Frykt for fødsel – psykisk helse og bruk av psykofarmaka i svangerskapet

Cathrine Hansen
Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO)
E-post: cathans@student.farmasi.uio.no

Last ned hele artikkelen i pdf-format.

BAKGRUNN OG HENSIKT
Studier viser at ca. 20 prosent av alle gravide kvinner opplever frykt for fødsel. Blant gravide kvinner i Oslo-området behandles 5–10 prosent for fødselsrelatert angst og antall planlagte keisersnitt som følge av dette har hatt en markant økning de senere år. Hovedformålet med denne studien har vært å undersøke hvordan frykt for fødsel og psykisk helse påvirker bruk av psykofarmaka og analgetika i svangerskapet.

MATERIALE OG METODE
Denne studien er en prospektiv kohortstudie og baserer seg på datamateriale fra norskspråklige kvinner som kom til rutinemessig ultralydundersøkelse ved Kvinne­klinikken, Akershus universitetssykehus (Ahus) i perioden november 2008 til april 2010. Av de 4630 som takket ja og som hadde født ved Ahus per 1. april 2011, ble i alt 1984 kvinner inkludert i studien. Disse kvinnene har besvart tre selvutfylte spørreskjemaer ved henholdsvis svangerskapsuke 17 og 32 samt åtte uker etter fødsel. Spørreskjemaene innholder spesifikke spørsmål om bruk av legemidler mot hodepine, migrene, søvnvansker, angst og depresjon samt beroligende medisin og naturmedisin. I spørreskjemaene er det inkludert variabler for å vurdere kvinnenes psykiske helse. Måleinstrument-et Wijma Delivery Expectancy Scale.

(W-DEQ) består av 33 spørsmål og brukes for å gradere kvinnenes frykt for å føde (1). The Anxiety Disorder Question­naire (ADQ) og The Hopkins Symptom Check List (SCL-25) er begge måleinstrumenter som vurderer kvinnenes angstplager (2, 3). Depresjonsplager ble vurdert ved bruk av måleinstrumentet Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS). Kji-kvadrat test ble brukt for å studere assosiasjoner mellom legemiddelbruk, variabler for psykisk velvære samt utvalgte sosiodemografiske faktorer. Ana­lysene ble utført ved hjelp av Statistical Package for Sosial Sciences (SPSS) versjon 17.0.

RESULTATER
I løpet av svangerskapet rapporterte 7,3 prosent frykt for fødsel. I alt hadde 14,3 prosent og 11,7 prosent av kvinnene angstplager målt ved henholdsvis ADQ og SCL-A. Depressive plager ble sett hos 8,1 prosent av kvinnene.

Kvinnene med frykt for fødsel benyttet psykofarmaka (4,2 prosent) i liknende grad som kvinner med symptomer på angst (4,6 prosent) og depresjon (5,0 prosent), og i signifikant høyere grad enn psykisk friske kvinner (1,0 prosent, p = 0.001). Sammenhengen mellom legemiddelbruk og frykt for fødsel kunne ikke forklares på bakgrunn av overlapp mellom frykt for fødsel og psykiske plager alene. Kvinnene med lavere utdanning og kvinnene som røykte ved svangerskapets slutt hadde et høyere forbruk av psykofarmaka og analgetika i svangerskapet enn de med høyere utdanning og som ikke røykte, men dette forklarer ikke bruken av psykofarmaka og analgetika blant kvinnene med frykt for fødsel. Det var derimot ingen signifikant forskjell i bruk av analgetika mellom kvinner med frykt for fødsel (56,3 prosent), kvinner med symptomer på angst (60,6 prosent), kvinner med symptomer på depresjon (63,4 prosent) og psykisk friske kvinner (53,6 prosent, p = 0.519).

DISKUSJON
Resultatene tyder på at frykt for fødsel trolig skiller seg fra andre typer angstplager. Fordi man de senere år har sett en markant økning i antall utførte keisersnitt som følge av frykt for fødsel, er det behov for økt forståelse av årsak og konsekvenser. For å forbedre den kliniske oppfølgingen av kvinner med frykt for fødsel kreves økt kunnskap om denne typen angst.

KONKLUSJON
Kvinnene medfrykt for fødsel bruker psykofarmaka i samme utstrekning som kvinner med angst- og depresjonsplager i svangerskapet.

Takk til Norsk Farmasøytisk Selskap for økonomisk støtte til å utføre studien.

Referanser

1. Wijma K, Wijma B, Zar M. Psycho­metric aspects of the W-DEQ; a new question­naire for the measurement of fear of childbirth. J Psycho­som Obstet Gynaecol 1998; 19: 84–97.
2. Nettelbladt P, Hansson L, Stefansson CG et al. Test characteristics of the Hopkins Symptom Check List-25 (HSCL-25) in Sweden, using the Present State Examination (PSE-9) as caseness criterion. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 1993; 28: 130–3.
3. Leiknes KA, Malt U, Malt EA et al. nr. (2007). Mini Inter­nasjonalt Neuro­psykiatrisk Intervju Norsk Versjon 5.0.0.

(Publisert i NFT nr. 6/2011 side 22–23).