Naturmidler i apotek
Masteroppgave
Tittel
Naturmidler i apotek. Kunnskap og erfaringer blant apotekpersonale i Oslo
Emne
Samfunnsfarmasi
Student
Simen Teigen,
Farmasøytisk institutt,
Universitetet i Oslo (UiO)
Veileder
Professor Else-Lydia Toverud,
Avdeling for farmasi,
Farmasøytisk institutt, UiO
e.l.toverud@farmasi.uio.no
Tidspunkt for eksamen
2009, vår
Hovedbudskap
Både i studier utført i 1996/97 og i 2008/09, kjente de fleste av de intervjuete apotekansatte til bruksområdet for de fem mest solgte drogene, og tre fjerdedeler mente at de har tilfredsstillende kunnskaper om naturmidler generelt.
I forhold til i 1996/97 hevder informantene i den nylig utførte studien, at de fortløpende lærer om naturmidler på apoteket. For tolv år siden mente de fleste kun å ha kunnskapene fra grunnutdanningen sin.
Simen Teigen
Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO)
BAKGRUNN
Salget av naturmidler og naturlegemidler (fellesbetegnelse i studien: naturmidler) har økt betydelig i Norge i løpet av de siste decenniene. Produktene selges fra apotek, helsekostforretninger, internett og delvis dagligvareforretninger. En del helsekostforretninger øker presset på produsentene for å få godkjent produktkontroll og dermed øke troverdigheten. Likevel er dette ingen effektdokumentasjon.
Det er personalet på apotekene som har en utdanning som i den grad det er mulig, baserer seg på vitenskaplig dokumentasjon angående naturmidler. Med dette som bakgrunn avla to farmasistudenter ved UiO hovedfagseksamen i samfunnsfarmasi i desember 1996 / januar 1997 der de blant annet så på apotekpersonalets kunnskaper og holdninger vedrørende «drogesalg i norske apotek» (1,2).
HENSIKT
Hensikten med den aktuelle oppgaven var å kartlegge apotekansattes kunnskaper og erfaringer vedrørende «naturmidler i apotek». Det var blant annet av interesse å studere hvordan de tilegner seg kunnskaper, i hvilken grad de får spørsmål fra kundene om produktene, og hvilken kunnskap de har om de naturmidlene det selges mest av. Det skulle også sammenliknes med de tidligere studiene.
MATERIALE
Tjuesju apotek i Oslo-området fra de tre store apotekkjedene deltok i studien.
Åttito apotekansatte ble intervjuet (37 provisorfarmasøyter (45 prosent), 19 reseptarfarmasøyter (23 prosent), 21 apotekteknikere (26 prosent) og 5 studenter (6 prosent)). Femtifem prosent av informantene hadde arbeidet 0–5 år i apotek mens 7 prosent hadde over 25 år slik erfaring.
Farmastats salgsstatistikk viste at sortimentet til kjedene var svært likt vedrørende naturmidler. De fem mest solgte var tranebær, valeriana, dvergpalme, ingefær og johannesurt.
METODE
Invitasjonsbrev ble sendt til apotekene der man – hvis mulig – ønsket å intervjue like mange farmasøyter som teknikere. Den enkelte apoteker/bestyrer ble deretter kontaktet per telefon angående om de ville delta. Apoteker/bestyrer bestemte selv hvilke ansatte som skulle intervjues.
Et spørreskjema ble utformet med bakgrunn i skjemaet i 1996/97. Det besto av 35 strukturerte spørsmål, men også noen åpne. Hvert intervju varte en halv time. De ble utført i perioden september 2008 til februar 2009. Pilotstudie ble utført.
Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste godkjente studien uten utførlig søknad.
Teigen |
Bentsen og Fossum |
||
Bruksområde |
89 % |
97 % |
|
Virkemåte |
27 % |
43 % |
|
Bivirkninger |
8 % |
30 % |
|
Tabell 1. Andel informanter i prosent som svarte korrekt på bruksområde, virkemåte og bivirkninger for de mest brukte naturmidlene i studier utført i 1996/97 og i 2008/09. |
RESULTATER OG DISKUSJON
Sekstisju av de 82 ansatte var klar over at apoteket førte alle de fem mest solgte drogene, og 72 personer mente det var tranebær de solgte mest av. Da de ble spurt om de fikk mangespørsmål fra kunder angående naturmidler, svarte 55 at dette forekom så ofte som hver dag eller flere ganger per uke. Bare to svarte «omtrent aldri».
