Videreutdanning, ja takk

Terese Stave Marcussen
Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT)
E-post: terese_marcussen@hotmail.com

Last ned hele artikkelen i pdf-format.

BAKGRUNN OG HENSIKT
Mulighetene for reseptarer til å ta videre­utdanning har endret seg en del i positiv retning de siste 10–15 årene. Det er mulig for bachelorkandidater i farmasi å ta en mastergrad i løpet av to år, men en mastergrad i farmasi må man bruke lengre tid på. Signaler fra medstudenter kan tyde på at det stadig er flere som ønsker å ta en videreutdanning. Hoved­poenget med undersøkelsen var å finne ut om det er slik at de fleste bachelorstudenter ønsker videreutdanning, eller om de fleste vil ut i jobb? Følgende problemstil­ling ble formulert: Hva ønsker reseptarstudentene seg etter endt bachelorgrad?

MATERIALE OG METODER
Det ble utarbeidet et spørreskjema som ble sendt via Questback til alle 2. og 3. års­studenter ved Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). 140 respondenter fikk tilsendt spørreskjemaet og 85 svarte (60,7 prosent).

RESULTATER
Det var en hovedvekt av kvinner som svarte, gjennomsnittsalderen var 25 år (variasjon 20–49 år). 60 prosent av de som svarte var avgangsstudenter. Litt over halvparten av studentene kom fra en stor by, andelen bosatt i by var noe større ved HiO enn HiNT. På spørsmål om hvor stu­dentene ser for seg at de er etter endt bachelorutdanning, svarer 56,5 prosent at de jobber i apotek mens 24,7 prosent ser for seg at de går rett over i videreutdan­ning. Figur 1 viser hvor stor andel som ønsker å ta videreutdanning. Det var totalt få menn som deltok i undersøkelsen, men av disse ønsker 12 av 15 respondenter å ta videreutdanning. En bivariat analyse viser at av alle som ønsket videre­utdanning, ser halvparten seg selv jobbe i apotek etter endt bachelorgrad.

Halvparten av de som svarte «vet ikke» eller «ja» på om de ønsker å ta videreutdanning, ønsker å ta en master i farmasi. 53,9 prosent oppga ønske om større faglig kompetanse som hovedårsak til at de ønsker å ta en videre­utdanning. Det var interessant å se hva som var den største begrensende faktoren i forhold til det å ta videreutdanning, og her var det hovedsakelig hensynet til familie/kjæreste som var den største begrensningen. De som ikke ønsker å ta videreutdanning gir uttrykk for at de ikke ønsker dette fordi de er fornøyde med nåværende kompetanse. Totalt sett mener i underkant av halvparten av studentene at det fortsatt er dårlige videreutdanningstilbud for bachelorstudenter i farmasi.

DISKUSJON
Det at det er flest kvinner som har besvart spørreundersøkelsen er naturlig, da det er en hovedvekt av kvinnelige studenter ved bache­lorutdanningene. For de studentene som kom fra en stor by var andelen som ønsker videreutdanning betydelig større enn de øvrige respondentene. Dette kan kanskje ha en sammenheng med at det er lettere å ta en videreutdanning på hjemstedet for disse. Dette kan også ses i sammenheng med hva respon­dentene oppgir som begrensende faktorer, hvis man kan studere på hjemstedet kan dette kombineres med å ta hensyn til familie/ kjæreste.

NFT nr. 10/2008 presenterte flere artikler om videreutdanning for bachelorstudenter. Et poeng som kommer frem i intervjuet med Elisabeth Moen Rørvik, er at en av grunnene til at flere reseptarer velger videreutdanning kommer av et ønske om å lære mer (1). I denne undersøkelsen mente flertallet av respondentene akkurat det samme. Den største årsaken til at respondentene ville tavidere­utdanning kom av et ønske om å tilegne seg større faglig kompetanse. Derimot var hovedbegrunnelsen til de som ikke ønsket videre­utdanning at de var fornøyde med den nåværende faglige kompetansen. Dette er et litt forunderlig fenomen. Forskjellen mellom disse gruppene kan komme av at mennesker har ulike forventninger og mål med yrkeslivet. Der noen er fornøyde med hva de har oppnådd, vil andre utvikle seg enda mer i forhold til forventningen til dem selv.

Det er master i farmasi som er den mest ønskede videreutdanningen. Dette kan komme av at man i bachelorstudiet har fått et innblikk i fagene og at man ønsker å fordype seg mer, eller det kan være at det er det mest kjente alternativet.

Det hadde vært ønskelig å se tallene fra denne undersøkelsen opp mot de faktiske søkertall ved universitetene, for å se hvor mange reseptarer som faktisk tar en videreutdanning. Det ble dessverre ikke mulig å få tak i disse tallene før oppgaven skulle leveres.

KONKLUSJON
Det er mange av bachelorstudentene i farmasi som ønsker å ta en videreutdanning, samtidig som mange tenker å jobbe i apotek etter endt utdanning. De tenker kanskje å ta videre­utdanningen etter å ha skaffet seg noe yrkeserfaring, så vil tiden vise om de kommer til å gjøre det eller ikke.

Litteratur

1. Fjeldstad, V. Trenden er videreutdanning. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2008; 10: 13.

(Publisert i NFT nr. 9/2011 side 26.)