Bacheloroppgave

Tittel
Migrenesamtale i apotek – en kvalitativ studie

Emne
Samfunnsfarmasi

Studenter
Markus Christoph Bleich, Manija Haidary, Artiat Kelmendi, Helge Klavenes, Emma Phung og Lincoln Tetteh, Farmasi, Fakultet for helsevitenskap,
Oslomet – storbyuniversitetet.
E-post: tokr@oslomet.no

Veileder
Tonje Krogstad, førsteamanuensis, Farmasi, Fakultet for helsevitenskap, Oslomet – storbyuniversitetet.

Sted og tidspunkt for eksamen
Oslomet – storbyuniversitetet, vår 2022

Hovedbudskap

Farmasøytene i denne studien mener innføring av en standardveileder ved utlevering av migrenelegemidler vil kunne sikre at pasientene får bedre legemiddelbehandling og helsevesenet får reduserte kostnader.

Hvilket format avhenger av ønsket tidsbruk og finansiering.

 

Bakgrunn og hensikt

Lav etterlevelse, feilbruk og overforbruk av migrenemedisiner er ikke uvanlig blant migrenepasienter (1). En studie gjort i norske apotek i 2013 viste at migrenepasienter ønsker mer veiledning om migrenemedisiner på apoteket (2).

I løpet av de siste fem årene har helsetjenester fått en større plass i apotek, med innføring av blant annet inhalasjonsveiledning, Medisinstart og vaksinasjon.

Hensikten med denne studien er å avdekke hva en standardisert veiledning ved uthenting av migrenelegemidler bør inneholde.
 

Materiale og metode

Semistrukturerte dybdeintervjuer ble benyttet som datainnsamlingsmetode. Intervjuene ble utført ansikt til ansikt. Lydopptaket fra intervjuene ble transkribert og deretter analysert ved systematisk tekstkondensering. Utvalget i studien var 11 apotekfarmasøyter fra ulike apotek i Oslo-området.

Studien fant sted mars–juni 2022.
 

Resultater

Farmasøytene har generelt like tanker angående hva som bør inkluderes i en migrenesamtale og formatet samtalen bør ha. Pasienten bør oppfordres til å kartlegge migrenesituasjonen med en migrenedagbok og bli kjent med egne triggere. De bør få oppfølging for å blant annet avdekke feildiagnostisering og underdosering. Informasjon om hvor ofte og hvordan anfallsmedisinene skal tas, i tillegg til opplysning om alternative formuleringer og virkestoff, er andre relevante punkter. Det er ønskelig å informere om reseptfri legemiddelbruk, medikamentutløst hodepine, relevante bivirkninger og å motivere til god etterlevelse av forebyggende medikamenter. Samtale lik tjenesten Medisinstart eller bruk av sjekkliste ble foreslått. Andre formaliteter som finansiering og sikring av pasientens forståelse er også nevnt.
 

Diskusjon

Informantene i vår studie er positive til innføring av en helsetjeneste i form av en legemiddelsamtale ved utlevering av migrenemedisiner. De ser behovet for dette fra pasientens side, samtidig som det kan bidra til å tydeliggjøre farmasøyter som helsepersonell og styrke apotekets plass i helsesektoren. Dette er i tråd med Svensbergs studie, hvor farmasøytene i større grad ønsker å benyttes i samfunnet (3). Farmasøyter som har utført New Medicine Service og Medicines Use Reviews, uttrykker tydelig behovet for å utvikle rollen sin og bruke kunnskapen sin på denne måten (4).

De positive virkningene av Medisinstart for hjerte- og karpasienter støtter opp om en slik ordning for migrenepasienter. En kombinasjon av både brosjyre og medisinstartsamtale ble nevnt til å være en mulighet for pasienter som ønsker mer informasjon.

Kommunikasjon er viktig for å gi pasienten best mulig veiledning. Informantene presiserte hvor viktig det er å tilpasse kommunikasjonen til hver enkelt pasient (5).

Alle apotekkjeder var representert i studien. Det ble av bekvemmelighetshensyn rekruttert informanter fra Oslo-området, men det er ikke noe som tilsier at informanter fra andre landsdeler har et annet syn. Derimot kan hver enkelt farmasøyts interesse og engasjement ha spilt en rolle for hvem som takket ja til å delta. Forskernes forforståelse vil kunne påvirke hele forskningsforløpet, noe som ble diskutert og tatt høyde for gjennom hele prosessen.
 

Konklusjon

Studien viser hva slags informasjon og format farmasøyter mener bør inngå i en standardveileder for å sikre pasienten god sykdomsforståelse og legemiddelbehandling. I tillegg bør pasientene motiveres til å etterleve behandlingen og deres forståelse under samtalen bør sikres. Hvordan standardveilederen utformes vil avhenge av flere faktorer.
 

Referanser

  1. Gallagher RM, Kunkel R. Migraine medication attributes important for patient compliance: concerns about side effects may delay treatment. Headache 2003; 43: 36–43.
  2. Rønningen SW, Gjeraker IH, Krogstad T. Migrenepasienters ønsker og behov for informasjon og veiledning i apotek. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2016; 5: 24–7.
  3. Svensberg K. Facilitators and Barriers to Pharmacists' Patient Communication: The Pharmacist Profession, the Regulatory Framework, and the Pharmacy Undergraduate Education. Doktoravhandling. Oslo: Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, 2017.
  4. Tucker R. The medicines use review in patients with chronic skin diseases: are pharmacists doing them and how confident are they? Int J Pharm Pract 2013; 21: 202–4.
  5. Naughton CA. Patient-Centered Communication. Pharmacy (Basel) 2018; 6: 18.


(Publisert i NFT nr. 2/2023 side 32)