Farmakologisk behandling av eldre med psykiske lidelser
Synnøve Aga Reisæter, Elin Kristine Andresen, Silje Andrea Feet, Katharina Steinsvik Olsen og Helene Fidjeland
BAKGRUNN OG HENSIKT
Eldre er en viktig gruppe når det gjelder farmakologisk behandling, og særlig legemidler som påvirker sentralnervesystemet (CNS). Farmakokinetiske og -dynamiske endringer hos eldre resulterer i endret respons på mange legemidler. Flere legemidler i gruppen psykofarmaka blir ansett som uhensiktsmessige til bruk hos eldre (1). Omtrent 1 000 000 av Norges befolkning er eldre (≥65år), og antallet forventes å øke fremover (2). Hensikten med undersøkelsen var å studere bruken av legemidler til eldre mot psykiske lidelser.
MATERIALE OG METODE
Undersøkelsen er en tverrsnittsstudie med data fra 300 enkeltpasienter og 150 multidosepasienter fra FarmaPro fra fem apotek. Uthenting av legemidler fra ATC-grupper som ofte benyttes i behandlingen av psykiske lidelser ble undersøkt: antiepileptika (N03A), antipsykotika (N05A), anxiolytika (N05B), hypnotika/sedativa (N05C), antidepressiva (N06A). Inklusjonskriteriene var alder ≥65 år og uthenting av minst ett legemiddel i ATC-gruppene i november– desember 2009. Datamaterialet ble sammenliknet med Reseptregisteret (3). En pasient kunne hente ut flere legemidler i perioden. Alle data ble behandlet anonymt. Studien var vurdert ikke meldepliktig av norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste.
RESULTATER
Pasientene var i alderen 65–99 år, og kjønnsfordelingen var 70/30 kvinner/menn. Anxiolytika, hypnotika/sedativa og antidepressiva var de mest brukte legemiddelgruppene og sto for 2/3 av legemidlene, men fordelingen innad i gruppene var ulik (figur 1). Forbruket av legemidlene stemmer i stor grad med landsforbruket ut fra Reseptregisteret. Det ble registrert 26 ulike diagnosekoder for legemidler på blå resept. Det var flere multidosepasienter som benyttet flere legemidler (2–5) (56 prosent) enn enkeltpasienter (24 prosent). Totalt 29 potensielle farmakokinetiske/-dynamiske interaksjoner ble identifisert.
Figur 1. Figuren viser fordelingen av bruken av CNS-relaterte legemidler m/ATC-koder blant enkeltpasienter (n=300) og multidosepasienter (n=150).
DISKUSJON
Den mest brukte legemiddelkombinasjonen blant enkeltpasienter var anxiolytika og hypnotika/sedativa, noe som er uheldig og kan gi CNS-depresjon, økt forvirring og svimmelhet, det vil si farmakodynamiske interaksjoner. Det øker risikoen for fall, brudd og følgende innmobilitet og kan gi økt morbiditet hos eldre (1). I multidoseutvalget var antidepressiva i kombinasjon med hypnotika/sedativa mest brukt. Sannsynligheten for uheldige legemiddelkombinasjoner vil øke med økende polyfarmasi (4). Interaksjonspotensialet er stort, og mange uhensiktsmessige kombinasjoner forekom. 14/21 av legemidlene innen disse ATC-gruppene er regnet som uheldige til eldre ifølge nye retningslinjer (1).
KONKLUSJON
Pasientene brukte ett til fem legemidler mot psykiske lidelser. Det var over dobbelt så mange som brukte polyterapi blant multidosepasientene (56 prosent) enn enkeltpasientene (24 prosent).
Behandling av psykiske lidelser hos eldre kan være komplisert og krever god oppfølging, informasjon og kunnskap.
Referanser
- Rognstad S, Brekke M, Fetveit A et al. The Norwegian General Practice (NORGEP) criteria for assessing potentially inappropriate prescriptions to elderly patients. Scandinavian Journal og Primary Health Care 2009; 27: 153–159
- Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no)
- Reseptregisteret (www.reseptregisteret.no)
- Mellbye KS, Berg C. Storforbrukere – sett fra apotekfarmasøytens ståsted. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2004; 124: 3069–3071
(Publisert i NFT nr. 9/2010 side 25.)