tvil om hva han synes om endringene som har skjedd.

— C´est formidable! sier han med et stort smil og slår ut med hendene.

— Det er en fullstendig forandring av profesjonen. Denne profesjonen har blitt medisinsk. Farmasøyten var utenfor helsevesenet og sett på som dagligvare og kjøpmenn. Nå er vi integrert i helsevesenet.

LES OGSÅ: Frankrike – et annerledes apotekland

Satt 15 millioner koronavaksiner i apotek

Berthelon tar imot oss på sitt lille kontor innenfor det knapt større apoteket. Der har han siden april 2021 testet 6600 pasienter for korona og satt over 3000 koronavaksiner.

Under koronapandemien har Frankrike slitt med å oppnå ønsket vaksinedekning, spesielt utenfor de store byene. Siden det er apotek med ­farmasøyter i alle ­kriker og kroker av landet, fikk de tidlig i ­oppdrag å rekvirere og administrere koronavaksine, og siden mars 2021 har det blitt satt 15 millioner ­vaksiner i franske apotek. Etter hvert som de store ­vaksineringsrundene ble avsluttet, har apotekene satt en større og større andel av vaksinene. I januar 2022 ble 60 prosent av koronavaksinene i Frankrike satt av farmasøyter.

Berthelon er ikke begeistret bare på vegne av sitt apotek og profesjonen, men han merker at ­pasientene setter stor pris på det, at det øker ­vaksinasjonsdekningen og dermed bra for folkehelsen.

— Pasientene er kjempefornøyde med å komme hit og at de ikke blir sendt til et stort senter, sier han.

Til det lille apoteket kan de komme uten avtale, slippe å stå i kø, være mer anonyme og få tid til å snakke om bekymringer og stille spørsmål til ­kunnskapsrikt helsepersonell. Berthelon har også dratt på hjemmebesøk i spesielle situasjoner, som da ­nonnene i det lokale klostret skulle vaksineres.

Akselerert med koronakrisen

Noen dager senere i Paris bekrefter Alain Delgutte det apotekeren i Dax sier. Delgutte sitter i den ­franske ­farmasøytforeningens (Ordre national des ­pharmaciens) nasjonale råd og har vært president i PGEU (Pharmaceutical Group of European Union).

— I 2009 kom det en ny lov som legger mer vekt på at alle grupper helsepersonell skal jobbe sammen med fokus på pasienten og gi bedre tilgang på ­helsetjenester i hele landet. Det forandret mye. I 2019 var det en akselerering, og som følge av covid-19-­krisen har det kommet mange endringer, forklarer han.

Vi møter ham i foreningens staselige lokaler vegg i vegg med Parc Monceau midt i Paris. Han smiler og forklarer at en av foreningens tidlige presidenter sikret dem bygningen tidlig på 1950-tallet.

— Vi var veldig heldig. Da var den ikke veldig dyr. Nå ville vi ikke hatt råd til det.

Ga stor økning i vaksinedekningen

Reformene i helseloven i 2009 ga farmasøyter mange muligheter, og det ble etablert noen tjenester; blant annet telekonsultasjon, som innebærer at pasienter kan bruke en datamaskin i apoteket til å konsultere med legen og få en resept. Men det var først i 2019 det satte skikkelig fart som følge av ytterligere åpning av regelverket og et suksessfullt pilotprosjekt for influensavaksine.

— Vaksinedekningen i Frankrike var veldig lav. Den var under 15 prosent for målgruppen. Myndighetene ønsket å øke dekningen fordi det har en ­økonomisk kostnad og en sosial kostnad. Derfor foreslo vi i ­nasjonalrådet at myndighetene gjennomførte en pilot på tre år, forklarer Delgutte.

Det første året kjørte de piloten i to regioner, og dekningen økte med 10 prosentpoeng. Det andre året kjørte de den i fire regioner og 170 000 franskmenn over 70 tok influensavaksiner for første gang.

— Men det ble ikke noe tredje år, fordi det var en veldig god pilot, og de stoppet piloten for å gjøre det til en lov, smiler han.

