Farmasøytens rolle: Medisinetterlevelse og initiering av antidepressiva (SSRIs)

Mette Karlsen 
Kemiska institutionen, Umeå universitet, Sverige
E-post: mkmettekarlsen@gmail.com

BAKGRUNN
Medisinetterlevelse ved antidepressiv behandling er en utfordring (2, 3). En norsk studie viser at 50 prosent av pasientene bruker medisinen som forskrevet etter fire uker (3). I Norge ­utfører allmennleger 73 prosent av ­initieringene, dette gjelder spesielt eldre pasienter (4). Det er viktige hensyn å ta ved initiering, som bivirkninger, interaksjoner, opptrapping, forsinket effekt og oppfølging. Seponering uten rådføring med lege er òg en utfordring.

HENSIKT
Studien hadde som hensikt å undersøke hvor viktig informasjon ved initieringen er for medisinetterlevelsen, og farmasøytenes rolle i denne sammenheng.

METODE
Studien inkluderer en spørreundersøkelse blant 100 pasienter på ti ulike apotek i Norge, med en svarprosent på 37 prosent. Det ble i ­etterkant utført telefonintervju av farmasøyter fra de ti apotekene. Relevante studier er også inkludert.

RESULTATER
Kundenes synspunkt
Generelt syntes de fleste deltakerne at det var viktig, eller svært viktig å få informasjon ved oppstart. De fleste fikk informasjon om bivirkninger, seponering og effekt fra lege, og halvparten fikk ingen informasjon fra apoteket ved oppstarten. Resultatene viser at flere uten tidligere bruk, syntes informasjon var viktig. De som startet opp for mer enn ett år siden, fikk mindre informasjon på apotek enn de som har startet opp nylig. Resultatene viser at flere av de som startet opp for mindre enn seks måneder siden, har fått informasjon om munntørrhetsmidler og bivirkninger. Når det gis informasjon på apoteket, skjer dette stort sett uoppfordret.

Farmasøytenes synspunkt
En generell oppfatning blant farmasøyt­ene er at det varierer hvilken informasjon kunden har fått fra lege, og om de har fått informasjon. Seks av ti farmasøyter mener at de er flinke å spørre kundene om de har fått ­informasjon. De fleste informerer om bivirkninger, ­spesielt munntørrhet, og den for­sinkede effekten. Samtlige føler at kundene setter pris på ­informasjon, med unntak av noen få ­kunder. En farmasøyt nevner å oppleve blant kunder som har brukt medisinen en stund, at de blir overrasket over at ikke lege eller ­farmasøyt/apotek har informert tidligere. Som ­utfordringer nevnes diskresjon, tids­mangel, ­faglig kunnskap/trygghet. De fleste føler seg trygge på området, men nevner likevel et forbedringspotensial.

DISKUSJON
Alle farmasøytene svarer at de informerer om bivirkninger initialt, mens kun om lag 25 ­prosent av deltakerne opplevde dette. En mulig forklaring er at de fleste har brukt medisinen i over ett år. Hukommelses­skjev­heter kan være en faktor, samt mer fokus på ­rådgivning i senere tid. Det er òg uenighet om infor­masjon fra lege. Mulige forklaringer kan være ­tidsperspektivet, eller at det er et ømfintlig tema. Farmasøytenes synspunkt er av nyere dato enn de fleste deltakernes initiering. Alle deltakere var fortsatt på den aktuelle behandlingen. Studien inkluderer ikke synspunktene til de som, av en eller annen grunn, seponerte behandlingen.

KONKLUSJON
Tidligere studier viser en positiv effekt av ­farmasøytintervensjoner, og informasjon om og forståelse for behandlingen er viktig for medisinetterlevelsen. Farmasøytene kan bidra til forbedring ved å tilby informasjon, støtte og veiledning. Faglig trygghet og ­diskresjon er viktig. En kampanje ogstandardisert rådgivning kan øke fokuset på rådgivning, informasjon og oppfølging ved initiering av antidepressiv behandling.

Referanser

1. van Geffen EC, Hermsen JH, Heerdink ER et al. The decision to continue or discontinue treatment: Experiences and beliefs of users of selective serotonin-reuptake inhibitors in the initial months. A qualitative study. Res Social Adm Pharm 2011 Jun; 7: 134–50.
2. Hov I, Bjartnes M, Slørdal L et al. Tas legemidler som foreskrevet? Tidsskrift for Den norske legeforening. Den norske legeforening. Hentet fra: tidsskriftet.no/article/2217439,  (publisert 21.02.2012, sitert 18.02.2013).
3. Tanum L. Medikamentell behandling av depresjoner i allmennpraksis. Utposten. Utposten Stiftelsen. Hentet fra: www.utposten-stiftelsen.no/Portals/14/Utposten11/UP11_4/32_35_depresjoner_Utp_4_2011.pdf , (publisert 13.12.2011, sitert 10.01.2013).
4. Kjosavik SR, Hunskaar S, Aarsland D et al. Initial prescription of antipsychotics and antidepressants in general practice and specialist care in Norway. Acta Psychiatr Scand 2011 Jun; 123: 459–65.

(Publisert i NFT nr. 9/2013 side 22.)