Innføringsleder Helseplattformen og FoU-sjef ved Sykehusapotekene i Midt-Norge, Elin Høien Bergene, styrer sammen med Helseplattformen AS innføringen av den digitale pasientjournalen Helseplattformen ved alle de seks sykehusapotekene i Midt-Norge. Først ut er Sykehusapoteket i Trondheim ved St. Olavs hospital som kobles på samtidig som sykehuset 12. november. Deretter går resten to omganger sammen med sine tilliggende sykehus. 
— Vi er de eneste som har tre go-liver, så vi tenker at vi blir skikkelige gode til våren, smiler hun. 

LES OGSÅ: Helseplattformen skaper spenning i Trøndelag

Helseplattformen tar helsetjenesten et skritt videre

Høien Bergene har ingen illusjoner om at Helseplattformen skal fungere perfekt den 12. november eller en god stund etter det, men hun er sikker på at systemet er en forbedring. 
— Jeg mener bestemt at det er bra at vi kommer oss et hakk videre. Vi har jo ventet på en digital legemiddelforordning i mange år, understreker hun.
Sykehusapoteket i Trondheim begynte med endose for å kunne lukke legemiddelsløyfen en gang på 2000-tallet.
— Men vi har jo ikke hatt noen mulighet til å lukke noen legemiddelsløyfe i Trondheim før nå, fordi forordningen aldri har vært digital, sier hun og tror det vil bety mye for pasientsikkerhetsarbeidet. 
— For tenk så mye som skjer på sykehus i dag som vi ikke vet noe om, legger hun til og forteller om en opplevelse hun hadde på barnekreftavdelingen da Zofran ble byttet ut med Ondansetron. Hun ble tilkalt fordi barna kastet opp mye mer.  
— Jeg begynte å kikke i legejournalen deres for å se ut hva som hadde skjedd, og det var altså umulig å finne ut hva som hadde skjedd. Det var forordnet Zofran på alle barna, og så var det signert gitt, men det var ikke signert om det var gitt intravenøs eller som tablett eller noe annet. Vi klarte ikke å spore tilbake til hva barna hadde fått, så det var umulig for oss å vite om barna som ble kvalme hadde fått Zofran eller Ondansetron.

LES OGSÅ: Kommunefarmasøyten i Trondheim har fremdeles troen på Helseplattformen

Helseplattformen et definitivt fremskritt for kliniske farmasøyter

Med nytt system og større mulighet til å lukke sløyfen, blir sporbarheten mye bedre: Det er bare å skanne strekkode, og du vil kunne se hva som er gitt, kanskje helt ned til batchnummeret. 
—Vi farmasøyter liker jo dokumentasjon, ikke sant. Vi liker å vite hva som har skjedd. Så det her mener jo vi er fremskritt, sier hun. 
— For klinisk farmasi er det jo et definitivt fremskritt at alle pasientopplysninger finnes digitalt. Ingen behov for å kopiere legemiddelkurven, og man vil ha mye større oversikt over pasientene som er inneliggende, legger hun til. 

 

For klinisk farmasi er det jo et definitivt fremskritt at alle pasientopplysninger finnes digitalt.

 

For produksjonsfarmasøytene er overgangen litt annerledes. De har et system for å håndtere cytostatika som fungerer svært godt i dag, men som blir erstattet av Helseplattformen. 
— Her er vi spente på hvilke muligheter det nye systemet vil gi oss. 
Farmasøytene i publikumsavdelingen vil merke innføringen av Helseplattformen mest indirekte gjennom at reseptene fra Helseplattformen baseres på virkestofforskrivning. 
— Vi er spente på det. På sikt så er det jo genialt med virkestofforskrivning, for da vil det stå det samme virkestoffet uavhengig av handelsnavn. Men i en overgangsfase når du har begge deler og fastlegene fortsetter å ha ikke-virkestofforskrivning, så vil man jo kunne få to systemer som blandes, og man må hjelpe pasientene eller kundene godt, sånn at det ikke blir kluss i listene deres, påpeker hun.

LES OGSÅ: Helseplattformen gir St. Olavs hospital en viss bekymring

Farmasøytene utviklet sitt eget verktøy

At Høien Bergene som farmasøyt er optimistisk, handler også om at farmasøytene, som opprinnelig var tiltenkt en mindre rolle i systemet, tok grep og utviklet sitt eget dokumentasjonsverktøy for å støtte den kliniske arbeidsmetoden.
— Våre farmasøyter identifiserte at dette var noe vi hadde behov for. Verktøyet som vi har laget, fantes ikke fra før.
Samtidig ser hun at det nye systemet vil kreve mer av andre. 
— Det blir mer jobb på legene. I dag hvis de skriver «p1x4», så vil kanskje den interne sjangeren på avdelingen bety at sykepleierne vet at det betyr penicillin intravenøst, ett gram, fire ganger om dagen. Mens i Helseplattformen så må du gå inn, du må finne benzylpenicillin, du må finne ett gram, du må finne om det skal blandes i natriumklorid eller i glukose, hvor ofte skal det gis, og når skal du begynne å gi det. Skjønner du? De må ta masse beslutninger de før ikke har brukt et sekund på. Legene får en rekke oppgaver som andre yrkesgrupper tidligere har gjennomført.
Selv om hun synes det bare skulle mangle at legene gjør den jobben, har hun forståelse for noe av kritikken fra legene. 
— Systemet kan oppleves tungvint. Det er ganske mye klikking rundt omkring, erkjenner hun.
 — Men jeg kjenner ikke nok til andre pasientjournaler til å vite om det ville blitt sånn uansett med innføring av en digital pasientjournal, eller om det er akkurat Helseplattformen, føyer hun til.

LES OGSÅ: Ikke noe galt i å bestikke barn til å ta medisin

Helseplattformen har en rigid flyt for legemiddelavstemming

Høien Bergene ser også flere områder hun kunne ønske seg bedre funksjoner fra plattformen. Hun viser blant annet til hvordan systemet for legemiddelsamstemming er organisert. Arbeidsflyten er planlagt i overkant rigid med at farmasøyten samstemmer før pasienten kommer inn til legen. Da fungerer det bra at legen kan se farmasøytens kommentarer. Hvis samstemmingen skjer etter at pasienten har vært hos legen, blir det mer krøkkete.  
— Da er det ikke noe intuitivt for legen å se på kommentarer fra en farmasøyt som samstemmer i ettertid. 
I det store og hele er Høien Bergene spent og gleder seg til å se hvordan alt fungerer når de nå endelig kommer i gang. 
— Mange av oss som jobber i innføringsprosjektet har jo vært med delvis fordi vi har tenkt at Helseplattformen er noe av det største som kommer til å skje i vår region på veldig mange år. Det er veldig mange muligheter når vi nå endelig får en fullverdig digital pasientjournal, men vi må huske på at vi går i gang med en 1.0-versjon. Det er mye som vi må jobbe med etter vi har gått i gang også, presiserer hun og viser til at for eksempel apotekene har vært gjennom slike prosesser før.
— Vi husker jo hvordan det var da FarmaPro kom. Vi hadde jo NAF-I-Nett, det gamle DOS-systemet, da. FarmaPro var ikke så bra i førsteversjon som det har blitt etter hvert. Og som med alle systemer som er nye, tar det en stund før man lærer seg det, men når du først får det i fingrene, så går det raskt.

(Publisert i NFT nr. 8/2022 side 20-21)