Selvmedisinering med reseptfrie legemidler – fokus på LUA-ordningen

Bakgrunn og hensikt

Bruken av reseptfrie legemidler øker i omfang (1).

Den 1. november 2003 trådte LUA-ordningen i kraft. Hensikten var å sikre bedre tilgjengelighet og gi priskonkurranse mellom apotek og andre utsalgssteder.

Hensikten med denne studien var å ­undersøke befolkningens kunnskapsnivå og holdninger til reseptfrie legemidler som selges i LUA-ordningen, samt hvor folk kjøper disse og årsaken til dette.
 

Materiale og metode

Undersøkelsen ble utformet og analysert i ­SurveyXact, delt via lenke på Facebook og utdelt som QR-kode i Oslo.
 

Resultater

Totalt 545 besvarte undersøkelsen, hvorav 415 ikke-helsepersonell som resultatene er basert på.

De fleste foretrekker å handle på apotek (63 %). Tilgjengelighet (60 %), mulighet for ­informasjon (32 %) og pris (31 %) er ­viktigst. De over 50 år svarte at de oftest handler reseptfrie legemidler på apotek (72 %), ­etterfulgt av 20–39 år (62 %). De under 20 år handler minst på apotek (52 %), selv om det er denne aldersgruppen som vurderte mulighet for ­informasjon som viktigst.

Det var kun 27 % som var enige i at de har behov for informasjon, mens 45 % var uenige i dette. Det var ingen signifikant forskjell mellom kvinner og menns vurdering av sitt ­informasjonsbehov. De over 50 år så ut til å ha økt informasjonsbehov. Respondentene søkte informasjon i stor grad på apotek, pakningsvedlegg eller søkemotoren Google. De under 20 år og over 50 år var de som i høyest grad svarte at de benytter apotek til informasjon.

Kunnskapsnivået var varierende. 73 % visste at paracetamol er førstevalg som smertestillende, og at det ikke alltid er nødvendig å behandle feber med febernedsettende (89 %). Nesten halvparten trodde at man må bruke høyere dose av smertestillende hvis rege­lmessig bruk. Kunnskapsnivået angående forsiktighet ved bruk av ibuprofen varierte. 92 % visste at man kan bli avhengig av nesespray.

Det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom kjønn og kunnskapsnivå.
 

Diskusjon

Respondentene vurderte sitt eget informasjons­behov som lavere enn det kunnskapen deres tilsa. De hadde selv en oppfatning av hvordan de reseptfrie legemidlene skulle ­brukes, og mange brukte derfor ikke andre sikre informasjonskilder aktivt. Jo høyere ­selvvurdert ­informasjonsbehov, desto flere handlet på apotek. For disse var muligheten for å få veiledning en av de viktigste faktorene til valg av utsalgssted. Dette stemmer overens med funnene til Grbic om at 8 av 10 opplevde den uoppfordrete informasjonen de fikk på apoteket som nyttig (2).

Selv om muligheten for informasjon var minst viktig for de med lavt selvvurdert ­informasjonsbehov, var apotek fortsatt den ­viktigste ­informasjonskilden når denne ­gruppen først lurte på noe. Derimot var ­tilgjengelighet og pris viktigst når de valgte utsalgssted. Denne gruppen handlet like ofte i matbutikk som på apotek, noe som kan tyde på at det er like­gyldig for dem om de mottar informasjon eller ikke. Det er derfor viktig at apotekpersonalet er seg sitt ansvar bevisst ved å opprettholde god og tilpasset veiledning. En studie fra ­Sverige viste at tilgjengelighet og åpningstider var de viktigste faktorene for valg av utsalgssted, mens mulig­heten for informasjon var av mindre betydning (3).

En svakhet ved metoden kan være noe skjev fordeling i representasjon mellom de ulike aldersgruppene, og at respondentene kan ha blitt påvirket til å svare til fordel for apotek på grunn av at undersøkelsen ble utført av farmasistudenter.
 

Konklusjon

Studien viser at folk velger å handle reseptfrie legemidler ut fra tilgjengelighet, muligheten for informasjon og pris. Apotek var det mest foretrukne utsalgsstedet, og det er noe ­varierende kunnskaper om reseptfrie legemidler i befolkningen. Apotek har en viktig rolle i å veilede i riktig bruk av reseptfrie legemidler.
 

Referanser

1. Reseptfrie legemiddel selt i både daglegvare og apotek i 2019. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2020. (Lest 11. februar 2021). Tilgjengelig fra: www.fhi.no/hn/legemiddelbruk/omsetning-utenom-­apotek/Reseptfrie-legemiddel-selt-i-baade-daglegvare-og-­apotek-i-2019.
2. Grbic B. Informasjon om reseptfrie legemidler på et norsk apotek – hva ønsker brukerne? Masteroppgave. Oslo: Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, 2016. (Lest 26. mai 2019). Tilgjengelig fra: www.duo.uio.no/handle/10852/54107?show=full.
3. Håkonsen H, Sundell KA, Martinsson J et al. ­Consumer preferences for over-the-counter drugs retailers in the reregulated Swedish pharmacy ­market. Health Policy 2016; 120: 327–33.
    

(Publisert i NFT nr. 3/2021 side 28)