To tredeler av informantene mente at de hadde lært mest om naturmidler internt på apoteket, enten av kolleger eller gjennom informasjonsmøter. «Internett» ble svart av halvparten (flere mulige svar).
Med hensyn til oppslagsverk svarte 80 av 82 at de hadde slike tilgjengelig, og 90 prosent mente at de benyttet seg av disse. Det vanligste oppslagsverket var internett. Dog svarte halvparten at det oftest var i etterkant av samtaler med kunder dette forekom, angående spørsmål de ikke hadde kunnet svare på. I tillegg til oppslagsverkene svarte 80 prosent at de spør kolleger hvis de får slike spørsmål.
Tre fjerdedeler av deltakerne ønsket at de kunne lære mer om naturmidler, og bare en av fire mente at det på deres apotek var noen som hadde spesielt gode kunnskaper på feltet. Likevel var det faktisk tre fjerdedeler som mente at de selv hadde tilfredsstillende kunnskaper.
De enkelte naturmidlene
Hele 81 deltakere sa at tranebær benyttes mot urinveisinfeksjoner, mens 73 sa de ville anbefale bruken. Dette passet med at de hevdet det var tranebær det ble solgt mest av.
Syttiåtte deltakere mente at valerianeproduktene brukes mot søvnproblemer, og 69 sa at de anbefalte disse produktene.
Angående dvergpalme var det 69 som sa at vannlatingsproblemer/hyppig vannlating hos menn er hovedgrunnen til bruken, og 40 prosent var klar over viktigheten å bli undersøkt av lege før naturmidlet anbefales/tas i bruk.
Nitti prosent mente at ingefær ble kjøpt mot kvalme, mens 7 prosent mente den ble brukt betennelsesdempende.
Vedrørende johannesurt sa tre av fire at kundene kjøpte denne som et «stemningsregulerende middel», mens en tredel sa at det var for å få «en beroligende effekt».
Sammenlikning med tidligere studier
De to studentene i 1996/97 intervjuet til sammen 72 ansatte på apotek fordelt på et ganske likt antall farmasøyter og teknikere. I den aktuelle studien var det to tredeler farmasøyter av i alt 82 ansatte. Både i 2008/09 og i de tidligere studiene var det tre fjerdedeler av deltakerne som mente at de selv hadde tilfredsstillende kunnskaper om naturmidler.
Sammenlikning av riktigheten av svarene angående bruksområde, virkemåte og bivirkninger, er vist i tabell 1. Variasjonen i svarene angående virkemåte og bivirkninger, skyldes nok delvis at det er helt andre droger som det selges mest av nå, men også at det er blitt flere naturmidler å holde styr på.
Tre av fire personer i 1996/97 mente de ikke hadde lært noe nytt siden skole/universitet om naturmidler, og 90 prosent ønsket å lære mer. Bare en av fem hevdet det samme i den nye studien. Likevel ønsket 75 prosent å lære mer. Hovedårsak er antakelig at salget og bruken av naturmidler i samfunnet har økt svært meget. Derfor er vel også situasjonen at de sier at de har lært mest internt på apoteket. I tillegg er internett sikkert også av viktighet.
Ved begge tidspunkter var det cirka 30 prosent som mente de hadde kunnskapene sine fra fagtidsskrifter/faglitteratur.
KONKLUSJON
Studien viser at deltakerne kjenner til bruksområde for de mest solgte naturmidlene i apotek, men har ellers liten kunnskap om produktene. Dog føler de fleste at de hartilfredsstillende kunnskaper på feltet selv om de ønsker å lære mer. Dette var også situasjonen angående de mest solgte drogene i to studier gjort 12 år tidligere.
Den største forskjellen er at i den sist utførte studien mener apotekansatte at de stadig lærer mer om naturmidler, mens det for 12 år siden var en majoritet som svarte at de ikke hadde lært noe siden utdanningen sin på skole eller universitet.
Referanser
- Fossum SL. Drogesalg fra norske apotek – kundens og apotekpersonalets kunnskaper og erfaringer. Farmasøytisk institutt, UiO, 1996.
- Bentsen B. Droger og naturmidler i apotek – Kunnskaper og erfaringer blant kunder og apotekpersonale i Nordland fylke. Farmasøytisk institutt, UiO, 1997.
(Publisert i NFT nr. 1/2010 side 28–29.)