Hvordan oppfatter gravide og ammende risiko?

Line Henrikke Hiorth
Master i farmasi, Universitetet i Oslo
E-post: linehei@student.farmasi.uio.no

BAKGRUNN
Kvinners risikooppfatning kan påvirke avgjørelser om legemiddelbruk i svangerskap og ammeperiode. Helsepersonell som skal rådgi disse kvinnene har mange forskjellige legemiddelkilder tilgjengelig, men det er lite kjent i hvilken grad det er samsvar mellom disse kildene med hensyn til opplysninger om sikkerhet av antibio­tika i svangerskap og ammeperiode.

HENSIKT
Hensikten med studien var todelt:

• Del I. Å undersøke kvinners oppfatning av risiko ved bruk av ulike legemidler og andre substanser i svangerskapet, samt hvilke informasjonskilder om legemidler de bruker og hvilke holdninger de har til legemidler.

• Del II. Å gjennomgå litteraturen med hensyn til sikkerhet av utvalgte antibiotika i svangerskapet og ammeperioden, og undersøke i hvilken grad det er samsvar mellom anbefalinger i ulike legemiddel­kilder.

METODE OG MATERIALE
Rekruttering av deltakere til studien ble gjort under svangerskapskontroller og i åpen veietime ved Vestre Aker helse­stasjon og Frogner helsestasjon i Oslo i perioden høsten 2008 til våren 2009. Brukerne av denne tjenesten er foreldre som har nyfødte i alderen 0-6 uker. Spørreundersøkelsen ble utført ved hjelp av et strukturert spørreskjema. Det ble valgt å fokusere på de mest brukte anti­biotika i primærhelsetjenesten i Norge i 2006 (fenoksymetylpenicillin, pivmecillinam, amoxicillin, dikloxacillin, kloksa­cillin, erytromycin, azitromycin, klari­tromycin, spiramycin, doksycyklin, tetra­cyklin, lymecyklin, oksytetracyklin, trime­toprim, sulfametoxazol, ciprofloxacin, ofloxacin, klindamycin, nitrofurantoin, cefalexin, metenamin, kloramfenikol, metronidazol, oksytetracyklin, fucidinsyre, bacitracin). Databasene Pubmed og Medline ble brukt for å identifisere studier med fokus på risiko for fosterskade, andre uheldige svangerskapsutfall (eks. spontanabort, prematuritet) eller påvirkning av det brystnærte barn.

Figur 1. Gjennomsnittlig risikoscore for hver av de 17 legemidlene, matvarene og kjemikaliene etterspurt i spørreskjema angitt med numeriske verdier på en skala fra 0 (ingen risiko for fosterskader) til 10 (risiko for fosterskader i 100 % av tilfellene).

RESULTATER
I alt ble 101 kvinner inkludert i spørre­undersøkelsen. I alt 72,3 % av kvinnene hadde en korrekt vurdering av risiko for medfødte misdannelser i den generelle befolkning (< 5 % risiko).  De fleste kvin­nene overestimerte teratogen risiko av de utvalgte legemidlene, matvarene og kjemikaliene (figur 1).

I alt 75,2 % av kvinnene hadde brukt ett eller flere legemidler i løpet av svangerskapet, for det meste paracetamol (57,4 %) og penicilliner (12,9 %). Over halvparten av kvinnene (62,4 %) hadde hatt behov for legemiddelinformasjon. De vanligste informasjonskildene var legen, paknings­vedlegg, apoteket og internett. I de til­fellene der flere kilder ble brukt, sam­svarte informasjonen i all hovedsak i 80,0 % av tilfellene. Blant kvinnene som mottok motstridende informasjon var den vanligste konsekvensen at hun valgte ikke å bruke legemidlet.

Litteraturgjennomgangen viste at det foreligger få epidemiologiske studier for de utvalgte antibiotika og at disse studiene var av varierende kvalitet. En øktrisiko for medfødte misdannelser ble funnet i noen studier for legemiddelgruppene makro­lider, tetracykliner og sulfonamider/tri­metoprim. Felleskatalogen anbefalte i over halvparten av sine tekster for de utvalgte antibiotika tilbakeholdenhet angående bruk i svangerskap og ammeperiode.

DISKUSJON
Selv om de fleste kvinnene hadde en korrekt oppfatning av den generelle risikoen for medfødte misdannelser i befolkningen hadde de en sterkt overdrevet oppfatning av risikoen ved bruk av spesifikke legemidler, matvarer og kjemikalier i svangerskapet. En mulig årsak kan være at det ofte hersker stor usikkerhet om hvilke legemidler o.l. man kan eller ikke kan bruke, både blant allmennheten og helseper­sonell. Informasjonen som fremkommer i søketjenestene eller debattforum på internett er sjelden objektiv eller evidensbasert, og kan bidra til økt forvirring eller frykt.

Sikkerhet vedrørende bruk av de ut­valgte antibiotika er i de fleste tilfeller ikke endelig avklart. Dette gjenspeiles i de anbefalingene som gis. For svært mange antibiotikagrupper er det lite samsvar mellom anbefalingene som gis i de internasjonale og nasjonale kildene. Dette kan gjøre det vanskelig for helsepersonell å rådgi gravide og ammende.

KONKLUSJON
Denne undersøkelsen viser at kvinner overestimerer risiko for fosterskade ved bruk av legemidler og andre substanser i svangerskapet og at de har et stort behov for informasjon. Myndighetene i dag har en utfordring i å sikre at allmennheten har tilstrekkelig tilgang til kunnskapsbasert informasjon om legemidler i svangerskap og ammeperiode slik at unødvendig ­engstelse kan reduseres. Det er gjort for få store, systematiske studier på de utvalgte antibiotika i svangerskapet og amme­perioden. For å sikre kunnskapsbasert ­forskrivning av antibiotika til gravide og ammende, bør forskning på dette området prioriteres i fremtiden.

Studien har fått økonomisk støtte fra Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi.

Takk til Vestre Aker og Frogner helsestasjon og til kvinnene som deltok i studien.

(Publisert i NFT nr. 7–8/2009 side 26–27.)