Farmasøyter kan rekvirere legemidler

Samtidig ble det åpnet for flere tjenester i franske ­apotek. Farmasøyter kan bytte visse legemidler, uten at de er generisk like, ved mangelsituasjoner uten å avklare med lege. Farmasøyter kan også ta ­streptokokktester – og sender pasienten til lege hvis det er bakterielt, men gir smertestillende og ber dem vente og se et par dager hvis det er virus. Legen kan også skrive ut en resept på antibiotika som betinger en positiv test i apoteket.

— Det er positivt for pasienten, men det er også positivt i kampen mot antimikrobiell resistens, sier han, og vi innser at antimicrobial resistance er like kinkig å si for en fransk farmasøyt som en norsk journalist, så vi enes om å snakke om AMR.

I fjor fikk farmasøyter dessuten muligheten til å rekvirere enkelte legemidler i spesielle tilfeller, blant annet for urinveisinfeksjon og allergi, og de kan fornye resepter for noen kroniske sykdommer, som diabetes.

Delgutte forklarer at de også kan gjøre endringer i dose innen klart definerte rammer, og under­streker samtidig at det er en tjeneste som har eksistert en stund som også spesialutdannede sykepleiere har muligheten til, men som det har vært tungvint å ­organisere og derfor knapt har blitt benyttet før nå.

— Du kan se at i kriser er det en evolusjon av ­tjenester, og det skjer en bevegelse, sier han.

De forskjellige tjenestene finansieres stort sett ­gjennom like takster som for legene. Han legger til at det er etablert insentiver for at apotek ikke skal levere ut mer enn nødvendig, og de kan i noen tilfeller få refusert noe av prisen på pakkene de ikke leverer ut.

 

Du kan se at i ­kriser er det en evolusjon av ­tjenester, og det skjer en bevegelse.

_{Alain Delgutte}

 

Legemangel på landsbygda

Mye av bakgrunnen for at apotekene har fått alle disse tjenestene forklares med mangel av leger i Frankrike, spesielt i distriktene.

— Vi har ikke nok leger. Vi har nok leger i Paris, men i min by, Nevers, for eksempel, har vi ikke nok leger, og går du til sykehuset, må du vente lenge. Så da kan folk komme til sitt lokale apotek i stedet, sier han og mener det delvis skyldes at leger i motsetning til apotek kan etablere seg hvor de vil, og alle vil til de store byene.

— Hva synes legene om utviklingen?

— De er veldig imot det, så klart, ler han.

— «Det er farlig for pasientene. Farmasøyter kan ikke gjøre det», et cetera, et cetera, fnyser han og påpeker de har god opplæring, de har legemidler ­tilgjengelig og at i Frankrike har de hatt null anafylaktiske sjokk etter mange millioner vaksiner.

— Jeg tror de er redde for å tape noe. Du vet, leger var de store sjefene. Leger kunne kommandere ­farmasøyter, og de forstår det ikke, når en ­f­armasøyt ringer og sier det er noe galt med ­resepten. Noen gamle doktorer sier: «Nei. Jeg er doktoren. Jeg sier det, så du må gjøre det.» Jeg tror det er veldig vanskelig for dem.

Etter at legene har forstått at de ikke mister ­pasienter som følge av at apotekene vaksinerer, men at det ofte er andre grupper som oppsøker apotekene, har tonen blitt mildere.

— I mitt område nå så vil ikke legene vaksinere. De sier: «Gå til apoteket, og få vaksine der.» De taper bare mye tid på det som de kan bruke på andre ting.

Pilot er veien til suksess

Delgutte trekker frem flere punkter han mener er ­suksesskriteriene som åpner for flere tjenester i ­apotek. Det er så klart viktig å vise at det er trygt og at det kan lønne seg for helsevesenet og de andre helsepersonellgruppene. Store objektive spørre­undersøkelser er også åpenbart fordelaktige. Men han er spesielt fornøyd med piloten og mener det er en god løsning for å ha tall å vise til.

— Start med en pilot, og dere har en motorvei foran dere, sier han med et stort smil.

Jeg tror de er redde for å tape noe. Du vet, leger var de store ­sjefene. Leger kunne ­kommandere ­farmasøyter, og de forstår det ikke når en farmasøyt ringer og sier det er noe galt med ­resepten. Noen gamle doktorer sier: «Nei. Jeg er ­doktoren. Jeg sier det, så du må gjøre det.» Jeg tror det er ­veldig vanskelig for dem.

^{Alain Delgutte}

(Publisert i NFT nr. 4/2022 side 20-23)