Fører generisk substitusjon til ­feilbruk av legemidler? (av Marlene Eilertsen)

Marlene Eilertsen 
Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo
E-post: ­marlene_ep@hotmail.com 

BAKGRUNN OG HENSIKT

Non-adherence* kan føre til høyere ­kostnader for samfunnet på grunn av flere legebesøk, flere sykehusinnleggelser, redusert produktivitet og økt sykefravær. Å oppnå god adherence er en av de største utfordringene ved behandling av kroniske sykdommer. Det er godt dokumentert at adherence gjennomsnittlig er 50 prosent ved langtidsbehandling.

Dårlig adherence er en av de viktigste ­årsakene til at hypertonikere i den vestlige verden ikke har blodtrykket under kontroll. I Norge i dag behandles disse pasientene ofte med legemidler hvor det finnes generiske alternativer. Ved et generisk bytte er man bekymret for at adherence skal bli enda dårligere.

Hensikten med den aktuelle studien var å undersøke om innføringen av generisk ­substitusjon har ført til nye typer non-­adherence til antihypertensiva (f.eks. ubevisst dobbeltmedisinering og/eller bevisst under- eller overmedisinering) blant norske pasienter, samt undersøke hvilke holdninger og ­erfaringer de har med bruk av kopimedisiner.

MATERIALE OG METODE

Hundre hypertonikere (52 menn og 48 kvinner) i alderen 50 til 80 år (gjennomsnittsalder 66 år), bosatt i Oslo, som hadde sagt ja til å bytte til kopimedisin minst én gang, ­deltok i studien. Informantene ble rekruttert fra seks apotek i Oslo. Det ble utført personlig intervju ved hjelp av strukturert spørreskjema. Intervjuene fokuserte hovedsaklig på ­ad­herence, kunnskaper om kopimedisiner og hvordan informantene opplevde ordningen med generisk substitusjon. Datamaterialet ble sortert og analysert i SPSS versjon 14.

Studien var godkjent av Regional Etisk Komité og Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste.

RESULTATER OG DISKUSJON

Studien hadde en svarprosent på 73. Informantene brukte gjennomsnittlig 4,5 legemidler totalt, hvorav 1,9 var antihypertensiva.

Tolv prosent av informantene opplyste at de glemte å ta legemidlene sine én gang i uken eller oftere. Ni prosent sa at de bevisst tok færre doser enn forskrevet over lengre ­perioder, mens 20 prosent tok færre i enkelte situasjoner. Årsakene var hovedsakelig at de var redde for bivirkninger eller at de hadde hørt noe ufordelaktig om legemidlet. Dette sier ingenting om hvorvidt adherence var god eller dårlig, spesielt siden 29 prosent syntes det var vanskelig å huske å ta legemidlene sine.

Tretti prosent av informantene syntes det var vanskeligere å holde orden på legemidlene etter bytte til kopipreparat, og 29 prosent oppga at de var bekymret da de skulle ­begynne med en ny kopimedisin. Femten ­prosent mente at de hadde opplevd flere bivirkninger, og ni ­prosent hadde opplevd dårligere virkning av kopipreparatet sammenliknet med ­originalpreparatet. Tidligere studier har også vist at generisk bytte medfører en viss ­usikkerhet blant pasientene (1), og at vel en tredjedel av pasientene som begynner med kopimedisin rapporterer om negative ­erfaringer (2).

Det viste seg at sju prosent av informantene brukte på intervjutidspunktet, eller hadde brukt over en lengre periode, original- og kopipreparat eller flere kopipreparater med samme virkestoff samtidig. Årsakene var først og fremst at forskjellige preparatnavn ­henviser til samme virkestoff, og at de blandet sammen preparat- og produsentnavnene på pakningene. Alle disse pasientene hørte til den gruppen som sto på mange legemidler og brukte flere enn ett apotek.

Når det gjaldt informasjon om ordningen, oppga 94 prosent at de hadde mottatt informasjonpå apoteket og 23 prosent hos legen. Sytti prosent mente at de hadde fått tilstrekkelig ­informasjon om ordningen til å bruke legemidlene som forskrevet. Blant de sju ­informantene som hadde brukt doble doser av samme virkestoff, var det fire som syntes de ikke hadde fått ­tilstrekkelig informasjon. Tjuetre prosent av informantene hadde ­reservert seg mot bytte en eller flere ganger på grunn av mangelfull informasjon eller at de ikke stolte på apoteket.

KONKLUSJON

I denne studien førte generisk substitusjon til dårligere adherence blant annet i den ­betydning at sju prosent av informantene brukte, eller hadde brukt, original- og kopipreparat eller flere kopipreparater samtidig. I tillegg uttrykte hver tredje pasient bekymring ved bruk av kopimedisiner.
Femten prosent mente at de hadde opplevd flere bivirkninger, og ni prosent hadde ­opplevd dårligere virkning av kopimedisinen.
Selv om de fleste syntes informasjonen om ordningen var tilstrekkelig, kan både lege og apotekansatte tilpasse informasjonen de gir til den enkelte pasient.

Referanser

1. Røise AK. Generisk substitusjon - ­konsekvenser for compliance ved legemiddelbruk. Hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo 2004
2. Kjønniksen I et al. Pasienters erfaringer med og holdninger til generisk legemiddelbytte. Tidsskr Nor Lægefor 2005;125:1682–84.

Studiet mottok økonomisk støtte fa Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi.

(Publisert i NFT nr. 10/2008 side 22–23.)