Farmasihistorier – et unikt filmprosjekt
Farmasiutdanningene har gått sammen om prosjektet Farmasihistorier hvor en rekke farmasøyter og andre med lang fartstid deler sine erfaringer og betraktninger. Lanseringen, som også ble strømmet, fikk en varm mottakelse av de rundt hundre fremmøtte i UiOs Domus Bibliotheca den 24. august.
Filmprosjektet er et samarbeid mellom farmasiutdanningene ved Oslomet, UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet, Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO).
Filmsuksess
Prosjektleder Anne Gerd Granås, professor på Farmasøytisk institutt ved UiO, forteller om en overstrømmende respons på lanseringsdagen.
— Syv av de som ble intervjuet, fikk se korte filmklipp og fikk anledning til å utdype det de sa på scenen. Vi har mange tema på film, men de vi hadde valgt å vise frem, handlet om legemiddelproduksjon i apotek, legemiddelberedskap, brytningstiden med å etablere apotekkjedene ved årtusenskiftet, farmasøytisk skjønn, erfaring med å være farmasøyt i bistandsorganisasjoner, og overgangen fra papir og telefon til digitale bestillingssystemer i apotek.
— I etterkant har vi blitt kontaktet av flere som ønsker at vi presenterer noen filmklipp i forbindelse med fagdager eller andre arrangementet. Dette synes vi selvsagt er kjempestas, legger hun begeistret til.
Opphavskvinnen: UiO-professor Anne Gerd Granås ønsket å dokumentere nyere norsk farmasihistorie, og høsten 2019 ble spiren til filmprosjektet lagt. Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Avdekket mangelfull undervisning i farmasihistorie
I 2017/2018 fikk Norsk Farmasihistorisk Selskap (NFHS) en henvendelse fra den internasjonale paraplyorganisasjonen ISHP (International Society for the History of Pharmacy), som spurte om hvordan det sto til med undervisning i farmasihistorie her til lands.
— Siden vi ikke hadde noe godt svar på dette, foretok NFHS-styret i 2018 en spørreundersøkelse om type og omfang av undervisning i farmasihistorie ved de seks studiestedene i Norge hvor det undervises i farmasi på bachelor- og/eller masternivå. Det var styremedlem Erik Andrew som gjennomførte denne undersøkelsen. Resultatet viste at det var stor variasjon i hvilken grad studiestedene underviste i farmasihistorie, opplyser Granås som selv sitter i styret.
Spørreundersøkelsen avdekket at undervisningen var noe mangelfull sammenliknet med andre europeiske land, og dermed ble spiren til prosjektet lagt.
— Mange viktige hendelser om nyere farmasihistorie vil gå tapt dersom de ikke dokumenteres for ettertiden. Dette var hovedmotivasjonen for å lage et større prosjekt om nyere norsk farmasihistorie, påpeker hun.
Fullsatt sal: Det var stor interesse da Farmasihistorier ble lansert i august. Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Verdifulle historier
Da et utvalg førsteårs farmasistudenter intervjuet 16 farmasøyter, som del av sitt prosjektarbeid i farmasihistorie høsten 2019, ble ideen unnfanget.
— Studentene tok opp intervjuene på sine mobiltelefoner, og lærte mye av dette. Men jeg, som emneansvarlig, lot meg fascinere av alle de gode historiene og tenkte at disse historiene burde tas opp med bedre kamera og mikrofoner. Jeg så også at disse intervjuene egner seg i undervisning til å illustrere en rekke tema, for eksempel antibiotikaresistens, konflikter både før og etter ny apoteklov i år 2001, og (mangel på) beredskap, etiske dilemma, for å nevne noe. Mange trekker frem situasjoner hvor de har tatt skjønnsmessige beslutninger hvor profesjonsmessige vurderinger går på tvers av lovverket, forklarer Granås.
Selve intervjuene ble utført i 2021 og 2022. De har filmet på Farmasihistorisk museum på Folkemuseet i Oslo og fått låne filmstudio ved UiT og UiB. I tillegg har de utført tre hjemmeintervjuer.
Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
— Det har vært viktig å involvere alle farmasiutdanningene som ønsket å delta, slik at ikke dette ble et rent UiO-prosjekt, mener prosjektlederen.
Formålet med Farmasihistorier er å formidle den kulturhistoriske utviklingen av farmasøytenes rolle på nye måter til studenter, allmenheten og farmasinæringen.
— Vi ønsket å gjøre digitale opptak og formidling av nyere norsk farmasihistorie. En viktig del av prosjektet er å dokumentere disse fortellingene ved hjelp av lydopptak, levende bilder og gamle og nye fotografier. Siden alt råmaterialet som samles inn i dette prosjektet blir oppbevart, vil dette også være verdifulle kilder til fremtidig undervisning, forskning og allmenn formidling.
— Det spesielle er at deler av intervjuene innlemmes i undervisning av farmasistudenter, til temastudier og studentoppgaver. Innsamlet materiale vil også kunne danne grunnlag for senere mastergrader og doktorgradsarbeider, føyer Granås til.
Undervisningsstedene benytter filmene allerede
For første gang har de ulike undervisningsinstitusjonene i farmasi samarbeidet på tvers med å lage en felles læringsplattform, Canvas, i farmasihistorie. Her kan de laste ned hele moduler eller sider ved et tastetrykk. Det er laget flere moduler med ulike tema som lett kan lastes ned i andre emner ved de universitetene som benytter Canvas.
Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
— Vi benytter filmsnutter i forelesninger, for å gi studentene et historisk innblikk fra folk som faktisk var med «der og da». Videre vil vi publisere videoer og podkast via UiOs nettsider, som vil være tilgjengelig for alle interesserte. Vi samarbeider også med Farmasihistorisk museum om å vise frem filmsnutter fra intervjuene på nettet og som QR-koder i selve museet.
MERSMAK PÅ FORMIDLING
— Vi ser at på tross av mange nye roller for farmasøytene i samfunnet, er det mange utfordringer som fortsatt er like de som eksisterte for 20–70 år siden. Nå ser vi frem til å formidle dette stoffet til både studenter og allmennheten. Dette har gitt mersmak, og vi leker nå med tanken om å søke mer midler for å kunne jobbe videre med formidling av vår nyere farmasihistorie. Sponsorer er velkomne, understreker Anne Gerd Granås som passer på å rette en stor takk til alle deltakerne som lot seg intervjue og til Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi for støtte. I tillegg ønsker hun å takke journalist og fotograf Knut Werner Lindeberg Alsén, kommunikasjonsrådgiver Torstein Helleve, Norsk Farmasihistorisk Selskap, Norsk Farmasihistorisk Museum, Norsk Folkemuseum — og ikke minst kollegiet fra farmasiutdanningene for å ha gjort dette prosjektet mulig.
(Publisert i NFT nr. 8/2023 side 8-10.)