Mastitt – årsak, behandling og utfall

Siw Enger
Master i farmasi
E-post: siwen@student.matnat.uio.no

BAKGRUNN OG HENSIKT
Mastitt er trolig den vanligste akutte ­sykdommen hos ammende. Likevel vet vi lite om risikofaktorer, behandling og ­konsekvenser av mastitt. Hensikten med studien var å undersøke bakteriologiske funn, kliniske symptomer, mulige risiko­faktorer, komplikasjoner, behandling og compliance blant kvinner med symptomer på mastitt.

MATERIALE OG METODE
I alt ble 54 kvinner med symptomer på mastitt inkludert i studien. Kvinnene ble rekruttert fra fire helsestasjoner, fem amme-/barselpoliklinikker og to lege­sentre. Klinisk anamnese, melkeprøve og ev. sårprøve ble tatt ved første k­onsul­tasjon. Deretter fylte kvinnene selv ut et dagbokskjema hjemme hver dag til de var friske. Hvis kvinnene kom tilbake til studiestedene for mer oppfølging, ble ny klinisk ­anamnese­ utført. Når bakterio­logiske ­prøvesvar forelå ble kvinnene intervjuet per telefon ved hjelp av et ­strukturert ­spørreskjema. I alt 207 kvinner som ­leverte morsmelk til melkebanker ble benyttet som friske kontroller.

Studien var godkjent av Regional Etisk Komité og Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste.

HOVEDFUNN
Det var en signifikant høyere andel som hadde oppvekst av S. aureus i morsmelken blant kvinnene med mastitt sammenliknet med kontrollgruppen friske kvinner (49 % vs.10 %). Resistensbestemmelse av ­S. aureus hos kvinnene med mastitt viste at 68 % av stammene var betalaktamase-­produ-serende og dermed resistente mot fenoksymetylpenicillin. Vi fant ingen sammenheng mellom kvinnenes kliniske symptomer og oppvekst av S. aureus. Derimot var det en signifikant sammenheng mellom sår/­sprekker på bryst­knoppene og oppvekst av S. aureus.

Totalt var det 65 % som brukte antibio­tika i løpet av studien. Dikloksacillin var den vanligste antibiotikatypen. Andre ­vanlige legemidler var paracetamol (46 %), ibuprofen (18 %) og oksytocin ­nesespray (17 %). Av de kvinnene som fikk anti­biotika var det 14 % som ikke tok tablettene/kapslene som angitt av legen. En av kvinnene oppga at hun med vilje ikke hadde tatt tablettene som forskrevet. Totalt fikk 56 % av kvinnene ­kompli­kasjoner. Den vanligste komplikasjonen var langvarig sykdom og soppinfeksjon i brystet.

DISKUSJON
Våre funn bekrefter tidligere studier som viser at S. aureus er den vanligste ­bakterien ved mastitt (1). Vi fant at 68 % av S. aureus i denne studien var betalaktamase­-prod­userende. Denne studien­­ bekrefter dermed funnene fra en tidligere norsk studie (1), hvor S. aureus var resistent for fenoksymetylpenicillin i ca. 70 % av tilfellene.

Vi fant ingen signifikant sammenheng mellom kliniske symptomer og oppvekst av S. aureus eller andre bakterier. Dette betyr at helsepersonell vanskelig kan støtte seg til kliniske symptomer for å vurdere antibiotikabehov. Det er derfor viktig å ta en morsmelkprøve for å bestemme ev. behov for antibiotika.

Det er nødvendig å være klar over at en del kvinner med mastitt utvikler sekundært soppinfeksjon på brystene. Slike ­soppinfeksjoner krever oppfølging og ofte farmakologisk behandling (2).

I denne studien var compliance ved ­antibiotikabehandling relativt høy sammenliknet med en tidligere utenlandsk studie (3). God informasjon om nytten av farmakologisk behandling, samt ­informasjon om at det var trygt å fortsette med ammingen, bidro trolig til høy ­compliance.

KONKLUSJON
Mastitt er en akutt tilstand som gir mye smerte, feber og nedsattallmenntilstand over flere dager. Det er vanskelig å skille mellom en inflammatorisk og bakteriell mastitt ut i fra de kliniske symptomene. Ved sår/sprekker på brystknoppene er det høy sannsynlighet for at det foreligger en bakteriell mastitt. Dikloksacillin er et godt førstevalg av antibiotika ved bakteriell mastitt.

Referanser

1. Aabø O, Matheson I, Aursnes I, Horgen M, Lagerløv P, Melby K. Mastitis in general ­practice. Is bacteriologic examination useful? Tidsskr Nor Lægeforen 1990; 110: 2075–7.
2. Lawrence RA, Lawrence RM. Breastfeeding. A guide for the medical profession. 6th edition. St. Louis: Mosby, 2005: 1068–71.
3. Kinlay JR, O'Connell DL, Kinlay S. Incidence of mastitis in breastfeeding women during the six months after delivery: a prospective cohort study. Med J Aust 1998; 169: 310–2.

Studien har mottatt økonomisk støtte fra Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi.

(Publisert i NFT nr. 9/2008 side 19–20.)