Tiden etter LUA-ordningen: Har forekomsten av paracetamolforgiftninger endret seg?

Monica Mung Lui Cheung
Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo

BAKGRUNN OG HENSIKT
I Norge ble det fra 1. november 2003 tillatt å omsette legemidler utenom apotek (LUA), deriblant paracetamol i en pakningsstørrelse på opptil 10 g. Før denne endringen i utsalgssteder ble det gjennomført en kartlegging av paracetamolforgiftningssituasjonen i Norge. Den viste at det i perioden 1990–2001 var rundt 500 sykehusinnleggelser og ett til to dødsfall per år på grunn av paracetmolforgiftning (1).

Hovedhensikten med denne masteroppgaven var å undersøke om forekomst og alvorlighetsgrad av paracetamolforgiftninger i Norge har endret seg, etter at helsemyndighetene bidro til å øke tilgjengeligheten av paracetamol ved å tillate reseptfritt salg utenom apotek.

MATERIALE OG METODE
Masteroppgaven har sammenliknet data relatert til paracetamolforgiftning to år før reseptfrie pakninger av paracetamol ble tillatt solgt utenom apotek (2001–2002) med de samme data to år etter (2005–2006). Følgende data ble vurdert: Legemiddelstatistikk fra Nasjonalt folkehelseinstitutt, Giftinformasjonens henvendelsesstatistikk, paraceatmolrelaterte dødsfall fra Dødsårsaksregisteret, levertransplantasjoner på grunn av paracetamolforgiftning utført ved Rikshospitalet HF og antall paracetamolanalyser utført ved utvalgte sykehus.

Tabell 1. Henvendelsesstatistikken il Giftinformasjonen for 2001, 2002, 2005, 2006.

RESULTAT OG DISKUSJON
Totalsalget av paracetamol målt i DDD/1000 innbyggere/døgn har økt markant. Årsaken synes ikke å være økt salg av reseptfrie paracetamol-pakninger, fordi andelen reseptfritt har blitt redusert. Salget av reseptfrie pakninger fra apotek har blitt redusert siden LUA ble opprettet. Dagligvarehandelen har overtatt nesten halvparten av det totale reseptfrie salget av paracetamol.

Giftinformasjonen har hatt en signifikant økning (p<0,05) både i totalt antall henvendelser relatert til paracetamol og i antall henvendelser der hendelsen har blitt risikovurdert som fare for/etablert alvorlig forgiftning på grunn av paracetamol eksponeringen (tabell 1). Overdoseringen i de potensielt alvorlige forgiftningstilfellene var oftest selvforskyldt/relatert til misbruk, over 70 prosent gjaldt kvinner, hvorav 20 prosent var jenter i alderen 15–19 år. Det er velkjent at mange ungdommer, særlig unge jenter, bruker paracetamol som et selvmordsmiddel, da det er et lett tilgjengelig og billig legemiddel (2).

I studieperioden var det 6,5 dødsfall før LUA og 7 dødsfall etter LUA som var relatert til paracetamol. Norge har et lavt antall dødsfall relatert til paracetamolforgiftning sammenliknet med andre vestlige land. Det kan skyldes at det har vært strengere restriksjoner i salget av paracetamol i Norge enn i mange andre land.

Det var ingen som fikk utført levertransplantasjon på grunn av paracetamolforgiftning i 2001 og 2002, mens det i 2005 og 2006 ble gjennomført henholdsvis to og en levertransplantasjoner på grunn av paracetamolforgiftning. Levertransplantasjon er omdiskutert fordi det bare er egnet for et fåtall. Antall levertransplantasjoner grunnet paracetamolforgiftning var derfor altfor lite til at de kan avspeile utviklingen av antall paracetamolforgiftninger.

Antall utførte paracetamolanalyser ved utvalgte sykehus viste ingen store endringer. Antall utførte paracetamolanalyser er trolig større enn antall sykehusinnleggelserpå grunn av paracetamoloverdosering da serum-paracetamol gjerne måles rutinemessig på pasienter som legges inn på grunn av legemiddelforgiftninger. Ved stadfestet paracetamoloverdose tas det dessuten ofte flere serum-paracetamolprøver.

KONKLUSJON
Den store økningen i salget av reseptfritt paracetamol utenom apotek så ikke ut til å være avgjørende for økningen av totalsalget av paracetamol. Antallet levertransplantasjoner og paracetamolanalyser på sykehus er ikke egnede mål på omfanget av paracetamolforgiftninger.

Henvendelsesstatistikken til Giftinformasjonen tyder på at forekomsten og alvorlighetsgraden av paracetamolforgiftninger har økt etter LUA, men dette har ifølge data fra Dødsårsaksregisteret ikke ført til en økning i antall paracetamolrelaterte dødsfall i Norge. Hvorvidt det har blitt en økning i antall sykehusinnleggelser på grunn av paracetamoloverdoser har vi ikke mulighet til å besvare i dette prosjektet, men dette bør undersøkes nærmere.

Referanser

1. Bøe GH, Haga C, Andrew E et al. Paracetamolforgiftninger i Norge 1990–2001. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1624–8.
2. Gunnell D, Murray V and Hawton K. Use of paracetamol (acetaminophen) for suicide and nonfatal poisoning: worldwide patterns of use and misuse. Suicide Life Threat Behav 2000, 30; 313–26

(Publisert i NFT nr. 10/2009 side 14–15.)