Legemiddelbruk i akvakultur­ som nytt emne ved Nord universitet

— Her blir erkefarmasøytiske problemstillinger drøftet i et helt nytt perspektiv. Vi drøfter alt fra farmakokinetikk og administrasjonsmåter til vitenskapsfilosofi, bærekraft og dyrevelferd – alt sett fra oppdrettslaksens perspektiv, sier fagansvarlig for det nye emnet, Siver Andreas Moestue.

Etterspør farmasøytisk kompetanse

Moestue har en professor II-stilling ved Nord universitet i Namsos, hvor han underviser i farmakologi og akvakultur. Han har ellers sin hovedstilling som professor ved NTNU i Trondheim, hvor han forsker på kreft og underviser farmasi- og medisinstudenter. Han har bodd i Trondheim i 15 år, og kjenner trøndelagskysten svært godt.
—  Jeg er svært opptatt av natur og miljø, og er glad i å fiske. Opprettelsen av det nye emnet er imidlertid uavhengig av min person – det var i utgangspunktet oppdrettsnæringen på Namdalskysten som ønsket at farmasiutdanningen ved Nord universitet skulle tilby studentene et slikt emne.
Moestue mener det var naturlig at farmasiutdanningen ved Nord universitet tok tak i dette ønsket.
—  Oppdrettsnæringen har store utfordringer som farmasien kan være med på å løse. I prinsippet kan hensiktsmessig legemiddelbruk bidra til å redusere dagens høye dødelighet hos oppdrettslaks. Ulike sykdomsutfordringer gir en dødelighet i enkelte deler av landet på opp mot 20 prosent, noe som selvsagt ikke er ønskelig, verken for laksen eller for oppdretterne.
Han har tro på at næringen vil utvikle seg til å bli mer bærekraftig, og mener at legemidler og vaksinasjon er en del av tiltakene for å bedre dyrevelferden.
—  Det er åpenbart bedre økonomi i oppdrettsnæringen hvis fisken er frisk. God fiskehelse er et godt virkemiddel til å drive bærekraftig.

Farmasøytiske tema i akvakultur

Det nye emnet ved farmasiutdanningen ved Nord universitet, Farmasøytiske tema i akvakultur, er helt nytt fra i høst.
—  Målsettingen med emnet er at studentene skal få et innblikk i farmasøytiske aspekter som er relevante innen akvakultur og fiskeoppdrett. Dette kan typisk dreie seg om bruk av antibiotika, bedøvelse, vaksiner og antiparasittære legemidler eller behandling av lakselus.
Næringen trenger fagfolk som kjenner til utfordringene i bransjen, og som kan bistå med kompetanse rundt forebygging og behandling av sykdom. Kombinasjonen av legemiddelkunnskap og generell naturvitenskapelig kompetanse gjør at farmasøyter kan inneha ulike roller i denne næringen.
—  Akvakultur er både fremtidsrettet, relevant og spennende for oss som utdanner fremtidens farmasøyter. Det er en forskningsintensiv bransje, og er helt klart en næring som er interessant for farmasien.
Moestue mener at det nye emnet vil gi studentene et godt innblikk i ulike farmasøytiske problemstillinger innen havbruk.
—  Det er mange muligheter for farmasøyter innenfor akvakultur. Næringen har bruk for fagfolk med en grunnleggende kompetanse om næringen og de utfordringene den står i, og tilbyr mange faglig spennende jobber som det er like relevant for farmasøyter å søke på som det er for fiskehelsebiologer eller veterinærer.

Fra fiskens perspektiv

Undervisningen tar sikte på å fremheve særtrekk ved farmasøytisk praksis i havbruket, med utgangspunkt i generiske farmasøytiske verktøy, som for eksempel antibiotika.
—  Da ser vi på hvilke fiskesykdommer vi har, og når en bør velge å behandle med antibiotika. Vi studerer videre årsaker til at antibiotikaforbruket har gått ned med 99 prosent siden midten av åttitallet. Vi legger også mye vekt på vaksiner og hva det betyr for sykdomsutvikling og dyrevelferd, forklarer Moestue.
Han underviser selv i emnet, men støtter seg også på kolleger og eksperter fra havbruksnæringen. Han forsøker å legge opp all undervisning på en slik måte at klassiske farmasøytiske problemstillinger drøftes fra fiskens perspektiv. Per september i år var det ifølge Fiskeridirektoratet nærmere 4000 merder med laks og regnbueørret i drift i Norge, fordelt på 664 oppdrettslokaliteter.
—  I en oppdrettsmerd er det gjerne 200 000 «pasienter», som hver veier rundt 5 kg. En vanlig oppdrettslokalitet huser dermed flere kilo laks enn den totale vekten av alle sykehjemsbeboere i Norge. Det setter legemiddelbruken litt i perspektiv.
For å sikre at studentene til fulle skal se problemstillingene fra fiskens ståsted, legges det blant annet opp til undervisning om hele næringskjeden fra lakserogn via yngel og smolt til slakteferdig fisk i merdene. I tillegg undervises det i fiskens fysiologi, inkludert disseksjon av fisk. Undervisningen er nært knyttet opp mot oppdrettsnæringen.
—  Studentene har blant annet vært på ekskursjon på et settefiskanlegg, et anlegg for oppdrett av rensefisk mot lakselus og vært ute på merdkanten hos lokale oppdrettsanlegg. Dessuten kommer aktører fra næringen til oss på universitetet for å undervise om blant annet bekjempelse av lakselus og utprøving av nye vaksiner. Disse aktørene har en høy grad av spesialkompetanse som er nyttig for oss, poengterer Siver Moestue.

