Masteroppgave

Tittel
Uhensiktsmessig legemiddelbruk hos eldre og informasjonsoverføring ved skifte av omsorgsnivå ved en intermediæravdeling
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-87102

Emne
Klinisk farmasi

Student
Kristin Müller, Fagernes legesenter.
E-post: kristin@fjellkjeden.no

Veiledere
Kirsten K. Viktil, cand.pharm., ph.d., førsteamanuensis II, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, og Anne Christine Bjørnebye, overlege, intermediæravdelingen, Valdres lokalmedisinske senter.

Sted og tidspunkt for eksamen
Universitetet i Oslo, vår 2021

Hovedbudskap

Forekomst av legemiddelrelaterte problemer og bruk av uhensiktsmessige legemidler hos eldre er omfattende. Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang inkludert bruk av validerte screeninglister for å avdekke legemiddelrelaterte problemer kan være nyttige hjelpemidler for forskrivning samt for evaluering av legemiddelbruk. Intermediæravdelinger, som et ekstra omsorgsnivå mellom sykehus og primærhelsetjeneste, medfører utfordringer med tanke på informasjonsoverføring.

Ufullstendig legemiddelinformasjon i epikriser er utfordrende ved skifte av omsorgsnivå og et problem for pasientsikkerheten. Det er derfor et behov for økt fokus på samstemming av legemiddellister både ved innkomst og utskriving til og fra alle de ulike omsorgsnivåer.

 

Bakgrunn og hensikt

Tall fra Reseptregisteret viser at eldre ofte henter flere legemidler på resept (1) i tråd med større sykelighet i denne aldersgruppen. Samtidig har eldre ofte et kommunalt pleie- og omsorgstilbud som medfører flere aktører og utfordringer med tanke på informasjonsflyt.

Hensikten med studien var å undersøke
i) omfang av uhensiktsmessig legemiddelbruk og andre legemiddelrelaterte problemer (LRP) hos eldre i en intermediæravdeling
ii) i hvilken grad informasjon om legemidler følger pasientene til og fra de ulike omsorgsnivåer.
 

Metode

Studien var en prospektiv tverrsnittsstudie ved intermediæravdelingen på Valdres lokalmedisinske senter som er et interkommunalt medisinsk senter dannet i tråd med samhandlingsreformen fra 2012. Intermediæravdelingen er til for pasienter som er for syke for sykehjem, men som er utskrevet fra sykehus. Datainnsamlingsperioden var delt i to perioder mellom januar og november 2020, og alle pasienter ≥ 65 år innlagt ved avdelingen ble inkludert med unntak av terminale pasienter. Legemiddelsamstemming med strukturert pasientintervju og systematisk legemiddelgjennomgang med vurdering av uhensiktsmessig legemiddelbruk ved hjelp av screeningverktøyene START 2 / STOPP 2 (2) og STOPPFrail (3), ble benyttet. LRP ble klassifisert etter norsk konsensus (4), og forslag til løsning ble diskutert i tverrfaglig team bestående av behandlende lege og prosjektfarmasøyt. Informasjonsoverføring mellom de ulike omsorgsnivåne ble bedømt etter pasientsikkerhetsprogrammets evaluering av epikriser. Det vil si om det var fullstendig legemiddelliste med navn, styrke, administrasjonsform og dosering, samt om det var redegjort for eventuelle endinger som doseendring og seponeringer, og om bruksområde eller indikasjon var oppgitt (5).
 

Resultater

48 pasienter (snittalder 78,7 år, 47,9 prosent kvinner) ble inkludert i studien. De brukte i gjennomsnitt 11,5 legemidler. Det ble registrert minst ett uhensiktsmessig legemiddel hos 29 pasienter (60 prosent), mens 12 pasienter brukte to eller flere uhensiktsmessige legemidler. Totalt hadde 36 (75 prosent) av de inkluderte pasientene minst ett LRP, 25 pasienter hadde flere enn to, og fem pasienter hadde fire eller flere LRP. Klinisk relevans av avdekkede LRP ble vurdert og viste at 20 prosent ble ansett av lege til å være særdeles klinisk relevante. Mens kilde til medisinlisten aldri ble oppgitt verken på epikriser inn eller epikriser ut av avdelingen, oppgav nesten alle både salgsnavn og dosering. Endringene var oftest begrunnet, mens generisk navn, indikasjon og kategori kun ble oppgitt sporadisk. For tre pasienter manglet medisinlisten i epikrisen.
 

Konklusjon

Bruk av uhensiktsmessige legemidler hos eldre er omfattende. Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang inkludert bruk av validerte screeningverktøy for å avdekke LRP, var nyttige verktøy og dannet grunnlag for tverrfaglige diskusjoner vedrørende legemiddelrelaterte problemer. At de fleste legemidlene definert som uhensiktsmessige ble startet opp hos fastlegen, tyder på at tverrfaglige legemiddelgjennomganger kan ha en hensikt også her. Manglende legemiddelinformasjon i epikriser kan gi utfordringer ved overføring til nytt omsorgsnivå og er et problem for pasientsikkerheten. Det er derfor et behov for økt fokus på samstemming av legemiddellister ved overføring mellom de ulike omsorgsnivå.
 

Referanser

  1. Berg C (red.), Reseptregisteret 2013–2017 [The Norwegian Prescription Database 2013–2017] Legemiddelstatistikk 2018:2, Oslo, Norge: Folkehelseinstituttet, 2018.
  2. Norsk legemiddelhåndbok. http://legehandboka.no/alders-og-sykehjemsmedisin/generelt/legemiddelbehandling/start-og-stopp-versjon-2-45570.html (Lest november 2020).
  3. Granås AG, Ruths S, Ranhoff AH et al. Norsk oversettelse av forskrivningsverktøyet STOPPFrail. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2017; 10: 25–7.
  4. Ruths S, Viktil KK, Blix HS. Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3073–6.
  5. I trygge hender 24-7 [nettdokument]. Oslo: pasientsikkerhetsprogrammet.no. www.itryggehender24-7.no/om-oss/innsatsomrader/samstemming-av-legemiddellister/_/attachment/inline/33b5eb0c-4f62-4d42-862f-b9f95f09423c:12bcc5de3b8e1ff2e4bdb9937951300d8d6f35cc/tiltakspakke-for-samstemming-av-legemiddellister.pdf (Lest november 2020).


(Publisert i NFT nr. 3/2023 side 28)