Schizofreni – farmakologisk behandling og komorbiditet

Heidi Tysse, Anne-Marthe Skjefstad, Solveig Elisabet Finholdt Ødegaard, Helene Vik, Høgskolen i Oslo (HiO)

BAKGRUNN OG HENSIKT
Schizofreni rammer 1 prosent av befolkningen og er en av lidelsene som koster samfunnet mest (1). Medikamentell behandling er grunnpilaren i behandlingen, og mange schizofrene lider av sentralnervøse (CNS)-relaterte komorbide lidelser. Hensikten var å studere bruk av antipsykotika ved schizofreni og kvantifisere farmakologisk behandlede CNS-relatere komorbide lidelser.

MATERIALE OG METODER
Farmakologisk behandling av schizofreni og CNS-relaterte komorbide lidelser ble studert basert på søk i FarmaPro angående legemiddelbruk ved ulike refusjons-/diagnosekoder fra 113 inkluderte pasienter i 2007 fra et utvalg på fem apotek. Alle data ble behandlet anonymisert. Antipsykotikaforbruket ble sammenliknet med nasjonalt forbruk utfra ATC-koder, forbruk (definerte døgndoser (DDD)) og antall personer, i Reseptregisteret (2).

RESULTATER
Det var 52 kvinner og 61 menn med i undersøkelsen (n=113). Resultatene viser at forbruket av atypiske antipsykotika dominerte, med 76 prosent i utvalget mot 56 prosent på landsbasis, og olanzapin ble mest brukt (figur 1). Polyfarmasi med bruk av CNS-relaterte legemidler var utbredt, og 68 prosent av pasientene brukte to til sju legemidler, og 64 prosent hadde minst én CNS-relatert komorbid lidelse, hvor depresjon, søvnproblemer og angst var hyppigst forekommende (figur 2).

Figur 1. Sammenlikning av data angående forbruk av antipsykotika mellom fem utvalgte apotek og landsforbruket fra det nasjonale Reseptregisteret i 2007.

Figur 2. Fordeling av CNS-relaterte komorbide lidelser (n=113 totalt).

DISKUSJON
Et flertall av pasientene ble behandlet for relaterte lidelser og behandlingen for denne pasientgruppen er kompleks. Utvalgets størrelse kan begrense i hvilken grad resultatene kan generaliseres, men forbruksmønsteret av antipsykotika er liknende i utvalget og landsforbruket. Kombinasjonsbruk av legemidler på landsbasis var ikke åpent tilgjengelig fra Reseptregisteret, og landsforbruket dekker ikke legemiddelbruk på institusjoner og sykehus (2).

KONKLUSJON
Av antipsykotika ble de atypiske preparatene mest brukt mot schizofreni. CNS-relaterte komorbide lidelser og bruk av polyfarmasi var utbredt, og bruk av refusjons- og diagnosekoder gjorde det mulig å kvantifisere komorbiditet.

Referanser

1. Hem E. Schizofreni – gåte ved gåte. Tidsskr Nor Lægeforen 2002;20:122
2. www.reseptregisteret.no

(Publisert i NFT nr. 11/2009 side 26.)