Akvakultur på timeplanen

Også førsteamanuensis Daniel Zeiss underviser i det nye akvakulturemnet, nærmere bestemt i farmakokinetikk. Han har jobbet ved farmasiutdanningen ved Nord universitet (tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag) siden 2002, og har i tillegg en bistilling som førsteamanuensis ved NTNU.

—  Det er helt nytt for oss å ha akvakultur på timeplanen, men det er et svært relevant emne for oss. Jeg støtter meg på akkurat de samme teoriene når jeg underviser i farmakokinetikk for fisk som for mennesker – vi drøfter de samme problemstillingene. For eksempel må legemidler mot lakselus ha en farmakokinetikk som best mulig sikrer at legemidlet distribueres ut til skinnet, der lusa sitter, forklarer han.
Han bruker en kombinasjon av forelesninger, oppgaver, nettleksjoner og egenarbeid i undervisningen.
—  Vi setter pris på at lokal blå sektor tok kontakt med oss for å høre om vi kunne utdanne våre farmasistudenter innenfor emnet. Nå er de selv med på å forelese om sine spesialområder. Det gjelder for eksempel VESO (Veterinærmedisinsk Oppdragssenter), som driver med vaksineforskning. Det er en rekke aktører innen akvakultur i vårt nærområde, så samarbeidet passer som hånd i hanske.
Zeiss tror farmasøyter har mye å bidra med overfor oppdrettsnæringen og at næringen kan tilby farmasøyter helt nye arbeidsmuligheter. Av de 17 studentene på det aktuelle kullet ved farmasiutdanningen ved Nord universitet, har 8 valgt det nye emnet.

Noe helt nytt

—  Det er et veldig spennende emne, og jeg angrer ikke på valget, erklærer tredjeårsstudent Tamanna Fassihi.
Hun er oppvokst på Kongsvinger, ganske så langt unna den blå sektoren. Men hun er nysgjerrig, og ønsket å lære noe som var helt nytt for henne.

—  Jeg valgte å utdanne meg til farmasøyt fordi jeg er interessert i hvordan legemidlene virker. Nå er jeg positivt overrasket over hvor allsidig farmasøytenes rolle kan være, sier Fassihi.
Hun er foreløpig helt åpen for hvilken retning karrieren skal ta videre.
—  Jeg tar kanskje en master i farmasi etter hvert, men det er mange muligheter og mye som virker spennende, mener hun.
Medstudent Frida Maria Dovland fra Kristiansand sikter seg foreløpig inn mot å arbeide i apotek.
—  Jeg er generelt opptatt av alt vi mennesker putter i oss, og søkte også studier innen ernæring. Men valgte farmasi fordi jeg er fascinert av hvordan legemidlene virker i kroppen. At jeg landet på Farmasøytiske tema i akvakultur fremfor Farmasøyten i samfunnet for det valgfrie emnet, kan kanskje virke litt rart, men jeg var så nysgjerrig på å lære noe helt nytt. Det er dessuten veldig interessant å oppdage mer om hvilke jobbmuligheter som finnes for farmasøyter, sier Dovland.

Emnet har gitt studentene kunnskap om fiskens anatomi og fysiologi, ulike fiskesykdommer og utfordringer innen fiskeoppdrett.
—  Det er så utrolig mange sykdommer fisken kan få! Det er viktig å utvikle effektive vaksiner som kan holde fisken frisk, poengterer hun.
Studentene er spesielt begeistret for ekskursjonsdagen de hadde i høst.
—  Denne dagen fikk vi se alle stadiene, fra rogn til slakteferdig fisk. Vi var blant annet på et smoltanlegg på Flatanger og dro med båt ut til et oppdrettsanlegg hvor vi kunne stå på merdkanten og se på fiskene, forteller Dovland.
Under ekskursjonen var de også innom et oppdrettsanlegg for rognkjeks, en fiskeart som brukes til å holde lusenivået nede i lakseoppdrett. Her fikk de se hvordan vaksineringen foregår.
—  Vaksineringen er ordentlig manuelt arbeid, med injisering av den enkelte fisk. Før selve vaksineringen svømmer fiskene i vann som er tilsatt bedøvelsesmiddel. Vi lærte også mye interessant om hvordan dagslys påvirker melatoninnivået hos fisken, og om hvordan dette påvirker hvordan fisken vokser. Det er et intrikat system, og vi fikk se hvordan ulike forhold påvirker både fortjenesten og dyrevelferden, sier Fassihi.

(Publisert i NFT nr. 9/2023 side 22–25.)