NFT ønsker å hjelpe unge ny­utdannede ­farmasøyter med en god overgang til arbeidslivet. Vi ­slipper derfor til unge med noen år i arbeidslivet bak seg, slik at de kan komme med tips om hvordan takle denne overgangen.

I dag: Bendik Nikolai Kvingan

Alder: 28 år

Stilling: Rådgiver (engasjement), Avdeling retningslinjer og fagutvikling, Helsedirektoratet. Jobber hovedsakelig med en mulighetsstudie for industriell antibiotikaproduksjon.

Uteksaminert: Master i farmasi fra Universitetet i Oslo, 2019

Antall år i nåværende stilling: 1 år

Les også: Ferske farmasøyter forteller: Thong Trong Ho

Hva skulle du ønske studiet hadde gjort for å gjøre deg forberedt til jobbsøking og arbeidslivet?

— Jeg visste svært lite om arbeidslivet under studiene. Vi ble selvfølgelig godt kjent med ­apotek tidlig, men ikke alle de andre mulighetene for ­farmasøyter. Jeg skulle ønske vi hadde fått mer innblikk i alle mulighetene vi har som ­farmasøyter under studiene. Samtidig er det ­utrolig mange ­stillinger som passer for farmasøyter, og jeg forventer ikke at man skal kunne vite om alle etter studiene.

Les også: Ferske farmasøyter forteller: Thong Trong Ho

Hva slags jobb siktet du på etter studiene? Hvorfor?

— Jeg vurderte å søke på litt forskjellige jobber på slutten av studietiden, men det var vanskelig å finne noe jeg syntes var spesielt interessant. Jeg visste ikke helt hva jeg ville jobbe med, men visste at jeg ville prøve ut noe nytt. Det var vanskelig å finne en passion for noe når jeg ikke hadde prøvd ut så mye.

Er det vanskelig å komme inn i den delen av bransjen du jobber i?

— Det er nok litt vanskeligere enn apotek, siden vi har mange apotek i landet og en mangel på farmasøyter. De fleste farmasøyter jeg har­ ­jobbet med i Legemiddelverket eller Helsedirektoratet har hatt noen år i apotek eller annen erfaring bak seg. Her var jeg heldig og fikk en fot inn som sommervikar på Legemiddelverket.

Hvordan gikk du frem for å få jobb?

— Jeg var nok ikke like aktiv på søkefronten som alle andre var på slutten av studiet. En fordel jeg hadde, var at jeg var aktiv i diverse foreninger under studietiden og fikk et stort ­nettverk. ­Gjennom nettverket mitt fikk jeg tips om en stilling på ­Legemiddelverket jeg var interessert i. Ved å være aktiv i studietiden kommer man langt når man tar første steg ut fra farmasistudiene.

Hvordan var det å være i jobbintervju?

— Mitt første jobbintervju under studietiden var litt smertefullt. Her var jeg veldig nervøs og klarte ikke helt å svare for meg. Heldigvis blir dette bedre. Etter mange gjennomførte jobbintervju har det blitt mer behagelig å være på intervju. Selv med øvelse går noen intervju bedre enn andre, og man kan sitte igjen med en dårlig magefølelse uansett hvordan det gikk. Det var helt klart de intervjuene hvor jeg var mest interessert i jobben som gikk aller best. Det er lite som slår genuin interesse på intervju. Det er lov å være nerd på intervju!

Hvordan var det å gå fra studier til jobb?

— Å gå fra studier til jobb føltes ikke så uvant som jeg har hørt fra mange andre. Det føltes som et naturlig neste steg etter studiene. Jeg var veldig heldig som fikk et engasjement på Legemiddel­verket hvor jeg fikk prøve ut noe nytt – som jeg likte. Her fikk jeg en faglig utfordring som jeg tror gjorde at overgangen føltes naturlig.

Hvor lenge var du i din første jobb?

— Jeg fikk en stilling som sommervikar på ­­­Lege­-
middelverket for å jobbe med legemiddel­mangel, få dager etter levert masteroppgave. Her fikk jeg forlenget engasjementet mitt i flere ­omganger helt til desember 2020. Jeg begynte i Helsedirektoratet i januar 2021 i et nytt engasjement.

Hvordan var prosessen med å bytte jobb?

— Jeg byttet jobb under korona med nesten 100 prosent hjemmekontor, som kommer med sine utfordringer, men det var ikke veldig ­krevende. Siden jeg byttet fra en etat til en annen, var ikke overgangen så stor. Det var litt annerledes å starte i ny jobb enn det var å starte i en ­fulltidsjobb for første gang. Selv om jeg ikke hadde mye ­arbeidserfaring fra før, føler man seg litt tryggere når man starter i ny jobb for andre gang.

Kan du beskrive en typisk arbeidsdag?

— Jeg bruker nesten all arbeidstid på en mulighetsstudie for industriell antibiotikaproduksjon. Et utrolig spennende og viktig prosjekt for å styrke legemiddelberedskapen og helsenæringen i Norge. Her er jeg prosjektstøtte og involvert i alle deler av prosjektet. Ingen dager er like, men den består generelt av møter, presentasjoner, læring og ­skriving. Det er mange elementer som minner litt om å skrive masteroppgaven.

Hva er ditt beste råd til nyutdannete farma­­søyter?

— Hvis du er usikker på hva du vil gjøre etter studiene, kan du prøve ut et engasjement. Som farmasøyt i Norge har man en stor fordel. Vi er ettertraktet, og det finnes mange jobbmuligheter for oss. Et god råd jeg har fått fra en erfaren farmasøyt, er å prøve ut litt forskjellig som ny i arbeidslivet, for å skaffe forskjellig erfaring. Jeg er veldig glad for at jeg har prøvd ut litt forskjellig tidlig i karrieren min. Det er litt mer risky å ta engasjement senere i karrieren når man har boliglån og barn.

— Et bonustips for kontorfarmasøyter er å ­alltid bidra med noe i et møte. Det kan gjerne bare være et spørsmål eller en liten kommentar. Det gjør at møtet blir mer gøy og at man lærer mer. Som ­farmasøyt har man mye kunnskap å vise frem som er unik for vår profesjon.

Hva er den største nybegynnertabben du har gjort?

— Det er vanskelig å peke på noe spesifikt, men jeg skulle ønske jeg hadde stilt flere spørsmål i starten. Når man først starter i jobb etter endt studium, kan man fort bli litt nervøs for å stille «dumme» spørsmål. Spørsmål man føler er dumme, er ofte de viktigste å stille.

Hvorfor er du medlem i Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene)?

— Jeg ble medlem i Farmaceutene etter ­studiet for å få veiledning og bistand ved jobb­søking. I en jobbsøkerprosess sendte jeg e-post til ­Farmaceutene og spurte om bistand og fikk en telefon fem minutter etterpå. Jeg tipper Farmaceutene ikke kan garantere dette for alle, men jeg var veldig fornøyd med veiledningen jeg fikk og hvor raske de var. Lønnsstatistikk, diverse kurs og ­organiserte lønnsforhandlinger var også en god grunn til å bli medlem.

(Publisert i NFT nr. 1/2022 side 30-32 )