Å gi god legemiddelinformasjon er en utfordring, ikke minst i selvvalget hvor farmasøyten ofte må konkurrere med doktor Google om å gi råd.

— Selvvalget er det jeg synes er kanskje det mest utfordrende området. Som en apotekerfarmasøyt, så opplever jeg at her får jeg veldig mange rare problemstillinger, og man må navigerer et litt sånn vanskelig farvann hvor fagkunnskap brukes og etiske utfordringer dukker opp, sa apoteker ved Apotek 1 Sfinxen, Yemi Awoyemi, da hun holdt innlegg om pasientrettet legemiddelinformasjon i apotek under Farmasidagene.

— I reseptur har allerede en lege satt en diagnose, men i selvvalget veileder vi pasienter i diagnoser de kan sette selv og gir råd basert på dette. Doktor Google og diverse nettforum er jo en konkurrent innen legemiddelinformasjon, som ofte dukker opp i selvvalget, fortsatte hun til gjenkjennende latter fra salen.

Se flere glimt fra årets farmasidager her.

Farmasøyten vet bedre enn Google

Google tilpasser ikke informasjonen til individet og forteller heller ikke om pasienten har funnet informasjon av dårlig kvalitet. Det gjør jobben utfordrende for farmasøyten som møter pasienten i apoteket, men det viser også hvor viktig rolle farmasøytene og apoteket har for å sikre god legemiddelinformasjon.

— Det viser at lavterskeltilbud er viktig, fordi mange lærer om legemidler på apoteket, og vi bidrar til å øke helsekompetansen i befolkningen, sa Awoyemi og påpekte at det er mange som bruker apoteket som sin primære kilde til legemiddelinformasjon.

Awoyemi erkjente at pasientene ideelt sett burde ha fått den helse- og legemiddelkunnskapen tidligere fra gode kilder, men det er det ikke alle som har.

— Så da lærer vi dem opp, da, sa hun med et smil og trakk på skuldrene.

— I det øyeblikket vi ikke engasjerer og informerer pasienten om legemidler, så har vi mistet vår relevans i apotek, la hun til.

LES OGSÅ: Opioidnestor advarer mot opioidhysteri

Farmasøyten må kunne formilde legemiddelinformasjon

Awoyemi ser pasientrettet legemiddelinformasjon som det viktigste som skjer i apoteket, og det er viktig både i reseptur, selvvalg, på telefon, i forbindelse med farmasøytiske tjenester og nettbestilling.

— Da handler det om hvordan formidle og dele kunnskap, og hensikten er ofte å øke pasientsikkerheten, skape bedre forståelse for medisiner, styrke autonomi og øke compliance.

 
Mange lærer om legemidler på apoteket, og vi bidrar til å øke helsekompetansen i befolkningen.

 

Å formidle kunnskapen godt er krevende. Informasjonen må tilpasses den enkelte pasient. Språkferdigheter, alder, kunnskap om medisiner, myter om medisiner, helsetilstand og dagsform er noen av faktorene farmasøyten må forholde seg til. Da hjelper det ikke bare å lese direkte fra Felleskatalogen.

Som eksempel trakk Awoyemi frem en egenopplevelse med en pasient som skulle hente ut antidepressiva. Hun informerte om legemidlet, og hun informerte om munntørrhet: «Og jeg informerte grundig». Hun informerte så grundig om bivirkningen at pasienten plutselig bestemte seg for å ikke ta legemidlet, og det krevde en lang samtale for å få pasienten til å ta det med seg.

— Men jeg vet ærlig talt ikke om han tok det. I ettertid så kan jeg si at jeg undervurderte pasienten, jeg la ikke opp til dialog, og jeg var heller ikke presis i min kommunikasjon om risiko. Informasjonen var rett og slett ikke pasientrettet nok, tilsto hun.

LES OGSÅ: Apotekene utfører mye klinisk farmasi

Åtte teknikker for pasientrettet legemiddelinformasjon

 

Apoteker Yemi Awoyemi foreslår åtte teknikker for å sikre god og pasientrettet informasjon i apoteket.

1. Gå gjennom dosering
Setningen «Hva sa legen om hvordan du skal bruke dette legemidlet?» er et veldig viktig verktøy i apoteket. Dette er et kartleggingsspørsmål som brukes til å finne ut av uklar dosering, kartlegge forståelse av legemidlet, men også som en inngangsport til dialog.

2. Ikke overkompliser medisinbruk, vær løsningsorientert
Jeg har hatt kunder som har vegret seg for å starte opp med antibiotika, fordi det har blitt altfor komplisert i forhold til mat. Her trenger vi å se kundens behov og bruke vår kunnskap til å skape løsninger. Noen ganger er det nok å presisere at det er viktig å spre medisinen jevnt utover dagen, stille inn en alarm på mobilen og så glemme resten av reglene.

3. Bruk et språk som fungerer for pasienten
«Appliseres tre ganger daglig.» Det er noe som står på en del resepter vi mottar for preparater som skal brukes på huden. Men det hadde jo aldri falt meg inn å si «appliser leverpostei på brødskiven».

4. Skap trygghet og tillit
Det å forelese i resepturen, det er sjelden smart. Det faller inn under enveiskommunikasjon, og mottakeren er ofte passiv, og det gjør at det er vanskelig å oppklare ting.

5. Bivirkninger er en del av det hele, men ikke overdimensjoner dem
I noen tilfeller slutter folk med medisiner når det er bivirkninger, og da er det viktig å informere om at det finnes ufarlige bivirkninger som man da må selv vurdere at kan tolereres. Det som er viktig her, det er at vi skal ikke skremme, vi skal informere.

6. Skriv gode reseptetiketter
En dårlig etikett kan våre en trussel mot pasientsikkerheten, så her må man bare være våken og skrive gode etiketter.

7. Bruk tilgjengelig skriftlig eller visuell informasjon
Det kan fint fungere som utgangspunkt for legemiddelinformasjon, men også som en oppsummering som kunden kan ta med seg.

8. Bruk en kollega
Gjennom å dele erfaringer og diskutere problemstillinger, så kan vi sammen utvikle oss.

(Publisert i NFT nr. 9/2022, side 25-26.)