Fører generisk substitusjon til ­feilbruk av legemidler? (av Hilde Borge)

Hilde Borge
Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo
E-post: hildeb_31@hotmail.com

BAKGRUNN OG HENSIKT

Generisk substitusjon ble introdusert i Norge i 2001 for å redusere det offentliges utgifter til legemidler. Selv om generiske legemidler inneholder samme mengde virkestoff og har tilnærmet lik biotilgjengelighet (-20 prosent, +25 prosent) som referanselegemidlet, kan problemer ­oppstå på individnivå når et preparat som pasienten er kjent med, blir byttet med et generisk alternativ på apoteket.

Flere aktører i det norske legemiddel­markedet har uttrykt bekymring for at generisk substitusjon kan føre til dårligere adherence og at dette kan ha alvorlige ­helsemessige og samfunnsøkonomiske ­konsekvenser. En rekke studier har vist at non-adherence er assosiert med endringer i behandlingsregimet for hypertonikere, men få har studert effekten av generisk substitusjon spesielt.

Hensikten med den aktuelle studien var å undersøke om innføringen av generisk ­substitusjon har ført til nye typer non-­adherence til antihypertensiva (for eksempel ubevisst dobbeltmedisinering og/eller bevisst under- eller overmedisinering) blant norske pasienter, samt undersøke hvilke holdninger og erfaringer de har med bruk av kopimedisiner.

MATERIALE OG HENSIKT

Syttifire hypertonikere (47 menn og 27 kvinner) i alderen 50 til 80 år (gjennomsnittsalder 69 år), bosatt i Bergen, som hadde sagt ja til å bytte til kopimedisin minst én gang, deltok i studien. Informantene ble rekruttert fra åtte apotek i Bergen. Det ble utført ­personlig intervju ved hjelp av strukturert spørreskjema. Intervjuene fokuserte ­hovedsaklig på ­ad­herence, kunnskaper om kopimedisiner og hvordan informantene ­opplevde ordningen med generisk ­substitusjon. Datamaterialet ble sortert og analysert i SPSS versjon 14.

Studien var godkjent av Regional Etisk Komité og Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste.

RESULTATER OG DISKUSJON

Studien hadde en svarprosent på 54. Informantene brukte gjennomsnittlig 4,8 legemidler totalt, hvorav 2,1 var antihypertensiva.

Elleve prosent av informantene oppga at de glemte å ta legemidlene sine som forskrevet omtrent ukentlig. Fjorten prosent sa at de bevisst tok færre doser enn forskrevet for eksempel etter at de hadde opplevd ­bivirkninger eller de hadde hørt noe ­ufordelaktig om legemidlet av venner og ­familie eller i media. Hele 45 prosent av ­informantene oppga at de ofte tenkte på at de kunne få bivirkninger av legemidlene de ­brukte, og 20 prosent syntes det var problematisk å ta legemidler over lengre tid.

Tretti prosent oppga at de var bekymret da de skulle begynne med en ny kopimedisin. Informantene uttrykte først og fremst ­bekymring for bivirkninger og tvil om ­kopipreparatene var like gode som originalpreparatene. Femten prosent mente at de hadde eller kanskje hadde opplevd flere bivirkninger, og fire prosent hadde opplevd at virkningen av kopipreparatet var dårligere sammenliknet med originalpreparatet, mens én mente virkningen av kopipreparatet var bedre.

Atten prosent av informantene syntes det var vanskeligere å holde orden på kopi- enn originalpreparatet de var vant til. En ­informant oppga at det hadde forekommet at han hadde tatt original- og kopipreparat samtidig, mens to sa at det kunne ha hendt. Selv om mange hadde opplevd at kopi­preparatet så annerledes ut enn original­preparatet de var vant til, syntes mange det var greit så lenge de brukte dosett og ­apoteket skrev på pakningen hvilket originalpreparat det tilsvarte. Det var likevel ­forvirrende for endel at pakningene på kopipreparatene var svært like og produsent­navnet var mer fremtredende enn preparatnavnet.

Tjuetre prosent av informantene hadde reservert seg mot bytte en eller flere ganger, hovedsakelig fordi de var skeptiske til kopi­medisiner og/eller ønsket å bruke det ­preparatet legen hadde forskrevet og som de var vant til å bruke. Nittiseks prosent hadde mottatt informasjon om ordningen på apoteket, hvorav 66 prosent syntes informasjonen var tilstrekkelig til å bruke legemidlene som forskrevet. Kun én informant hadde mottatt informasjon hos legen. Alt i alt mente likevel 88 prosent at de hadde fått tilstrekkelig informasjon om ordningen.

KONKLUSJON

Kun én av 74 hypertonikere i denne studien hadde brukt original- og kopipreparat eller flere kopipreparater samtidig som følge av generisk substitusjon, mens to mente det kunne ha forekommet. En av fem syntes imidlertid det var vanskeligere enn før å holde orden på legemidlene etter bytte til kopi­preparat.

Nesten halvparten av informantene var generelt engstelige for bivirkninger, og dette var én av hovedgrunnene til at hver tredje pasient uttrykte bekymring ved bruk av kopimedisiner. Femten prosent mente at de hadde eller kanskje hadde opplevd flere bivirkninger, og sju prosent mente at virkningen av kopi­medisinen var endret.

Referanser

1. Røise AK. Generisk substitusjon – ­konsekvenser for compliance ved legemiddelbruk. Hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo 2004
2. Kjønniksen I et al. Pasienters erfaringer med og holdninger til generisk legemiddelbytte. Tidsskr Nor Lægefor 2005;125:1682–84.

Studiet mottok økonomisk støtte fa Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi. 

(Publisert i NFT nr. 10/2008 side 23.)