Ordenen deles ut av Norsk Farmasøytisk Selskap (NFS) for fremragende innsats for norsk farmasi. Styret hadde gjort en grundig vurdering av egnede kandidater og var unisont enig om årets tildeling.

Farmasøytrekruttering til distriktene

God tilgang til farmasøyter i hele landet er viktig for å sikre befolkningen tilstrekkelig tilgang til farmasøytisk ekspertise og nødvendige legemidler. Frem til 1994 var det kun mulig å utdanne seg til cand.pharm. ved Universitetet i Oslo (UiO), men behovet for farmasøyter var stort, spesielt i distriktene.

Personene som tildeles Det giftige kors 2023, hylles for sin mangeårige innsats for etablering av flere studieplasser innen farmasi, henholdsvis i nord og i vest, og har således bidratt til å få flere farmasøyter i landsdeler som har slitt med rekruttering.

Har satt varige spor

Begge prismottakere karakteriseres av engasjement sitt, evne til ikke å gi opp og å være løsningsorienterte. De har gjennom lange yrkesliv frontet behovet for farmasøyter og satt dype spor etter seg gjennom farmasistudiene de har vært med på å etablere – og ledet.

Thrina Loennechen har spilt en helt sentral rolle i etablering av farmasistudiet i Tromsø i 1994, og i stor grad styrket farmasien i nord. Hun har vært en markant skikkelse innen farmasien gjennom hele sin 40-årige akademiske karriere. Hun har bidratt til faglig utvikling av farmasien, spesielt i nord, og har etterlatt varige spor.

Likeledes har Svein Haavik spilt en helt spesiell rolle for etablering av farmasistudiet i Bergen i 2003, og i stor grad styrket farmasien på Vestlandet. Han har vært en markant skikkelse innen farmasien gjennom hele sin akademiske karriere. Han har bidratt til faglig utvikling av farmasien, spesielt på Vestlandet, og har etterlatt varige spor.

 

Om Thrina Loennechen:

  • uteksaminert som cand. pharm. ved UiO i 1979 og tok doktorgrad innen farmakologi ved samme universitet i 1983
  • deltok aktivt i arbeidet med å få opprettet farmasistudiet i Tromsø

Etter en lang og hard kamp ble det første farmasikullet ved Institutt for farmasi ved UiT tatt opp høsten 1994. Loennechen var sentral i dette arbeidet.

  • ble professor i 1995 og ansatt ved Institutt for farmasi ved UiT i 1996
  • bygget sammen med kolleger opp undervisning i farmakologi og farmakoterapi, med sterkt innslag av klinisk farmasi

Loennechen var visjonær og forstod tidlig at farmasøyter måtte bli mer pasient- og kundeorientert. For å få dette til, så hun tidlig til klinisk farmasi i Storbritannia, og opprettet et nært samarbeid med klinikerne ved universitetssykehus i Tromsø. Dette tette samarbeidet satte sitt særpreg på farmasistudiet i Tromsø, med sterkt fokus på problembasert læring og klinisk farmasi.

  • tok en master i Clinical Pharmacy Teaching ved University of Leeds i 2004
  • ansatt som instituttleder ved Institutt for farmasi i 2005, en stilling hun hadde i hele 12 år

Loennechen sørget for å rekruttere vitenskapelige ansatte med internasjonal bakgrunn, for å fremme internasjonalisering og utveksling. Som instituttleder har hun bidratt til både utdanning av fremtidsrettede farmasøyter og farmasøytisk forskning.

  • fikk etablert et 3 + 2-årig bachelor- og masterprogram i farmasi ved UiT i 2012, noe hun var en sterk pådriver for
  • satt fire år som dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT (2018–2021), som den første med farmasøytisk bakgrunn
     

 

Om Svein Haavik:

  • uteksaminert som cand.pharm. ved UiO i 1980 og tok doktorgrad i farmakognosi ved samme universitet i 1986
  • arbeidet som førsteamanuensis ved Farmasøytisk institutt ved UiO
  • fikk stillingen som apoteker ved Sykehusapoteket i Bergen i 1995

I tiden som fulgte ble han den viktigste pådriveren for og initiativtakeren til å få opprettet farmasiutdanningen ved Universitetet i Bergen (UiB).

  • har i mange år jobbet aktivt med lobbyvirksomhet mot politikere og universitetsledelse for å få fullfinansiering av studieplasser i Bergen og for å få utvide antall studieplasser
  • ble leder for Senter for farmasi ved UiB da utdanningen ble etablert i 2003
  • som leder arbeidet han for å fremme samarbeid på tvers av de to fakultetene som Senter for farmasi er delt mellom

Det gjør at senteret nå er kjennetegnet av godt samarbeid, både når det gjelder undervisning av farmasistudenter og i forbindelse med farmasøytisk forskning. Studiet har gitt apotek på Vestlandet en etterlengtet tilgang til farmasøyter.

  • oppnådde professorkompetanse i 2012 og ble den første professor ved UiB med farmasøytbakgrunn
  • gikk av som senterleder i 2019, etter å ha ledet senteret og farmasiutdanningen i 16 år

(Publisert i NFT nr. 9/2023 side 28-29.)