Tekst: Unni Hjelmaas, adm.dir. i Roche Norge AS og leder av Legemiddelindustriforeningens etikkgruppe

 Linn Brændhaugen
Unni Hjelmaas.
Foto: Linn Brændhaugen

Kritiske spørsmål stilles i forbindelse med markedsføring og salg, klinisk forskning og presentasjon av forskningsresultater. Og, som sagt, ved samhandlingen mellom industri og helsepersonell. På mange måter er det en markant forskjell i hvordan vi ser på oss selv – som viktige bidragsytere til bedring av folkehelsen og til etterutdanning og opplæring av helsepersonell – og hvordan omverdenen oppfatter oss.

Regelstyrt
Det er ikke mange globale industrier som er så sterkt regelstyrt som legemiddelindustrien. Nasjonalt har vi detaljerte lovverk for utvikling, markedsføring og salg av legemidler. Dette overvåkes av Statens legemiddelverk. I tillegg har Legemiddelindustriforeningen (LMI), i samarbeid med Legeforeningen, opprettet Rådet for legemiddelinformasjon som skal påse at industriens markedsføring holder seg til det som er av regler og forskrifter. Rådet er et selvjustisorgan.

LMI har også detaljerte samhandlingsavtaler med Legeforeningen, Norges Farmaceutiske Forening, de regionale helseforetakene, Norsk Sykepleierforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. De 46 legemiddelfirmaene som er medlemmer av LMI er forpliktet til å følge bestemmelsene i disse avtalene.

For to år siden etablerte LMI en etikkgruppe. Det ble gjort fordi vi ser at etikk er mer enn å følge regler og forskrifter til punkt og prikke. På mange måter starter etikken der reglene slutter. Etikken endrer seg dessuten stadig i takt med samfunnet. Mye som før var akseptabelt, er i dag totalt uakseptabelt. Dette leser vi om i avisene til daglig, og det gjelder alle bransjer. Derfor må økt etisk bevissthet og dømmekraft trenes opp.

Økt etisk bevissthet
Etikkgruppens mandat var å skape engasjement og motivasjon for bransjens videre læring om etikk. Noe av det første som ble gjort var en kartleggingsundersøkelse for å finne ut hvor legemiddelindustriens ansatte selv befinner seg i det «etiske landskapet». Undersøkelsen omfattet 600 ansatte i LMIs medlemsfirmaer. Svarprosenten var 64 prosent – noe som kan betegnes som over gjennomsnittet for denne typen undersøkelser.

Undersøkelsen, som ble gjennomført i fjor, viste at vi i legemiddelindustrien må starte med oss selv og våre viktigste samarbeidspartnere. På spørsmål om hvem industriansatte ser på som den største trusselen mot ryddig og etisk riktig samhandling i helsetjenesten, svarte omtrent like mange «legemiddelindustrien», som «legene».

Hvordan trene opp etisk tenkning og refleksjon utover bare å se på regler og eventuelle «smutthull»? Etikkgruppen fant at etisk refleksjon bygger på verdier og holdninger. Og disse utvikles blant annet gjennom å jobbe med eksempel-saker. Derfor har gruppen i høst arbeidet mye med en eksempelsak-samling der eksemplene er hentet fra medlemsbedriftenes egen hverdag. Denne eksempel-samlingen med forslag til løsninger ble lagt frem på et internt etikkseminar for industriansatte i november 2006.

Målet er at disse eksemplene skal diskuteres i medlemsbedriftene forå øke bevisstheten rundt våre daglige handlinger, samt øve opp evnen til å se oss selv utenfra.

Ledernivå
Mange vil hevde at legemiddelindustrien selv er skyld i hvordan omverdenen oppfatter våre handlinger og holdninger. Det kan godt være riktig. Og det krever en god del både av oss selv og de vi samhandler med, å endre på dette. Men det er helt nødvendig.

Vårt mål er at ansatte i legemiddelindustrien skal gå fra regelsyn – hva er lov eller ikke lov – til helhetssyn: Hva er akseptabelt (i egne og andres øyne) og hva er ikke. Etikkarbeidet må forankres på ledernivå, men det kan ikke stanse der. Målet for legemiddelindustriens etikkarbeid er reflekterte ansatte med helhetsperspektiv og høy grad av etisk refleksjon og bevissthet.

(Publisert i NFT nr. 1/2007 side 17.)