Evaluering av pasientinformasjon om antirevmatiske legemidler

 
Last ned hele artikkelen i PDF-format med figur og tabell. (979KB)
 

Bakgrunn

Det er viktig at pasienter med kronisk sykdom, som for eksempel revmatologisk sykdom, får tilgang på relevant informasjon om behandling, både i skriftlig og muntlig form. Ulike tiltak er iverksatt for å forbedre informasjon om legemidler, blant annet via pakningsvedlegg til hvert enkelt legemiddel, samt at gruppen PASINFO-REVMA (1) lager nettbaserte pasientinformasjonsark om legemidler som brukes ved revmatisk sykdom. Likevel er det lite kunnskap om denne legemiddelinformasjonen er riktig tilpasset målgruppen.

Hensikt

Pasienter med revmatisk sykdom skal evaluere skriftlig informasjon om legemidler, PASINFO-REVMA, med hensyn til forståelse, lesbarhet og mengde, samt hvilken informasjon som er viktigst for pasientene.

Metode

Prospektiv tverrsnittstudie, gjennomført på revmatologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus, september 2022 til mai 2023. Pasienter (>18 år) som fikk utdelt informasjonsark fordi de enten startet på sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs), Prednisolon eller ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler
(NSAIDs), eller hadde byttet til et nytt antirevmatisk legemiddel, ble inkludert. Skriftlig samtykke ble gitt. Inkluderte pasienter ble bedt om lese det informasjonsarket de hadde fått på aktuelt poliklinikkbesøk eller på sengeposten. De ble så intervjuet av prosjektfarmasøyt per telefon. Intervjuskjemaet som ble brukt, var en norsk versjon av Consumer Information Rating Form (CIRF). CIRF ble oversatt til norsk fra engelsk og deretter tilbake til engelsk etter back-translation-metode (2). CIRF er et validert spørreskjema som et utviklet av Krass et al. (3) og brukt i flere andre studier (4–6). Hovedgruppene av spørsmål i spørreskjemaet var «forståelighet», «fremtidig bruk», «mengde, nytte» og «design».

Resultat

Totalt ble 60 pasienter inkludert i studien, hvorav 5 trakk seg av ulike grunner (se tabell 1). Tabell 1 (se PDF) viser fordeling alder, kjønn, utdanning og hvorvidt det var første gangs bruk av antirevmatika.

Pasientene vurderte enten et informasjonsark om NSAID, DMARD eller Prednisolon. Figur 1 (se PDF) viser «forståelighet». Når det gjaldt «mengde» informasjon på de ulike avsnittene, så ønsket pasienter mer informasjon om oppbevaring (n = 21), bivirkninger (n = 9), forsiktighetsregler (n = 7) og legemidlets egenskaper (n = 7).  Det de fleste pasientene syntes var den viktigste informasjonen på arket, var bivirkninger (n = 30), deretter ble dosering (n = 10), bruk (n = 10) og virkning (n = 9) rangert som viktigst. Til slutt kom det en rekke tilleggskommentarer om informasjonsarkene.

Diskusjon

Det finnes en rekke studier der CIRF er brukt som verktøy, blant annet Krass et al. (3). I likhet med vår studie ble det skåret lavt med hensyn til å ta vare på informasjonsarket. For resultatene på designdelen, så ble det også i denne studien funnet at informasjonsarkene skåret lavt på om det var «fin utforming» av informasjonsarket. Derimot var skåren også lav på spørsmål om det var beroligende ordvalg, og det var ulikt vår egen studie. Ellers har det vært gjennomført en studie med bruk av CIRF i Thailand (6) der legemiddelinformasjon om omeprazol ble evaluert. I denne studien var resultatene ulik fra vår studie med hensyn til å ta vare på informasjonsarket. Mens det i vår studie ble skåret relativt lavt på dette spørsmålet, så var skåren høy i den thailandske. Dette kan skyldes en kulturforskjell mellom Norge og Thailand med hensyn til at mye legemiddelinformasjon er tilgjengelig digitalt i Norge, mens det samme ikke nødvendigvis er tilfelle i Thailand.

En styrke ved vår studie er at CIRF ble brukt som verktøy til evalueringen. I denne studien var resultatene ulik fra vår studie med hensyn på å ta vare på informasjonsarket. CIRF er som tidligere nevnt testet for validitet og reliabilitet og er spesielt utviklet for å finne legemiddelbrukerens mening om legemiddelinformasjonen. En begrensning med vår studie er at den er relativt liten, og flere inkluderte pasienter kunne ha gitt et bedre bilde på hva pasientene synes om informasjonsarkene. I tillegg kan det ha hatt en innvirkning på pasientenes svar at det var en viss variasjon i tiden mellom utlevering av informasjonsarket og det følgende intervjuet.
 

Konklusjon

Resultatene fra studien viser at revmatiske pasienter i stor grad synes at legemiddelinformasjonen fra PASINFO-REVMA er god. De delene av evalueringen som er svakere, kan brukes til å forbedre informasjonsarkene, slik at de dermed kan være enda mer nyttige for pasientene.
 

Referanser

1. Statutter for PASINFO-REVMA, vedlegg 7.6, s. 32.
2. Brislin RW. Back-translation for cross-cultural research. Journal of Cross-Cultural Psychology 1970; 1: 185–216.
3. Koo MM, Krass I, Aslani P. Evaluation of written medicine information: validation of the Consumer Information Rating Form. Ann Pharmacother 2007; 41: 951–6.
4. Krass I, Svarstad BL, Bultman D. Using alternative methodologies for evaluating patient medication leaflets. Patient Educ Couns 2002; 47: 29–35.
5. Desplenter F, Laekeman G, Demyttenaere K et al. Medication information for Flemish inpatients with major depression: evaluation and construct validity of the Consumer Information Rating Form. J Clin Pharm Ther 2009; 34: 645–55.
6. Wongtaweepkij K, Sup-Adulchai N, Chanachoat J et al. Evaluation of Medicine Information Leaflets for Omeprazole, Safety Knowledge, and Perceptions of Taking the Medication in Thailand. Patient Prefer Adherence 2023; 17: 883–93.

(Publisert i NFT nr. 8/2023 side 44–45)